Prosjektet er finansiert av Klima- og Miljømidler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Fra utlandet kan en lese om prosjekter hvor man tester såing av fangvekster etter setting av potetene. Her poengteres det at det er viktig å få sådd disse tidlig slik at fangvekstene har spirt og etablert seg før potetene spirer. I de fleste land praktiseres ferdig drillforming ved setting med påfølgende tidlig ugrasbekjemping. Det nevnes også at det er en fordel med flere arter i såfrøet.
I Norge er det sjelden at drillene er ferdig etablert ved setting og potetene blir slutthyppet (ferdig utforming av drillen) i slutten av juni like før radlukking. Ugrasbekjemping blir først utført i forbindelse med at ugraset spirer, som regel omtrent når potetene spirer. Mange supplerer etter behov med en ekstra ugrasbekjemping et par uker senere får å bekjempe vanskelige og seintspirende ugrasarter (eks hønsehirse og søtvierartene). Denne praksisen gjør at en kan få god virkning mot ugraset med lave doser av herbicidene, men vanskeliggjør kanskje etablering av fangvekster i selve potetåkeren.
I utprøvinga valgte vi blant annet å prøve arter/ blandinger med forventa rask spiring og forskjellige typer vekster. Såfrøet ble spredd for hånd på ruter bestående av 4 driller av 4 meter lengde. Såtidspunkt var enten 10. juni – ca 14 dager etter siste ugrasbekjemping eller 27. juni - rett etter hypping. Potetsorten var Lady Claire som har et relativt svaktvoksende potetris (ikke så tett på slutten av sesongen). Åkeren ble behandlet med 200 ml Boxer + 125 ml Fenix + 15 ml Sencor/ daa mot frøugras den 28. mai. Dette er alle kombinert jord- og bladherbicider.
Følgende såfrø ble prøvd:
A. Italiensk raigras 100% 4 kg/daa
B. Høstrug – 100% 10 kg/daa
C. Blodkløver 50% + perserkløver 50% 1kg/ daa
D. Ringdal Blanding (blodkløver, honningurt, vårraps, fl.år. raigras 4 kg/daa
E. Fôrblanding (Strand nr 50) (vikker, perserkløver, hvitkløver, it. raigras) 7 kg/ daa
F. Hundegras 80% + rødkløver 20% 3,5 kg/ daa
Resultater
Ved inspeksjon av feltet 15. juli så vi at frøet hadde spirt godt uavhengig av såtid eller om det ble nedmoldet ved hypping eller ikke. Mest frodig var høstrugen og minst frodig var blodkløver/ perserkløver.
Ny inspeksjon med notater og bilder ble gjort 22. august – se tabellen for bilder og kommentarer av de ulike såfrøene.
- Mest frodig vekst ble det i høstrugen og hundegraset.
- Generelt ble det registrert mer sådde planter oppå drillen ved såing før hypping enn ved såing etter hypping
- Kan se ut til at noen av kløverartene ved første såtid tok skade av jordherbicidene og kanskje også raigraset, vekstene i Ringdal blanding og fôrblandinga ble noe hemmet.
- Ved hypping ble jordherbicidvirkningen brutt og såing etter hypping har gitt likeså frodig underkultur om høsten som såing 14 dager før, men her ble det mest etablering i tomfåra.
A. Italiensk raigras: God dekning av raigras mellom drillene ved såing etter hypping. Ved første såtid var det godt med raigras både oppå og mellom drillene
B. Høstrug. Mest oppå drillen ved tidlig såing. Litt mindre frodig ved sein såing og større andel i bunnfåra
C. Blodkløver + perserkløver. Omtrent ikke spiring av kløver ved tidlig såing (bare ugras). Noe spiring mellom drillene ved sein såing.
D. Ringdal blanding. Tidlig såing ga spiring både oppå drillen og ned i bunnfåra, men sped vekst. Sein såing ga i hovedsak vekst mellom drillene
E. Fôrblanding Strand 50. Vikke og raigras ved første såtid spirte både oppå og mellom drillene. Ved andre såtid så en både vikke, kløver og raigras som hadde etablerte seg i bunnfåra
F. Hundegras + rødkløver. Etablering både oppå og mellom drillene ved første såtid og i hovedsak hundegras. Andre såtid i hovedsak i bunnfåra.
Vi så ingen forskjell på avmodning av potetriset på grunn av fangvekstene.
Det ble ikke gjort avlingsregistrering i feltet for å se om plantene eventuelt kan ha påvirket tilveksten negativt (konkurranse om næring). Produsenten fortalte at ved høsting kom de kraftigste plantene opp på sorteringsbordet ved opptak og måtte plukkes vekk. Justering av innstilling på opptageren ville minsket dette problemet.
Oppsummering og diskusjon
Liten forskjell i såtidene i planteutvikling på høsten, men noen arter (spesielt kløver) reagert negativt på jordherbicidene. Såtida kunne kanskje vært umidelbart før hypping for å kombinere nedmolding og unngå effekten av jordherbicidene.
Kløverartene utviklet seg ikke nok til å forsvare å være med i blandinga. Høstrug, hundegras og italiensk raigras ser ut til å ha gitt best vekst og kan hatt en effekt på jorda både ved å stabilisere drillen/ bunnfåra og påvirke jordfruktbarheten.
Utprøvingen ble gjort i en sort med relativt svak risutvikling og situasjonen kunne vært annerledes i de fleste andre potetsorter
Tiltaket vil være spesielt aktuelt i litt skrånende terreng for å redusere faren for graving i bunnfåra.
Mer inngående undersøkelser må utføres for å stadfeste om dette er et tiltak som gir «nok effekter til å forsvare innsatsen», men utprøvingen viser at det er mulig å få etablert fangvekster i potetåker.
