Temperaturen i Norge har blitt høyere de siste 30-40 årene og videre oppvarming er forventet. IPCC rapporterer i sin tekniske rapport at den globale oppvarmingen på høyere breddegrader medfører økt fare for både skadedyr og sykdom (Shukla et al., 2019). Nedbørmengden er også endret, med et generelt våtere klima, spesielt under høst, vinter og vår (Met.no, 2021)

Høyere temperaturer, mer nedbør og dermed mindre innstråling i løpet av høsten, kan redusere den naturlig vinterakklimatiseringen av planter som er avgjørende for utvikling av maksimal resistens mot angrep av overvintringssopper (Rapacz et al., 2014). Det har i tillegg vært en økende forekomst av soppsykdommer i grasarter den siste tiden (Havstad, 2017).

Snømugg

Snømugg er en vanlig og utbredt overvintringssopp. Størst skade oppstår ved frodig og tett plantebestand under langvarig snødekke på telefri mark. Skadene kan variere fra små ubetydelige flekker til ødeleggelse av store arealer og hele åkre. De mest karakteriske symptomene er dødt gråhvitt sammenfiltret bladverk som ligger flattrykket mot jorda, gjerne med et rosa-skjær etter snøsmelting. Plantene er mer motstandsdyktige mot snømugg når de blir kuldeherdet om høsten før snøen kommer. Varme høster kan derfor føre til økt forekomst av snømugg. Flerårig raigras og raisvingel har liten resistens mot overvintringssopper sammenliknet med arter som engsvingel og timotei.

I gras vil forebyggende tiltak mot snømugg bestå i å redusere mengden plantemateriale om høsten. En tett plantebestand før innvintring gir risiko for skader. Sen høsting, før grasveksten avsluttes og graset herdes, vil kunne redusere vinterskade av snømugg. Snømuggresistens synker ved økende nitrogen gjødsling, mens gjødsling med fosfor og kalium kan gi økt resistens.

Snomugg SJ foto
Snømugg i eng. Foto: Stein Jørgensen

Stor grasknollsopp

Stor grasknollsopp trives best når snøen ligger i minst 6 måneder og gir vanligvis størst overvintringsskade på høyereliggende grasareal. Etter snøsmelting på våren viser angrepet seg som lyse partier av døde planter dekt av et glissent gråhvitt soppmycel. På eller i det angrepne området dannes ovale svarte sklerotier, eller hvilesporer.

Kraftige angrep kan føre til at hele grasbestanden dør. Soppangrep fremmes av dårlig drenering og pakking av gras som skaper fuktig forhold under snøen.

Sorter med resistens er det mest effektive tiltaket mot soppen. Sprøyting om høsten for snøen legger seg kan være nødvendig, men dette bør bergenes til arealer man av erfaring vet er utsatt for angrep. Ellers er jord i god hevd og en ikke for kraftig plantebestand på høsten gode forbyggende tiltak.

Skjermbilde 2025 04 08 kl 10 41 15
Veksten har kommet i gang, men der det er soppangrep tyder det på utgang av graset. Dersom det er mange slike flekker på jordet, bør man vurdere reparasjonssåing. Foto: Knut Hagen

Grastrådkølle

Grastrådkølle er en tredje sopp som kan skade planter, spesielt i områder med mildt og fuktig vinterklima. Det finnes to typer; hvit grastrådkølle og rød grastrådkølle. Begge kan forårsake skader, men hvit grastrådkølle anses som den mest skadelige.

Symptomer er døde, trådsmale blader med et glissent gråhvitt mycel etter snøsmelting. En kan finne soppens hvilekonoller/sklerotier på og i bladene.

Her også er valg av resistente arter og sorter viktig på steder utsatt for angrep. Jord i god hevd og en ikke for kraftig plantebestand er gode forbyggende tiltak.

Ks 100620 graset har bukket under for kvit grastraadkoelle
Grastrådkølle. Foto: Lars Fugleseth