Veiledningsprøvingen som foregår i et samarbeid mellom NIBIO og NLR med forsøksfelt over hele landet, er det eneste systematiske arbeidet som gir grunnlag for slik rådgivning i dag.
Artsblanding i timoteibaserte enger
Rapporten «Avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet» er basert på tre forsøksfelt i Nannestad, Tynset og Lom. Her er hovedkonklusjonene:
• Under normalfuktige vekstforhold på flatbygdene på Østlandet der timoteien presterer godt, er strandsvingel og engsvingel gode medspillere i frøblandinger. Strandsvingel gir spesielt god gjenvekst på ettersommeren. Bladfaks er dårlig alternativ i frøblandinger her, men kan være aktuell for mer langvarig eng på tørkeutsatt jord.
På flomutsatt jord i Nord-Østerdal er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner ut fra ett enkelt forsøksfelt. Det kan se ut som om strandsvingel er en art som med fordel kan benyttes på slik problemjord, men ytterligere forsøk med blandinger der strandsvingel inngår med en høyere frøandel trengs. Vi anbefaler breie frøblandinger med mange arter på slik jord.
Under tørre vekstforhold i Ottadalen trives bladfaks godt i høstesystemer med to årlige slåtter. Vanning flere ganger i sesongen er vanlig i dette området, og timotei greier seg også godt når den får nok vann. Med stor avling per slått og godt tilslag av timotei og bladfaks, vil arter som engsvingel og strandsvingel gjøre mindre av seg i enga. Bladfaks har dårligere energiverdi enn timotei høsta til samme tid, men har bedre varighet i enga og greier seg bedre i tørre perioder.
Bør vi erstatte engsvingel med strandsvingel i frøblandinger?
Dette er hovedspørsmålet i den andre forsøksserien, vurdert ut fra a) hvor raskt strandsvingel etablerer seg (tidsnok/for tidlig), b) hvor varig strandsvingel er, og c) hvor sterkt strandsvingel vil forringe kvaliteten på graset. Her har det vært 15 felt totalt, og fjellbygdene har vært representert med Tinn Austbygd, Sør-Fron, Rendalen, Østre Gausdal og Vågå.
For å få mer energi og protein i fôret må engvekstene takle tidligere og flere slåtter enn før, og på samme tid være varige og gi stor avling. Her kan strandsvingel være en interessant art å ta med, enten i artsrike frøblandinger eller i frøblandinger med flere strandsvingelsorter. Resultatene i denne forsøksserien tilsier at det absolutt er relevant å bytte ut engsvingel med strandsvingel i vanlig nytta timoteibaserte frøblandinger, både på grunn av høgt avlingsnivå og fordi strandsvingel er varig under svært ulike dyrkingsforhold.
Det er Kora og Swaj strandsvingel som er prøvd ut. I toslått-felta var Swaj litt bedre enn Kora med hensyn til tørrstoffavling, og motsatt for treslått-felta. Toslått-felta omfattet blant annet to høytliggende felt (felt 2 på 450 og felt 4 på 720 moh), der timotei og bladfaks gjør det bedre enn strandsvingel. Dette avspeiler lengden på vekstsesongen, og timotei og bladfaks er typiske toslått-gras. Med noe lengre vekstsesong kommer timotei til kort sammenlignet med god gjenvekstevne i strandsvingelsortene. Det er likevel verdt å merke seg at selv på det høyestliggende feltet har strandsvingelsortene, og spesielt Swaj, klart seg overraskende bra og like godt som engsvingel. Bildet er tydeligere for treslått-felta der strandsvingelsortene i reinbestand eller i blanding med timotei gav størst avling.
«Avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet», NIBIO-rapport, Vol. 11, nr. 5, 2025
«Strandsvingel samanlikna med engsvingel, timotei og bladfaks», NIBIO-rapport, Vol. 9, nr. 33, 2023
