Oppsummering
Et pent skall skal være uten flassing, skader og sjukdommer, og helst også glatt og blankt. Blant dyrkingsfaktorene som påvirker skallkvalitet, som jord, klima, dyrkingsteknikk og lagring, - er veksttid en faktor med relativt stor betydning.
Resultatene fra prosjektet viste betydelig lavere avlingsnivå og tørrstoffinnhold for potetene med kortest veksttid. For Mandel var god modenhet oftest positivt for utseendet. For Asterix bidro kortere veksttid til mindre krakelering og sølvskurv og penere rødfarge, men økte samtidig risikoen for flassing. Effekten av lang nedsviingstid varierte mellom år og behandlinger.
Forsøk med modning og skallkvalitet
God avmodning er viktig for å unngå flassing/avskalling og andre kvalitetsproblemer ved videre lagring og omsetning. Samtidig kan god modning være negativt for andre skallegenskaper, som skurv og blankhet.
I denne artikkelen presenteres kort noen resultater fra undersøkelser om betydningen av veksttid og vekstavslutningsstrategi for modning og skallkvalitet. Feltene ble gjennomført i sortene Asterix og Mandel, med felt på lettleire i tre år (2013-2015).
Dyrkingsfaktorene var:
- 3 ulike settestrategier; forvarming + normal setting, kaldlagret + normal setting, kaldlagret + utsatt setting. Normal setting var 14.-15. mai alle år. Utsatt setting var 5. juni i 2013+2015 og 28. mai i 2014.
- 2 høstestrategier; risdreping med Reglone hhv. 8 og 21 dager før høsting. Høstet 12.9 i 2013, 15.9 i 2014 og 30.9 i 2015. Vekstavslutning med Spotlight to og tre uker før høsting ble også undersøkt.
De høstede potetene ble veid og sortert og det ble målt tørrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 knoller etter ca. 3 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet).
Resultater
Det var store variasjoner i avlingsmengde og utseende mellom behandlinger, sorter og år.
Kort veksttid gir dårligere avling og styggere Mandel
Potetene med sen setting kombinert med tidlig vekstavslutning ga 40-50% lavere avling og mer enn 3% lavere tørrstoff enn «normal» settetid og nedsviingsstrategi. Kort veksttid var også uheldig for utseende av Mandel, og det var de forvarmede Mandel-potetene som ble bedømt som penest. Trolig skyldes dette at god knollutvikling er ekstra viktig for god form og farge i Mandel. Forvarming hadde ingen sikker effekt på avlingsmengden i Mandel.
Mindre krakelering og mindre sølvskurv i noe umoden Asterix
For Asterix var det betydelig variasjon i resultatene mellom år. Det var likevel minst krakelert overflate og minst sølvskurv på de minst modne potetene, dvs. etter utsatt setting og/eller lang nedsviingstid. Umoden Asterix hadde oftest også noe mørkere rød farge. Forvarming ga en svak effekt på mengde salgbar avling i Asterix, men økte i noen tilfeller mengden sølvskurv. Forekomsten av vorteskurv økte ofte når potetene fikk fortsette veksten fram til 8 dager før høsting.
Mindre flassing med lengre nedsviing
Det var relativt liten forskjell i skallfasthet mellom poteter som ble vekstavsluttet 8 og 21 dager før høsting. Unntaket var de minst modne (sent satte) potetene, der potetene flasset betydelig mindre med nedsviing 21 dager før høsting enn med 13 dager lenger veksttid og 8 dager nedsviingstid. Det var ubetydelig effekt av forvarming på skallfasthet.
Lang nedsviingstid ga penest poteter for begge sorter i 2013-14, mens det var motsatt 2015, blant annet på grunn av større problemer med sølvskurv dette året.
For tabeller med resultater fra disse forsøkene vises det til Jord- og Plantekultur 2017 (Molteberg 2017).
Les mer om resultatene
Spotlight og Reglone
I samme forsøksserie sammenlignet vi også effekten på skallkvalitet av Spotlight og Reglone. Leddene med setting til normaltid (lagret ved 4° til medio mai) ble sprøytet med både Reglone (8 og 21 dager før høsting) og Spotlight (21 dager alle år og 14 dager 2014-2015). Det var ingen sikre forskjeller i utseende (skurv, krakelering, flassing, blankhet mm) mellom de to svimidlene.
Om prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter
I Prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» ble det undersøkt betydningen av faktorene dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi på utseende av poteter. Hovedresultatene er publisert i ulike artikler på www.potet.no.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for Jordbruk og Matindustri, i tillegg til et spleiselag mellom store deler av potetbransjen; Gartnerhallen, BamaGruppen, Totenpoteter, Produsentpakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, Orkla Confectionary & Snacks, Fjordland/Fjordkjøkken, Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge, Bayer Crop Science, Syngenta Crop Protection, Tomra Sorting og Nordgrønt. Forskningspartnere har vært NIBIO, NLR og Nofima. I forbindelse med disse forsøkene rettes en særlig takk til de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving for utføring av feltforsøk, og til Per Møllerhagen, Robert Nybråten og Mads Tore Rødningsby på Apelsvoll for arbeid med felt og analyser.
