Vekstsesongen er ikke like kort i hele landet, så bruk av falskt såbed bør absolutt brukes mer i kampen mot frøugraset i sådde grønnsaker. Både i økologisk og konvensjonell produksjon. Såbedet gjøres klar, og før man sår kulturplantene, er poenget at flest mulig frøugras spirer. Før ugraset har fått varige blad, må ugraset tilintetgjøres ved at et eller anna gruntgående redskap dras over, skraper og berører hele topplaget. Bearbeidinga må være grunn, så færrest mulig nye frø bringes opp i spireposisjon. Rekker du en repetisjon, vil du ta enda flere frøugras, men her må du ta hensyn til veksttida og hvilken kulturplante som dyrkes. Rekker du to gangers behandling, kan du stille redskapet ca. 4 cm første gangen, og 2 cm andre gang. Rekker du bare én gang, er 2 cm best. Innstilling avhenger sjølsagt av hva slags redskap som brukes. Viktig forutsetning for optimal effekt er jamt såbed og god spireråme. Lett vatning og dekking med fiberduk er aktuelt for å lokke fram spiringa når det er tørt.
Egna utstyr kan være så mangt. Langfingerharver som brukes i korn egner seg, men mer spesialutstyr finnes på markedet. Mange hjemmesveisa redskap har også gitt god effekt. Nettrommel, en tjukk ståltråd eller flattjern som skraper over såbedet er noen eksempler.
Ugrasharv
Ei ugrasharv som brukes i korn, kan ta frøugras i et såbed, spesielt når det dyrkes på flattland. Tilstrekkelig med støttehjul på harva gjør at du får god kontroll på arbeidsdjupet også så grunt som 2 cm. Det finnes ugrasharver som er tilpassa grønnsaksdyrking, med ekstra lange og fjærende tinder (ugrasharv kan faktisk brukes i satt løk og flere planta kulturer!). Ugrasharva jobber best når jorda er smuldre tørr, fordi da brytes jorda opp noen cm fra tindene, og hele topplaget forstyrres. Er det fuktig, vil atskillig færre ugras forstyrres eller rives opp. I tillegg vil ugras lettere rote seg igjen. Tindeavstanden bør ikke være mer enn 2,5 cm for at hele øvre jordlag forstyrres, men dette bestemmes av jordarten. Vatne gjerne likevel litt mellom behandlingene for at flere ugras skal spire.
Bedhøvel
Hørte Gård i nedre Buskerud, som produserer blant annet babyleaf og beter, har investert i en bedhøvel. Denne har store gåsefotskjær mellom to nettromler som sørger for at hele øvre jordlag forstyrres. Kulturplantene såes, og det brennes med propan før spiring. De har også prøvd den i noen planta kulturer. Maskina er brukt i to sesonger, og de er godt fornøyde med effekten.
Kjetting
Tidligere drivere på Fokhol gard i Stange kommune, brukte en traktorkjetting som var spent etter en bom/flattjern og som ble dratt av arbeidshestene. Metoden ble brukt i potet, der kjettingen legger seg godt både oppå og nede i fåra, så alt nyspirt ugras blir dratt av. Metoden fungerte også ypperlig på falskt såbed før gulrot og pastinakk. Gulrot og pastinakk ble sådd umiddelbart etter at kjettingen ble dratt, og brent rett før spiring. Det reduserte sterkt på ugraset, og det ble brukt mindre tid på luking.
Siloplast
Småskala grønnsakdyrker og NLR-ansatt, Hans Gaffke, anbefaler andre småskalaprodusenter å bruke siloplast eller anna lystett materiale i kampen med frøugras. Plasten legges på ei ferdig opparbedeidet seng ca. 3 uker før planlagt såing. Ved bruk av siloplast bør svartsiden ligge opp. Her vil mange ugrasfrø spire raskt pga. varmen og fuktigheten som ikke fordamper, men dør i mangel på lys. Det er svært viktig at kveka og anna rotugras er eliminert på forhånd (rotugraset kan også bekjempes ved at siloplast ligger på feltet sesongen før). Man kan vurdere å gjøre en ny grunn bearbeiding av jorda, før såing, og legge på plasten igjen. Da bør den kvite siden av siloplasten ligge opp. Gulrot og pastinakk spirer tregt, så her er det gode muligheter for å ta mye frøugras. Det er viktig at du tar av plasten rett før kulturplanta spirer, så følg godt med! Sådde korsblomstra arter spirer veldig raskt, så da må man passe enda mer på.
Forsøk og prøvinger
Nibio Apelsvoll på Toten, utførte forsøk med falskt såbed i gulrot 2017-18, og i kålrot 2019-20. Her ble det brukt vanlig langerfingerharv – som brukes i korn – på to ruter, samt et flattjern som ble sveisa på ei trollramme («minislodd») under en midtmontert radrensertraktor. På ene ruta med ugrasharv ble det lagt fiberduk, for å lokke flere ugras til spiring. Resultatet viste at det ble brukt mindre tid til luking der falskt såbed ble brukt, i forhold til tidsbruken i kontrolleddet. Det var ikke sikker forskjell mellom de ulike behandlingene – hvilket betyr at redskapene fungerte like bra.
NLR i Innlandet har ved flere anledninger anlagt «forsøksfelt» med falskt såbed. Feltet i 2019 ble anlagt på bæresvak jord, hvilket ikke fungerte! Med midler fra Statsforvalteren i Innlandet i 2024, lyktes vi bra med to felt. Vi lagde ei «forsøksmaskin» av kjetting modellen som beskrevet over, og anla et felt i stikkløk og et i økogulrot.
Stikkløk er enkel å luke, da den er sådd svært tett, og plantene står oppreist. Her sammenligna vi mekanisk og termisk falskt såbed med ulike sprøyteregimer, nemlig 4 ulike kombinasjoner av 7 forskjellige ugrasmidler. Ruter uten behandling ble raskt overgrodd med ugras. Rutene med falskt såbed ble sådd 6 dager etter øvrige ruter, og vi brant med propangass 5 dager senere. Det ble luka 4 ganger. Ved gradering av ugraset ca. en mnd etter såing, var det små forskjeller mellom ruter med falskt såbed og kjemisk ugrasregulering. Salgbar avling ble bedre i ruter med falskt/termisk såbed enn dagens vanligste sprøyterutine, men litt lågere enn de nyere kjemiske regimene (leddet med Gallery er for øvrig ikke tillatt i praksis).
I feltet med økogulrot, la vi inn flere behandlinger, som forklart i billedtekst. Alle rutene ble brent før spiring. Utsatt såing gir ofte utsatt høsting, så metoden må tilpasses kultur og leveranse. Legges duk/nett på vil denne forsinkelsen lett tas igjen (bare husk at ugras også vokser raskt under duk). I dette feltet ble det minst ugras og best avling ved en gangs behandling. Det ble litt mindre avling i rutene med to behandlinger, noe som sannsynligvis skyldes utsatt såtid. Hadde vi høsta noen dager senere, ville avlingene sannsynligvis blitt de samme. Vi målte ikke tidsbruk med luking, men forsøka fra Apelsvoll viser betydelig mindre tid til luking når falskt såbed er brukt.
Sluttsats
Sjølsagt skal man ikke trekke bastante konklusjoner ut fra to prøvefelt i et såpass spesielt år som 2024, men resultatet bekrefter tidligere erfaringer og forsøk. Falskt såbed bør derfor brukes mer i sådde grønnsakskulturer, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Plutselig en dag er det ikke tilgang på ugrasmidler, og alternativer må brukes. Ugras som blir knekt tidlig gir liten konkurranse på kulturplanta, samt sparte lukekostnader. Falskt såbed må følges opp med radrensing. Dette kan være utfordrende i fuktige somre. Litt flåsete kan man kanskje si: dyktige produsenter har oftere flaks. Vi vet om flere grønnsaksdyrkere som greier å være på rett sted til rett tid – uansett vær.
