Ønsket fysiologisk alder på settepotetene påvirkes av lengden på vekstsesongen og hva avlinga skal brukes til. Det finnes per dags dato ingen standard måte å måle settepotetens fysiologiske alder på, men i Norge er døgngrader den vanligste måten.
Potetens livsfaser
Potetens fysiologiske utvikling deles inn i ulike faser; dvale, apikal dominans, normal spiring, senilitet og inkubasjon.
Dvale: Dvalen starter når knollen dannes. Når knollen er i dvale, vil den ikke spire, selv om forholdene er ideelle. Under ekstreme stressforhold kan poteten likevel spire. Da brytes dvalen, og knollene blir fysiologisk eldre enn de faktisk er. Dette så vi blant annet i Sør-Norge i tørkesommeren 2018, daårets poteter spirte i fåra.
Apikal dominans: Når dvalen er over, vil knollen starte å gro fra toppenden. Den første groen undertrykker veksten fra resten av groøynene. Denne fasen kalles apikal dominans. Settes poteten på dette tidspunktet, vil den gi få stengler, som igjen gir få knoller, som har potensiale til å bli store. Fjernes den første groen, brytes den apikale dominansen, og da stimuleres resten av groene. Avlingspotensialet er moderat ved bruk av settepoteter i apikal dominans.
Normal spiring – yngre settepoteter: Mot slutten av lagringssesongen er settepotetene klare for normal spiring. Fysiologisk unge settepoteter spirer seinere, har kraftigere risvekst og seinere vekstavslutning. I en lang vekstsesong har fysiologisk unge settepoteter det høyeste avlingspotensialet. Også i tilfeller hvor man ønsker færre, større knoller, for eksempel til bakepotet, vil fysiologisk unge settepotet gi størst avlingspotensiale.
Normal spiring – eldre settepoteter: Fysiologisk eldre settepoteter spirer raskere, har flere groer og stengler og dermed større knollansett, og en tidlig og samlet knolldanning. Vekstavslutninga kommer tidligere. I en kort vekstsesong vil dermed fysiologisk eldre settepoteter ha størst avlingspotensiale. Ønsker man mange, småfalne knoller, for eksempel til småpotetproduksjon, vil fysiologisk eldre settepoteter gi størst avlingspotensiale i dette segmentet.
Senilitet og inkubasjon: Svært gamle settepoteter danner tynne groer og gir en dårlig plantebestand. Denne fasen kalles senilitet. Like før poteten dør, kan den danne nye knoller rett fra morknollen. Denne fasen kalles inkubasjon.
Forhold som påvirker den fysiologiske alderen
Fysiologisk alder påvirkes av mange ting. Forskjellige sorter har ulik aldringsprosess, og påvirkes ulikt av miljøet rundt seg. Klimaforholdene og stress i vekstsesongen kan påvirke settepotetens fysiologiske alder, men er trolig av mindre betydning. Av klimafaktorene har temperatur størst påvirkning. I vekstsesongen har perioden etter vekstavslutning størst betydning for potetenes fysiologiske alder. Høy temperatur i innlagringsfasen eller tidlig i lagerperioden har større betydning for aldringen enn høye temperaturer senere i lagringsperioden. Settepotetens størrelse er også av betydning, og generelt sett er store settepoteter fysiologisk eldre enn små settepoteter.
Hvordan vi kan påvirke settepotetens fysiologiske alder
Før vekstsesongen starter, ønsker vi å påvirke settepotetenes fysiologiske alder og vitalitet gjennom oppvarming og lysgroing. Økt temperatur framskynder aldringen hos settepoteten, mens lyset hemmer aldringsprosessen. Gjennom kombinasjonen varme og lys kan man dermed styre aldringsprosessen før setting. Lysgroing gir, slik som eldre settepoteter gjør, en kortere vekstsyklus med raskere vekstavslutning. I en lang vekstsesong reduseres avlingspotensialet dersom man lysgror. Om man skal lysgro, og i så fall hvilken lysgroingsstrategi man skal velge, kommer altså an på lengden på vekstsesongen og hva poteten skal brukes til.
Ulike strategier til ulik produksjon
Ved tidligpotetdyrking i sør, og ved potetproduksjon lengst nord, hvor vekstsesongen er kort, er det ønskelig med rask oppspiring, rask vekst og tidlig vekstavslutning. Til tidligpoteten er det ønskelig med et lavere knollansett for at knollene raskt skal komme opp i salgbar størrelse. En lang lysgroingsperiode ved lavere temperatur er med på å begrense den fysiologiske aldringen, samtidig som settepotetens vitalitet holdes ved like. I økologisk dyrking kan det også være aktuelt med lysgroing, slik at poteten er avmodnet før tørråtepresset blir for stort utover i sesongen.
I småpotetproduksjon, hvor man ønsker mange, små knoller, kan det være aktuelt å fjerne groene før setting eller lysgroing. Poteten vil da bli fysiologisk eldre og ansette flere stengler og utløpere. Spiringen vil gå seinere når man fjerner groene, men raskere enn den ville gjort om poteten ikke var grodd på forhånd.
Ved en noe lengre vekstsesong, der en ønsker rask oppspiring om våren, og en tidligere vekstavslutning, kan man lysgro ved lav temperatur først, og så øke temperaturen før setting. Det vil initiere en litt tidligere vekstavslutning og skalldannelse, og gir mulighet for å starte innhøstinga noe tidligere. Det kan være en fordel for dyrkere som har store arealer og varierende værforhold om høsten.
Til høsting seint i sesongen, og til industriproduksjon hvor man er avhengig av høye avlinger, er det en fordel å bruke fysiologisk yngre settepoteter, da disse har et høyere avlingspotensiale. Da lønner det seg ikke å lysgro, men det kan likevel være lurt å varme opp poteten før setting, slik at den spirer raskere.
Oppvarmingen av settepotetene må gjøres riktig for at potetene ikke skal begynne å gro. Det er viktig med oppvarming under kontrollerte forhold og tilstrekkelig ventilasjon, for å få vekk kondens, og å holde jevn temperatur blant settepotetene. Ellers kan smittepresset øke og redusere avlingspotensialet.
De siste årene har forskere fra NIBIO og NLR-rådgivere jobbet med hvordan ulike lysbølgelengder påvirker knollen og groene under lysgroinga. Det kan du lese mer om her: Lysgroing med LED-lys | Norsk Landbruksrådgiving
Takk til Tor J. Johansen, pensjonert forsker ved NIBIO, for hjelp med faglige diskusjoner og korrektur
Kilder
Haverkort, A. J. (2018). Potato handbook: crop of the future. Aardappelwereld BV.
Johansen, T. J. (2005). Fysiologisk alder hos settepoteter. Grønn kunnskap, 9(114): 1-9
Nilsson, I., Rölin, Å., & van Schie, A. (2012). Odla potatis: en handbok. Hushållningssällskapet Skaraborg.
