Det hele startet i 2005
Arnt Tilset overtok hjemgården i 2005. Det var da 20 ammekyr (charolais selvsagt), kvigeoppdrett og framfôring av okser på gården, og de var med i en mjølkesamdrift. Fjøset var fra 1969, men ble ombygd i 1993 med 28 båsplasser og 8 binger. Med en målsetting om 100 kalvinger i året, ble dette en "liten" utfordring…., men 50 kalvinger gikk! Også 70 kalvinger gikk, men det var mye arbeid, mye strø, mye logistikk og mye bruk av uteområdene i nærheten av fjøset for å få dette til å fungere. Så kom veiskillet: gulvet i fjøset falt ned. Hva nå? Skulle Arnt fortsette med ammeku og bygge nytt fjøs, eller var dette slutten på ammekukapitelet? Det gikk som det måtte gå; det måtte bli et nytt ammekufjøs! Og 1.desember 2017 stod det nye ammekufjøset ferdig, men allerede nå, året etterpå er fjøset for lite.
Planlegging og bygging av nytt ammekufjøs
I planleggingsfasen var Arnt rimelig klar på at han var gårdbruker og ikke byggherre. Derfor bestilt han nøkkelferdig fjøs. "Å bygge fjøs går utover gårdsdriften, og det var ikke et alternativ. Og spesielt ikke i en fase der en holder på å bygge opp besetningen med 350 dyr. " Egeninnsatsen ble kalkulert til å utgjøre ca kr 500 000, samt den bekostningen gårdsdriften ville lidd under (dårlig grovfôr, utsatte kalvinger etc). Derfor var avgjørelsen ganske enkel: et nøkkelferdig fjøs ifra Fjøssystemer. Og det har han ikke angret på i etterkant!
Den totale kostnadsrammen for fjøset var på 8,2 millioner, og inkluderte rivning og fjerning av det gamle fjøset i tillegg. Fjøsbyggingen ble mulig ved hjelp av tilskudd og støtte ifra Innovasjon Norge. I planleggingsprosessen ble både økonomirådgivere hos Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag og rådgivere på regnskapskontoret Arnt bruker, utfordret på driftsplanen. Dette gav noe ulikt resultat, men ved en justering, stemte det bra med sluttresultatet.
Når vi spør Arnt om det noe han ville endret på i det nye fjøset- er svaret kontant: "-Nei." Men så drar han litt på det. "- Det skulle vært spalter i hele fjøset". For å spare litt grunnarbeid i bygningsfasen, så ble det talle i kalvingsbingene. Utenom kalvingssesongen blir dette arealet brukt til ungdyr, og med spalter under tallearealet i kalvingssesongen, ville flistallen fungert svært godt. "- Kalvingslogistikken er enkel " og fungerer som en drøm".
Med stålinnredning med fangfronter, betongspalter, møkkrobot, kukoster og minilasteren til utfôring fungerer logistikken godt i fjøset.
Fokus på avl
Det kan være svært utfordrende å finne den perfekte ammekuen med tanke på holdbarhet, slaktekvalitet, mjølkeproduksjon, kollet, kalvingsvansker mm og dette fikk også Arnt erfare. I løpet av de to første årene han drev, var det mye kalvingsvansker. Men fokus på dette i avlsarbeidet og en porsjon tålmod, så gir det resultater. Nå, ca 10 år senere, er dette redusert til ca åtte-ti problemkalviger (av 105) pr sesong, derav er det kvigene som står for mest trøbbel.
Oksen slippes 17.mai og går med flokken fram til ca 1.september. Dette for å unngå at kalvingsperioden blir for lang, og for å få utnyttet beiteperioden best mulig. Tilgangen på avlsokser er god, om man er ute i god tid. Etter hvert skal halvparten av besetningen insemineres, dette for å få en raskere avlsframgang og få en mer kontrollert kalvingsperiode. Til hjelp i dette arbeidet er det nå installert SmartBow i fjøset, som et av de aller første i landet. Dette er en aktivitetsmåler som via en brikke i øret registrer brunst og kalvinger. En dag før forventet kalving, får Arnt tilsendt en sms om at kunr xx forventes å kalve. SmartBow er utviklet i Østerrike og er et nytt produkt i Norge.
Innkalvingsalderen er 23-24 måneder i besetningen, og kalvingsintervallet er ca 11, 4 måneder ettersom kvigene kalver noe senere ved første kalving. Eldste kua på gården er 14 år, og jada, kalv har hun.
Saken er Biff med formel biff
Både i ammekufjøset og i oksefjøset, fôres det med en kombinasjon av grovfôr fra plansilo og ca 1000 innkjøpte rundballer i året (både gras og halm). Arnt har fast avtale med en leverandør av halm i Trøndelag, noe som fungerer svært godt. Grovfôret høstes til rett tid med tanke på ønsket grovfôrkvalitet, og slåtten går raskt når det er en finsnitter i aksjon ute på jordene. Det må nevnes at Arnt vant den lokale grovfôrkampen for noen år siden der målsettingen var rett grovfôrkvalitet tilpasset produksjonen.
Hele besetningen fôres med Formel Biff: praktisk, enkelt og effektfullt. Oksene fôres med en blanding av 3-7 kg kraftfôr, fri tilgang på førsteslått silo og 4-5 kg brød. Brød er et avfallsprodukt fra et «lokalt» bakeri. Ammekyrne deles inn i ulike grupperinger etter alder: Kviger, førstegangskalver og eldre kyr (flere enn to kalver). Disse grupperingene får fra 0- 2 kg kraftfôr og delvis fri tilgang til en grovfôrmiks bestående av andreslått silo og halm.
Utmarksbeite
Alle ammekuene og kalvene går på utmarksbeite hele sommeren. Førstegangskalver holdes på innmarksbeite, da disse trenger litt bedre beite, og de eldre kyrne slippes på utmarksbeite. Kvigene går også innmarksbeite med en egen «kvigebedekker». I tidligere år så har alle ammekuene gått samlet på utmarksbeite, men i år var det 70 ammekuer på utmarksbeite. Dette ble nok i overkant mange for å holde flokken samlet, så i år delte flokken seg i flere små flokker med 10-11 ammekyr.
Det kan være utfordrende med storfe på utmarksbeite mtp gjerding og hytteiere. Og for å unngå dette så er tipset ifra Arnt "-Informasjon, informasjon og atter informasjon- det kan det aldri bli nok av. Derfor deltok jeg på alle årsmøtene i hytteeierforeningene i det området hvor dyrene beiter, og etter dette stoppet alle politianmeldelser og telefoner med klaging."
For å kunne følge med hvor flokken(e) vandrer, brukes Telespor på noen av dyrene noe som fungerer godt. Men, NoFence står på ønskelisten når den blir godkjent for bruk på storfe.
Slaktekvalitet- lokale produkter
Slaktekvalitet og tilvekst for besetningen:
Tilvekst kalv fra fødsel til avvenning (charolais): ca 1000- 1200 gr/dag
Tilvekst fra avvenning til slakt (ung okse charolais): ca 1400 gr/dag
Slaktealder ungokse: ca 18 måneder
Slaktevekt: Charolais: ca 420 kg NRF: ca 300 kg
Slaktekvalitet: R+ og U
Fettrekk: svært lite evt noe på NRF
Er man innom Coop Mega Oppdal, og titter ned i ferskvaredisken, så kan du bl.a. finne biff ifra Tilset Charolais. Men, fremdeles er det en del å gå på mtp videreforedling og videreutvikle produkter, så dette skal det arbeides mer med i tiden fremover.
Husdyrgjødsel og kloakkslam
Med en stor flokk med ammekyr og framfôring av okser, så blir det store mengder husdyrgjødsel gjennom året. Arnt prøvde seg fram med overflatespredning på enga, men det var for han avlingsreduserende. Utfordringen er at husdyrgjødsla har for høy tørrstoffprosent (blir for tykk), og blir liggende igjen oppå enga etter spredning. Dette er svært uheldig mtp grovfôrkvaliteten, så løsningen ble å pløye ned husdyrgjødsla.
I tillegg til husdyrgjødsel, brukes det noe slam på enkelte gjenlegg. Slammet er et avfallsprodukt fra kommunen, kloakkkompost. Etter fire år med erfaring med bruken av slam, så mener Arnt "- effekten er god og gir gode avlinger. En av utfordringene er at slammet inneholder mye flis, noe som binder nitrogen så ekstra nitrogengjødsel må tilføres, og det lukter bokstavelig talt: dritt."
Kloakkslam: Før man kan tilføre kloakkslam på et areal, skal det foreligge jordprøver der det er analysert for innholdet av tungmetaller og arealet skal godkjennes av den enkelte kommune. Det er ikke tillatt brukt på jord som brukes til matproduksjon (grønnsaks- og potetproduksjon).
Hobby
I tillegg til Charolais og NRF-oksene er det tre nyinnkjøpte og drektige kyr av rasen Highland Cattle på Kvam."-hobbyen" som Arnt kaller det. ”De er så gærtøffe med langt hår og lange horn”. Han har ikke så store forventninger om det helt store overskuddet på disse, og har satt de på ”kjærestekontoen”, da dette egentlig er kjæresten, Pia, sitt prosjekt. De skal brukes til rydding av beitene til Charolaisen, Målet er å ha en flokk på ca 30 stk" . En ting er sikkert, hos Tilset Charolais kjeder man seg ikke med det første!
Gårdsfakta for Kvam:
