Når vi planlegger gjødslinga bør vi i tillegg til potetsort ta hensyn til forventa avling, jordart og jordanalyser, eventuell forgrøde og normal ut-/ nedvasking på grunn av nedbør og vanning. Vi setter deretter opp en strategi for tildeling av gjødsla slik at potetene kan nyttiggjøre seg gjødsla best mulig, og legge til rette for at det blir minst mulig utvasking. Når sesongen er der må vi oftest gjøre justeringer fordi nedbøren og/eller avlingsmengden ikke ble som forventet. Det kan være vanskelig å treffe på riktig gjødsling. Resultatet kan bli enten for små knoller fordi riset går tom for næring og dør for tidlig, eller ris som gror inn i vinteren fordi planten har fått for mye næring. Dette gir igjen problem med lavt tørrstoff i knollene og dårlig skallkvalitet.

Nitrogen (N) er det viktigste næringsstoffet til potet. I mineralgjødsla finnes N som nitrat og/eller ammonium, og særlig nitrat er veldig utsatt for utvasking. N-tilførselen bør derfor de fleste steder deles for å begrense utvasking. Minst 60 % av behovet bør likevel gis ved setting siden N-opptaket går fort når først planten begynner å utvikle seg. Radgjødsling gir generelt bedre utnytting enn breigjødsling. Delgjødsling med N gjøres i perioden fra spiring fram til et par uker etter hypping. Er N-behovet stort bør gjødsla tilføres i flere porsjoner. Nitrat i kalksalpeter gir raskest N-opptak i plantene. Sorter med stor naturlig risvekst bør ikke få for mye nitrogen ved spiring da det erfaringsmessig gir stort ris. Tidlig og stor risvekst kan utsette knolldanninga.

Fosfor (P) beveger seg svært sakte i jorda og må derfor plasseres nær der røttene utvikles for å bli nyttiggjort godt. Fosfor har stor betydning for rotutvikling, knolldanning, knollutvikling og modning. Mengde avpasses etter jordprøver for P-Al og forventa avling. Alt tilføres om våren fortrinnsvis som radgjødsling. En del P kan med fordel gis som egen startgjødsling sammen med settepotetene, men hovedmengden må gis litt under og til siden for settepotetene. P er viktig til potet, og noe bør alltid gis, selv ved høyt P-innhold i jorda. Dette gjelder spesielt på kald jord. Delgjødsling med P gir liten effekt om den ikke hyppes inn i drillen.

Potet trenger mye kalium (K), og mengde avpasses primært etter jordart og forventa avling. Har du nye jordanalyser for K-Al kan disse brukes, men innholdet av lettløselig K i jorda endrer seg fort. K-behovet er lavest på leirjord og høyest på sandjord. K vaskes lett ut av jorda og bør delgjødsles. Minst 75 % av total mengde K bør gis om våren. Delgjødsling med K gis ved hypping. Kaliumsulfat er å foretrekke fremfor kaliumklorid siden sistnevnte reduserer tørrstoffet i knollene. Unngå for høy konsentrasjon/ overdosering av K i jorda da dette vil hemme tilgangen på magnesium og kalsium.

Andre viktige næringsstoffer en må tenke på til potet er spesielt kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Sandjord har ofte lave reserver av både Ca og Mg. Ved dyrking av sorter som er svake mot rust anbefales ekstra Ca. Ca bør plasseres i drillen/ hyppes inn for å gi god tilgang til de nye knollene siden Ca bare tas opp gjennom finrøtter på stoloner og nye knoller. Ved lave Mg-Al verdier er det aktuelt å gjødsle med Mg før setting, f.eks med Patentkali eller Polysulfat Bladgjødsling med Mg i juli er ofte avlingsøkende nesten uavhengig av jordanalysetall.

For å vurder næringstilgangen i sesongen kan det være lurt å ta ut planteprøver og/eller analysere nitratinnholdet i bladstilkene. Rådgivingstjenesten er behjelpelig med dette.

Nitrogenbehov til utvalgte sorter ved forventet avling 3 tonn/daa

Sort

Fakse

Folva

Peik

Asterix

Lady Claire

Innovator

Kg N/daa

9

10

11

12

14

14

Ved forventet avling over 3 tonn legges til 2 kg N pr tonn.