Kompostering og bruk av flaumskada fôr, flis- og halmtalle, biokol og tilpassing til ny gjødselforskrift

Program

• Regelverk ved bruk av husdyrgjødsel og tilskotsordningar til eigenprodusert kompost, v/ landbrukskontor/statsforvalter
• Betre handtering og bruk bruk av eigenprodusert kompost, tørrgjødsel og talle i grasproduksjon,
  • Korleis lukkast med komposteringsprosessen med ulikt organisk materiale
  • Kva skal til for å gjere talle/kompost om til noko som kan brukast til å spreie oppå eng eller i openåker
  • «Gras øydelagt av flaum som ressurs, ikkje spesialavfall» v/ Norsk landbruksrådgiving
• Biokol som klimakvote v/opplandske biokull
• Demo av kompostvender v/Berg Rønningen

Arrangementet er støtta av: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Informasjon knyttet til fagmøtet

Tilskot til eigenprodusert kompost

Bruk av egenprodusert kompost Kompost bidrar til å skape et gunstigere forhold mellom bakterier og sopp, øker aktiviteten og diversiteten av jordlevende organismer. Tilskuddet skal stimulere til bruk av kompost fordi det er et svært godt jordforbedringsmateriale. Talle som ikke har vært gjennom en komposteringsprosess er ikke tilskuddsberettiget

Satsen er i år 350 kr/daa.

Les meir på veileder-rmp-2024---rev-25032024.pdf (statsforvalteren.no)

Flis og halmtalle- ein ressurs- Ikkje spesialavfall

Store mengder husdyrtalle og flom skadd fôr kan bli mye bedre brukt ved at den bearbeides på en eller annen måte slik at den blir mer spredbar og kan brukes oppå eng i stedet for å dumpes i små åpenåkerareal. «Gras ødelagt av flom er en ressurs, ikke spesialavfall». : håndtering av flomskadd grovfôr, bedre bruk av tørrgjødsel og talle i grasproduksjon, Hvordan lykkes med selve komposteringsprosessen av ulikt organisk materiale, få forståelse for kompostering og hva som skal til for å gjøre massene om til noe som kan brukes til å spre oppå eng eller i åpenåker, hvordan legge det opp praktisk osv.

Les meir Gjødseløkonomisk godt grep - prøv… | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Biokol som klimakvote?

Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord og som jordforbedringsmiddel. Biokull blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Det betyr i praksis at hvis man lager biokull og pløyer det ned i jorda, kan det bli liggende der i flere hundre år. Det er beregnet at biokull kan være i stand til å motvirke karbonutslipp til atmosfæren med 0,7 Gigatonn CO2-ekvivalenter per år globalt.

Fra tidligere studier i Norge og internasjonalt kan man forvente følgende fordeler ved bruk av biokull blandet inn i åkerjord:

• økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper
• økt biomasseproduksjon (ca. 5-10 prosent)
• økt karboninnhold i jorda
• en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
• redusert utslipp av klimagassen N2O (lystgass) fra jord
• bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost

Biokull har også vist seg til å være en bra del-erstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kunne spille en viktig rolle sammen med kompost og bark som materialer som på sikt kan erstatte ikke-fornybar torvforbruk i Norge.

Les meir på Biokull - Nibio

Demokøyring og bruk av komostvender

Om du legger tallen og gardsavfallet i ranke og ikke i haug, har du allerede foredla møkka di betraktelig. Deler du opp skjemte rundballer og fordeler denne i ranken, får du resirkulert næringsstoffene på garden bedre.

Om du vender ranken en gang er det bedre enn ingen ganger. Med flere råvarer, og flere vendinger blir det enda bedre.

I en haug vil ugrasfrø og snyltere bli drept i midten, men ikke i ytterkantene som ikke oppnår tilstrekkelig varme. Ved lufting/snuing av ranken kan man oppnå varmgang i større deler, og dermed vil flere ugrasfrø og andre uhumskheter bli tilintetgjort.

Det kommer mange spørsmål om å bruke både talle og kompost på eng. Det er nok bedre å bruke kompost på eng enn fersk talle med tanke på sjukdomsorgansimer, spredeegenskaper fare for sporer i mjølk, eller listeria hjå sau.

Les meir på prodinfo (bergronningen.no)