I tidligere tider var radkulturer og potet et godt sted å drive bekjempelse av rotugras, men i dag holder vi nok en knapp på at rotugraset bør være bekjempet på forhånd. Imidlertid, potetsorter med ris som dekker godt greier å holde både frø- og rotugras i sjakk lenge, forutsatt at ugrasreguleringa på forsommeren har vært god. I åkere med sorter med dårlig ris, eller hvis riset går ned pga. sjukdommer og skadegjørere, tar det ikke lang tid før ugraset er i vekst igjen. Og apropos sjukdommer: skulle det tilfeldigvis være planter med primærsmitte i åkeren, vil mekanisk ugrasregulering spre tørråten og eventuelle virus godt.
Frøugras
Det finnes flere gode maskiner for mekanisk ugrasregulering i potet. Noen gardbrukere har mekka til gode «Reodor Felgen» -maskiner som fungerer bra. Prinsippene er som oftest det samme, at jord skrapes ned, og løftes opp. Ideelt bør man gjøre et ugrastiltak ca. hver uke etter setting, og fram til du skader plantene for mye.
Det enkleste, men likevel veldig fungerende er en traktorkjetting som er spent på en bom/stang, og som skraper av og forstyrrer nyspirt ugras både på toppen og bunnen av radene.
Langfinger ugrasharv som benyttes hovedsakelig i korn, kan også med hell brukes i potet, ca. en uke eller to etter setting. Denne vil forstyrre ugras på toppen og sidene av radene, men ikke så mye nede i bunnen. Her kommer det imidlertid en hypper, som tar ugraset senere. På veldig lett sandjord, kan radene bli veldig flate allerede ved første harving. Da bør det hyppes på nytt før ugrasharva kjøres igjen. Settepoteten må ikke flyttes på, så sørg for at harvetindene ikke går for djupt.
Propanbrenner er også aktuelt. Har man tilgang på en propanbrenner, og knuser og brenner riset, kan man bruke propanbrenneren på frøugras også. Ugraset må være lite. Har det begynt å få flere varige blad, er effekten straks dårligere.
Hypping
Hypping gjør to ting samtidig. Den skraper av ugras på sidene og i bunnen av fåra, og drar opp og legger jorda tilbake. God hypping er viktig for at det er nok jord over knollene så de ikke blir grønne, eller smittes av tørråte. Å være på rett sted til rett tid, samt rett innstilling, bestemmer resultat av hyppinga på ugras, og gir beskyttelse mot grønne knoller og tørråte. Desto større ugraset er, desto vanskeligere blir det å bekjempe.
Noen hyppere kaster mer jord opp på toppen av radene enn andre. Jord opp på toppen kan begrave nyspirende ugras. Flere hyppere kan utstyres med diverse fingerfelt. Noen fungerer bra, andre er alt for stive og fungerer dårlig. Still de inn slik at de berører og forstyrrer toppen av radene – der hyppeskjæra ikke når. Noe jord vil bli skrapt av, men dette hyppes tilbake senere. Det er vanlig at drillen blir flat og rar etter slik handtering, så det er viktig å få hyppa i tide.
De gode økobøndene rekker som regel 1-(2) ugrasharvinger, og 2-3 hyppinger.
Ulike roterende skjær har også vært i bruk. De er litt vanskelig å stille inn, men når det endelig er gjort, fungerer de meget godt.
Tilskudd?
Noen fylker har tilskudd for mekanisk ugrasregulering. I Innlandet var det i 2023 kr 180 pr daa for de konvensjonelle produsentene. Brenning (propanbrenner) kan også utløse dette tilskuddet. Kravet for tilskudd er at det ikke skal ugrassprøytes. For økologisk dyrking er slike tilskudd «bakt» inn i økotilskuddet.
