Bløtråte og stengelråte i potet skyldes bakterier, hovedsakelig Pectobacterium-arter. Stengelråte smitter med settepotetene. Stengelråte utvikler seg fort til bløtråte under ugunstige forhold. Sykdommen gir en bløt, illeluktende forråtnelse som bokstavelig talt gjør at potetknollen forsvinner mellom fingrene. Bløtråtebakteriene finnes naturlig i dyrka mark, men så lenge lufttilgangen i jorda er god, greier ikke bakteriene å infisere knollene. Det er først når jorda blir vannmetta og knollene ikke får luft at bakteriene overvinner forsvarsmekanismene til potetene. Infeksjonen skjer gjennom lenticellene og andre sår i skallet. Etter kort tid utvikles bløtråten og potetene går mer eller mindre i oppløsning.
Årets vekstsesong har gjennomgående vært god i hele landet, men enkelte steder har det vært oversvømmelser og mye regn over tid. En lang sprøytesesong mot tørråte har også medført ekstra kjøring i åkrene. Poteter fra sprøytespor og lave partier på jordene har dårligere luftveksling, og dermed større risiko for å få bløtråte. Videre vil mekaniske skader på knollene ved høsting og innlagring være en innfallsport for bakteriene. Selv om man bare har sett litt bløtråte i åkeren er det derfor all grunn til å være på vakt etter innlagring. Noen potetsorter har dessuten svakere motstandsevne mot bløtråtebakterien. Peik er et eksempel på dette.
Bløtråte på lager er risikabelt
Når man får poteter med bløtråte inn på lageret er det stor fare for at råten sprer seg til friske poteter. Dette skjer ved at råtnende poteter kollapser og den våte bakteriemassen renner ned og hindrer lufttilgangen til potetene som ligger under. Stadig nye knoller utvikler bløtråte og i verste fall kollapser store bol rundt den eller de smitta potetene som startet det hele. Selv om tiltak på lageret kan motvirke utvikling og spredning av bløtråte er det derfor all grunn til å være kritisk til de potetene man tenker å lagre lenge.
Steder i åkeren der det åpenbart er mye bløtråte har selvsagt ikke noe på lager å gjøre, men selv partier der man bare har sett litt bløtråte, bør behandles for seg selv. Vær spesielt oppmerksom på avling fra sprøytespor, og der det har stått vann i perioder. Det vil som regel lønne seg å holde avlinga fra slike steder adskilt fra resten av avlingen. Tvilsomme partier bør selges så raskt som mulig slik at man slipper risikoen for utvikling av råte på lager.
Opptørking, sårheling og nedkjøling
I praksis vil det til tross for alle anstrengelser ofte komme inn partier med litt bløtråte på lageret i en hektisk innhøstingsperiode. Da er det viktig å sørge for god ventilasjon og opptørking. Det bakterierike vannet som avgis av råtnende poteter må tørkes opp og fjernes med ventilasjonen slik at det ikke smitter videre i lageret. Det krever et godt lager og god styring for å håndtere dette.
Samtidig som vi vil ha opptørking vil vi også ha en sårheling av små skader som har kommet på under opptak og innlagring. Overdrevent store luftmengder er ikke det beste for sårhelinga, så det gjelder å tørke ut råtne poteter samtidig som man ikke uttørker resten av avlinga. Det kan gi avlingstap på lager.
En annen faktor er temperaturen. Bakterier vokser godt ved høy temperatur, så man kunne tro at det er god strategi mot bløtråte å kjøle lageret raskt ned. Men igjen er det viktig å minne om sårhelinga etter opptak. Desto kaldere det er på lageret, desto lenger tid tar sårhelinga. Best sårheling får vi ved 12-15 grader i 2-3 uker, og heling av sår er viktig for å unngå at bløtråten sprer seg. Hvis man vet at det er en del bløtråte i partiet kan det lønne seg å kjøle ned til en sårhelingsperiode like under 10 grader, siden temperaturer over 10 grader favoriserer videre utvikling av bløtråte.
I praksis vil mye av de seine potetsortene komme inn på lager med lavere temperatur enn 12-15 grader. Da må heller sårhelingsperioden bli litt lenger, siden økning av temperaturen har lett for å gi kondens på lageret. Under 8 grader kan man likevel ikke regne med å oppnå særlig sårheling.
Lenker
