Det er lurt å bruke tiden nå før våren på å gjøre seg noen tanker om hva strategien for årets vekstsesong skal være. Noen punkter å merke seg her er:
- Er gjødslingsplana klar?
- Var det noe som fungerte bra/dårlig i fjor som man bør tenke på i år?
- Er det stykker som er gamle som trenger fornying?
- På skifter som skal vendes, -er pH-en på et gunstig nivå, eller skal jeg kalke?
- Hvilke skifter skal beites, kanskje noen gamle skifter kan prioriteres til beite?
- Kanskje må noe reparasjonssås
- Er det noen nye frøblandinger jeg skal prøve?
Det første man skal gjøre når det gjelder kalk er å sjekke jordprøvene sine og bestille kalk der det er for surt sånn at pH blir optimal. Når man snur jorda, kan man nytte en større mengde kalk for å få rask heving av pH. Overstiger man mer enn 700 kg pr/daa kan det lønne seg å dele mengden i to. Da kan halvparten tilføres før pløying og resten i samarbeid med slådding/harving, det er da kalken blir godt blandet inn i plogjiktetet. Er det lav pH er det ekstra viktig å få hevet den fort, da kan det lønne seg å bruke kalk som er finmalt. Den løser seg raskt opp å gir en rask heving av pH. Er Mg-Al tallet lavt burde man bruke dolomittkalk, den inneholder både magnesium og kalium.
Som en god kollega sa en gang så går det 100 kg kalk for å heve pH med 0,1 ening.
God kalktilstand i jorda er veldig viktig, det er viktig både for rot utviklingen og for å gjøre gjødsla lett oppladbar for plantene. Ved lav pH vil planten fort går ut og de mindre verdifulle planter tar over. Dette ender også med at avlingene blir mindre og av dårlig kvalitet.
Vedlikeholdskalking kan også være like viktig. Vedlikeholdskalking er når man med jamne mellomrom kalker for å holde pH på ønsket nivå. Senkingen av pH kommer av gjødsel, mineralgjødsel, mikrobebakterier i jorda, opptak av kalsium og magnesium i plantene, luftforurensing etc.
Der jorda har naturlig høgt kalsiuminnhold vil ikke senkingen gå så fort. Til vedlikehaldskalking kan en bruke enn groverekalktype som løyser seg senere opp.
På grasmark bør en ikke bruke mer enn 250-300 kg kalk pr. daa pr spreiing.
Når sesongen er i gang går tiden som regel fort så det er lurt å gjøre seg noen tanker om hva man ønsker å få gjort. Et godt sted å starte er å vite hvor mye fôr du trenger og legge opp en strategi slik at du dekker bestillinga fra fjøset. Lag gode planer når det gjelder slåttetidspunkt og hvilken kvalitet du skal gå for. Er det noen skifter som kan prioriteres til en tidligere slått, og kanskje har du noe eldre eng som kan slås litt senere. Bestilling av gjødsel er viktig å få gjort i god tid, sørg for å være klar med gjødsling når våren kommer og jorda er lagelig, og vær raskt ute med gjødsel etter slåttene. På denne måten vil man sikre god vekst i enga.
Reparasjonssåing kan være aktuelt der ung eng ikke har tett plantedekke. Interessen rundt direktesåing har økt. Direktesåing er med på å redusere erosjonsfare, gjør at det er mindre fare for utvasking av næringsstoffer, det gjør også at det er mest mulig plantedekke til enhver tid som igjen gir gode forhold til meitemark, man sparer også kostander i form av redusert diesel og ikke minst tidsbruk. Her kan bonden både spare tid og penger.
Man sparer tid ved å holde enga liggende lengere som igjen gjør at man får et mindre dieselforbruk.
Skal man direkteså lønner det seg å komme seg tidlig utpå jordet på våren. Da sørger man for god råme i jorda og god jordkontakt for såfrøet. Ei tjukk torv eller tett grasdekket kan gjøre så det er vanskelig å få god jordkontakt. Her burde ikke grastorven være tykkere en 2 cm til 3 cm. Når man skal direkteså for vedlikehold sin del kan det være lurt å så en art som spirer raskt og ikke konkurrer med ugraset, dette kan da være for eksempel raigras og kløver. Kløver vil forsvinne fra enga etter noen år, men sår man etter med kløver underveis i engåra, vil kløverandelen opprettholdes. Med høy kløverandel kan man spare litt på gjødselkjøp. Bra for klima og bra for lommeboka til bonden.
Vedlikholdssåing kan være aktuelt for å forlenge levetiden til enga, men det er ikke alltid reprasjonsåing/vedlikholdsåing er nok. Her kjem alderen på enga og tilstand også inn som et viktig punkt. Skal man fornye enga helt er det klart en fordel med kjemisk brakking i forkant. På ei gammel eng er brakking ekstra viktig i forkant. Vi har sett at gamle enger som ikke er brakket i forkant blir svært dårlig etablert i forhold til de som blir brakket på forhånd.
Husk at det går fort frem til våren og det er mye som kan gjøres mens det enda er snø ute. Er man godt forberedt er man mindre avhengig av flaks når våren kommer. 😊
Oline Stubsjøen
