Knivbjelkeslåmaskiner har vært brukt siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Dobbelknivslåmaskina har til forskjell fra den mer vanlige fingerbjelkeslåmaskina to knivstenger, en over- og en underkniv, som går mot hverandre med motsatt bevegelsesretning. Dette er ei maskin som har bedre balanse i bjelken og knivstengene kan gå fortere.
Dobbelknivslåmaskinene har rykte på seg for å være «alpemaskiner». Kan den også være aktuell under norske forhold, enten terrenget er flatt eller bratt og enten det skal høstes gras, kløver eller helgrøde? Og ikke minst, er den virkelig så drivstoffgjerrig som reklamen hevder? Dette ønska Norsk Landbruksrådgiving å finne ut av.
Drivstofforbruket mer enn halvert
Under uttesting av dobbelknivslåmaskinen brukte vi ei trepunktsmontert 2,8 meter Seco Duplex levert av Lauvrud Maskin. Drivstoffmålinger blei gjennomført i andreslåtter på Kvithamar i Stjørdal og på Skjetlein videregående skole i Trondheim i 2021. På Kvithamar var sammenligningsgrunnlaget ei tre meter bred Kuhn FC313 med crimper, og begge slåmaskinene ble dratt av samme traktor. På Skjetlein var sammenligningsgrunnlaget ei Kongskilde SB2805 uten stengelbehandler. Begge traktorene i testen hadde avlesningsutstyr for drivstofforbruk.
Drivstofforbruket var om lag en tredel ved bruk av dobbelknivslåmaskin sammenligna med skiveslåmaskin med stengelbehandling (Kvithamar). Også sammenligna med skiveslåmaskin uten stengelbehandling ble drivstofforbruket mer enn halvert. Målingene av drivstofforbruket ved tomgangskjøring gir en tydelig pekepinn om at vektforskjellen mellom dobbelknivslåmaskina og skiveslåmaskinene er en vesentlig faktor i drivstoffregnskapet.
Kan drives med liten og lett traktor
Vi prøvde også dobbelknivslåmaskina med bruk av to små og lettere traktorer - en Massey Ferguson 165 og en Massey Ferguson 1740. Begge traktorer håndterte den sidemonterte slåmaskina med kjørehastigheter opp mot 12 km/t uten problemer. Fra Sverige er vi kjent med at det kjøres butterflyvarianter av dobbelknivslåmaskina med bruk av traktor i samme størrelse. Arealene der våre tester blei gjennomført er relativt flate. En gardbruker i Stjørdal som prøvde dobbelknivslåmaskina i mer hellende terreng, valgte å holde noe lavere hastighet (<10 km/t). Hans erfaring var at drivstofforbruket økte og at maskina hadde lettere for å jukse dersom han kjørte fortere.
Lavt effektbehov og lettere utstyr bidrar til reduserte klimagassutslipp
Reduksjonen i drivstofforbruk som ble målt i testene på Kvithamar og Skjetlein tilsvarer en reduksjon på 0,3 prosent av utslippene fra sektoren «Annen transport» i det nasjonale klimaregnskapet. Det er under forutsetning at all grasslått i hele landet utføres med dobbelknivslåmaskin. Det kan virke lite, men det kan være et lite bidrag fra landbruket i klimaregnskapet. Dessuten vil lystgassutslipp som følge av jordpakking kunne reduseres med bruk av lettere utstyr. Dermed blir totalregnskapet ytterligere forbedret.
Fossilfri grashøsting?
Med den lave vekta og effektbehovet er dobbelknivslåmaskina også svært interessant i kombinasjon med elektriske redskapsbærere eller framtidsredskaper som landbruksroboten fra AutoAgri.
Vi kjørte ei enkel prøving med denne roboten og dobbelknivslåmaskina. Energiforbruket på kraftuttaket til roboten ble målt til bare 2,2 kW. Kraftuttaket er elektrisk drevet og gir ei nøyaktig måling. Omregnet til effektbehov per meter blir det 0,75 kW (2,5 hk).
Kjørefarten var lav (8 km/t) og avlinga nokså liten i testen, og vi antar at energiforbruket øker noe med høyere kjørehastighet og større grasmengde. Testresultatet harmonerer derfor godt med det produsenten av Seco Duplex maskina oppgir som effektbehov (2,5 hk eller 1,9 kW/h).
Andre erfaringer
Det er blitt hevdet at dobbelknivslåmaskinen gir raskere gjenvekst av graset. Vi kunne ikke påvise en slik effekt i vår undersøkelse. Vi fant heller ikke at gras slått med dobbelknivslåmaskin hadde lenger opptørkingstid enn gras slått med skiveslåmaskin med stengelbehandling. Dette støtter opp under andre studier som har vist at breispreiingsutstyr gir vel så rask opptørking som tørking i streng etter stengelbehandling.
Stubbehøyden på dobbelknivslåmaskina var 5,5 cm, som er maksimale høyde med standard slepesko. Både vi og gårdbrukere som har prøvd maskina på egen gård mener at dette er for lavt. Du kan imidlertid bytte ut standardskoen med en som gir mulighet til å øke stubbehøyden til 20 cm. Det vil både redusere risikoen for at kniven kommer i kontakt med jord og stein, og gi raskere gjenvekst.
Det er også blitt hevdet at dobbelknivslåmaskina har problemer med legdegras, store grasavlinger og enkelte plantebestand. Vi hadde ingen slike erfaringer under våre tester som både ble gjennomført i rein graseng (raigras), blandingseng med varierende mengde kløver og i heilgrøde med åkerbønne og vårhvete. Ved kjøring i legde og tidligere slått gras saget dobbelknivslåmaskina seg gjennom graset uten blokkering av slåttebjelken. Det er imidlertid viktig at knivene er skarpe for å oppnå reint og godt kutt av graset.
Aktuell for norske forhold
Dobbelknivslåmaskina har alt i alt håndtert de utfordringene vi har gitt den i testene under varierende norske forhold godt. Vi mener derfor den kan være et aktuelt alternativ til skiveslåmaskiner. Den har lavere drivstofforbruk og krever en mindre traktor. Prismessig kommer den ut omtrent likt med en sidemontert skiveslåmaskin uten stengelbehandlingsutstyr. Flaskehalsen kan være innhøstingskapasiteten ettersom toppfarten er lavere enn for skiveslåmaskiner. Maskina er trolig også noe mer krevende å vedlikeholde sammenligna med skiveslåmaskiner, og de fleste som har brukt dobbelknivslåmaskin i praksis har investert i slipejigg. Testene og utprøvingene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet.
Øverste bilde: Dobbelknivslåmaskina i bruk breispredning. Foto Truls O. T. Hansen
Truls Olve Terjesønn Hansen
Atle Haugnes
