Vanningsmetoder i potet

Hvor mye vann man bør tilføre er avhengig av blant annet hvilken sort man dyrker, hva slags jordtype man dyrker på og dens evne til å holde på vann, og det lokale klimaet.

Når man snakker om vanning er feltkapasitet er begrep man bør gjøre seg kjent med. Feltkapasitet (FK) er kort fortalt den mengden med vann som jorda klarer å holde på etter at overskuddsvannet har blitt drenert gjennom jorda. Jorda er da mettet med vann. Hvor stor FK jorda har er avhengig av jordtype. Sandholdig jord vil dreneres rask og vil ha lav FK, mens jordarter som inneholder mer leire og silt vil ha høyere FK, altså større evne til å holde på vann.

Det er ved knolldannelse at behovet for vanning øker. Dersom potetplanten ikke har tilgang på god jordfuktighet kan antall knoller som dannes reduseres. Dette kan påvirke hvor stor avling man sitter igjen med ved innhøsting. Derfor bør man passe på at det er god jordfuktighet fra knolldanningen og under knolltilveksten. Man kan under «normale» forhold øke potetavlingen fra 10-35 % med vanning. God jordfuktighet under knolldanningen vil også redusere faren for flatskurv.

Måter jorda får tilført vann på er enten via nedbør eller vanning. Forbruket til planta består av det vannet potetplanta bruker, fordamping fra jord, vann til avrenning og det vannet som dreneres i jorda. Det kan være utfordrende å beregne hvor mye vann en

potetåker trenger. Små nedbørsmengder betyr som regel lite for planten. En potetplante forbruker i snitt ca. 3 mm vann per døgn. Behovet er litt lavere tidligere i sesongen og noe høyere senere i sesongen.

En tommelfingerregel for anbefalt vanningsmengde pr. vanning til ulike jordtyper er:

Vanningsmetode

Ved valg av vanningsmetode er det flere faktorer som spiller inn. Om du har skifter som ligger spredt eller samlet, økonomi, om du har tilgang på naturlig trykk, mulighet for nabosamarbeid mm.

Det er ulike vanningsmetoder som er aktuelle i potetdyrking. Den vanligste og mest kjent for de fleste er nok vanning med vanningsvogn og vanningskanon. Her kan man for eksempel ha et aggregat stående som pumper vann fra en nærliggende vannkilde til vanningsvogna og ut i åkeren.

Noen har også vanningsbom. Dette er et større vanningsanlegg og krever større investeringer enn en tradisjonell vanningsvogn.

Dryppvanning

Dryppvanning har de siste årene blitt aktuelt for flere produsenter. Her tilføres vannet og fordeles gjennom slanger, med små hull i som sørger for en nøyaktig fordeling av vannet. Siden slangene ligger oppå potetfåra gir dryppvanning mulighet for en presis vanning av

potetene. Det at man får en jevnere vanning fører til mer kontrollert tilførsel av både vann og næringsstoffer. I disse slangene kan man nemlig også tilføre gjødsling etter hvert som det er behov. Med en kontrollert mengde tilført vann kan man også redusere faren for avrenning til omgivelsene. Det blir også mindre vannsøl.

Dryppvanning gir 50-70 % lavere vannforbruk i forhold til effekten på plantene, sammenlignet med spredere. Planter får best vekst når det er riktig fordeling av vann, næring og luft i rotsonen. Dryppvanning fortrenger ikke luft fra jorda på samme måte som spredere, dermed gir mindre og riktigere vanning bedre plantevekst.

Produsenter som har prøvd dryppvanning til potet opplever at det blir en jevnere og mer skånsom vanning. I tillegg får man vannet et større areal på kortere tid enn med for eksempel vanningsvogn. En annen fordel med dryppvanning er at det holder bladverket tørt, noe som kan gi mindre risiko for tørråte. Metodene for utlegging av slangene forbedres stadig og det samme med slangematerialet. For ikke å tette hullene i slangen er det viktig å filtrere vannet.

Det er relativt kostbart å legge dryppvanning. Man regner ca. kr 1.000/daa. Dersom man får en lekkasje i slangen, er det forholdsvis enkelt å reparere den ved å klippe av den slitte delen og skjøte på en ny med teip.

På NIBIO sine sider kan man beregne vannbalansen i jorda. Her kan man legge inn informasjon og sjekke om det er behov for vanning.