Ny tørråte funnet i Norge – EU43_A1

Det ble samlet inn flere isolater av tørråtesporer, som ble testet i samarbeid mellom Syngenta, Nordisk Alkali og Aarhus Universitet både på danske og utenlandske laboratorier. Hensikten var å undersøke om det hadde oppstått resistens. Som man mistenkte ble det funnet resistens, og resistensen var i en ny genotype, kalt EU43_A1. Av de resistente isolatene tilhørte alle klon EU43_A1, men ikke alle isolatene av EU43_A1 er resistente.

I Norge (på Østlandet), ble det i 2022 gjort funn av denne nye genotypen. Før dette funnet var kjent ble det også hos NLR tatt ut flere sporeprøver, samt levende isolater av tørråte, og sendt inn til analyse. Av disse viste det seg at ingen var av typen EU43_A1, men det er fortsatt behov for flere prøver for bedre kartlegging av utbredelsen i Norge.

Enn så lenge er resistens ikke påvist i Norge, men i kommende sesonger blir strategi og kontroll i åkeren særdeles viktig. Norsk Landbruksrådgiving ønsker at tørråtefunn meldes inn, så vi kan ta ut sporeprøver og kartlegge utbredelsen i landet.

Hva har ny genotype å si for norsk potetproduksjon?
Siden EU43_A1 har vist resistens overfor mandipropamid, det virksomme stoffet i Revus, har tilstedeværelsen av denne genotypen i Norge større betydning for tørråtestrategien i 2023 enn det ville hatt om det bare var en ny rase som var oppdaget.

En effektiv og miljøvennlig bekjempelse av tørråte krever en integrert strategi der en kombinerer ulike tiltak som friske settepoteter, vekstskifte, kjemisk bekjempelse og resistente sorter. Vi ser at med de nye rasene som har kommet de siste årene, først EU41_A2 og nå EU43_A1, kan vi ikke lenger forholde oss til de gamle klassifiseringene av tørråteresistens. Det er behov for et omfattende arbeid med ny kartlegging av sortenes mottakelighet mot de nye tørråterasene, og test av midlenes virkning.

I all kjemisk bekjempelse er veksling mellom midler med ulike virkestoffer og virkningsmekanismer viktig. Når et soppmiddel først har utviklet resistens mot tørråte, vil ikke det aktuelle preparatet lenger beskytte potetplantene. Det gjelder å ikke sprøyte oftere, eller kjøre med høyere dose, men ha veksling mellom ulike midler som en del av strategien for kontroll av tørråte.

Tørråtestrategi for 2023

Å kutte ut Revus fullstendig er ikke aktuelt, siden det ville gitt for stort press på de resterende midlene, med fare for utvikling av resistens også mot disse. Ranman Top, som er det andre mye brukte forebyggende middelet ved siden av Revus, er det knyttet middels til høy risiko for utvikling av resistens til. Det blir derfor viktig å ha med Revus i veksling også i kommende sesong. Antall sprøytinger bør imidlertid ned, og man må ikke bruke flere sprøytinger med Revus i blokk/på rad.

NLR vil komme med oppdatert informasjon om utbredelse av EU43_A1 i Norge før sesongstart.

Tilgjengelige tørråtemidler 2023

Ranman Top er et kontaktmiddel som gir meget god forebyggende beskyttelse mot tørråte på blader, og har sporedrepende effekt som blant annet beskytter knollene mot angrep. Sent i sesongen og som siste sprøyting, er derfor dette preparatet å foretrekke.

Revus og Revus Top har lik effekt mot tørråte, men Revus Top har en tilleggseffekt mot tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Preparatet er translaminært (forflytter seg gjennom bladene), noe som gir en meget god forebyggende beskyttelse mot tørråte på blader.

Cymbal og Proxanil er to preparater som ble godkjent i 2020. Cymbal har en begrenset forebyggende effekt og skal alltid blandes med Revus eller Ranman Top. Proxanil kan brukes alene, men det anbefales å tilsette Revus eller Ranman Top til denne også. Begge preparatene forsterker den forebyggende effekten i inntil tre dager, og de har en tilbakevirkende virkning. De kan med andre ord slå ned nyetablert smitte. Cymbal har en tilbakevirkende virkning på 24 timer, mens Proxanil har 48 timer. Proxanil har også sporehemmende og sporedrepende effekt.

Zorvec Endavia ble godkjent i forkant av sesongen 2021. Preparatet har en god forebyggende virkning, men også en god kurativ effekt. Det er ingen krav til vegetert buffersone eller spesielle avstandskrav til vann (standard 3 meter). Den er regnfast etter 20 minutter og kan brukes inntil 4 ganger per sesong.

Om resistensutvikling

Tørråte er en sopplignende organisme med langt mycel som produserer greinede sporebærere med sitronformede sporer i endene. Sporene spirer ved å slippe ut svermesporer, såkalte zoosporer, som kan svømme i jordvann og også infisere potetknollene i jorda. Disse svermer ved relativt lave temperaturer (10-13 ^oC).

Ved høyere temperaturer (20-24 ^oC), kan sporangiene spire direkte ved å danne en spireslange. Slik kan det skje en kjønnet formering, dersom to krysningstyper av tørråten er til stede. Kjønnede hvilesporer kalles oosporer og dannes ved sammensmelting av morfologisk ulike gamentangier kalt antheridier (hann), og oogonier (hunn). Begge krysningstypene må være til stede for å danne hvilesporer som kan overvintre i jord.

Fram til begynnelsen av 1980-tallet fantes det bare en krysningstype, nemlig A1. I løpet av 80- og 90-tallet spredte imidlertid isolater av A2 seg i Europa, samtidig som også nye A1 typer kom inn. De to krysningstypene forekommer nå i de fleste områdene hvor det finnes tørråte. Et resultat av den kjønnede formeringen er at sopp-populasjonen har blitt mer variabel. Dette gjør at den lettere kan tilpasse seg resistensen i vertplanta og endringer i miljøforhold.

Også resistens mot plantevernmidler kan lettere utvikles, når det finnes et større genetisk materiale som kan stå imot mekanismene i midlenes virkestoffer. Resistensen vi nå har sett mot mandipropamid, virkestoffet i Revus skyldes en mutasjon i cellulose biosyntese enzymet som mandipropamid virker på. Ressistensen er av typen recessiv, noe som betyr at både A1 og A2 må ha resistensgenet hos seg for at resistens skal bli overført med kjønnet formering hos tørråteorganismen. Dersom EU43_A1 skulle krysse seg med en annen genotype av tørråte vil avkommet være sensitivt/følsomt, altså ikke resistent.