En student ved Norsk Landbrukshøgskole (nå NMBU) gjorde et forsøk i 1978 i forbindelse med hovedoppgaven, der målet blant annet var å finne andelen råtne knoller dersom poteten lå under vann i 3, 9 eller 15 døgn (anaerobe forhold). Vanntemperaturen i testen var 3, 9 og 15 °C. Resultatet var 0 % råtne poteter ved 3 °C i 3 døgn. Etter 9 dager ved samme temperatur i vannet, var det 15 % råtne poteter. Ved 9 °C i 3 døgn, var det 17 % råtne poteter. Ved samme temperatur i 9 dager var det 34 % råtne knoller. Se tabellen under, som er en sammenstilling for flere sorter.
> En sammenstilling for flere sorter
Det er naturligvis ikke mulig å gi et eksakt fasitsvar på hvordan det går med potet på overflommet areal eller i vassmetta jord ved mye regn i dagevis. Til det er forutsetningene for ulike og faktorene for mange. Men også praktiske erfaringer har vist at potet ikke drukner så lett. Den kan holde koken under vann i noen dager, spesielt hvis den er i «god form» (lite råte), vannet er kaldt, og det ikke er fullstendig stillestående. Forebygg skade best mulig ved å forhindre at vatnet ikke blir stående på jordet dersom det er mulig å lede det videre. Etabler vannveier og senk terskler. Det er bedre å gå inn med kontrollerte tiltak enn at vannet finner veien sjøl. Det kan raskt føre til større erosjon av matjord enn nødvendig.
Før høsting
Ta inn et par prøver fra representative områder, skyll av jorda og sett prøven i romtemperatur (20 grader) til neste dag. Du vil raskt oppdage om poteten er i god kondisjon eller ikke. La prøven stå noen flere dager for å se på langtidseffekten, og om mulig vurdere hvor stor prosentandel som blir dårlig. Det kan gi en indikasjon på hvor lenge en skal tørre å lagre poteten, og ikke minst lagerstyringa.
Høsting
La jorda tørke opp sånn noenlunde før høstinga gjenopptas. Lengst nord truer alltid frosten sent på høsten, og har du mye uhøsta areal (og elgjakta er like om hjørnet) er det ikke lett å ha is i magen. Men om mulig - ikke høst poteten når lenticellene har vrengt ut potetkjøttet for å øke overflaten for opptak av oksygen. Dette vises som små hvite sukkerbiter jevnt fordelt på knollen. Lenticellene trekker potetkjøttet inn igjen, og muligheten for at det da følger råteorganismer med inn i knollen er mye større dersom poteten tas opp mens dette pågår. Åkre som fortsatt står på grønt ris forbruker mye vann, spesielt hvis temperaturen er god for knollvekst. Jorda tørker mye raskere opp da, enn dersom riset er svidd/knust. Praktiske erfaringer viser også at grønt ris beskytter knollene bedre mot sykdom, enn under dødt ris. Gå derfor jevnlig i åkrene å sjekk tilstanden. Jorda kan tørke raskere opp enn man tror.
I juter/deller/forsenkninger tørker jorda alltid senere opp på grunn av tettere jord (mer finmateriale og jordpakking). Vurder å ikke høste i jutene. Spesielt hvis du allerede har en del stengelråte i åkeren. Ha nok folk på opptakeren, og hiv ut alt mistenkelig. Vær spesielt obs i åkrer med mye stengelråte.
Råtepotet og lagring
Hvis du mistenker råte i et parti, senk temperaturen på lager (i poteten) til under 10 °C så raskt som mulig. Da tørker råten inn under kontrollerte forhold. NB! Unngå kondens i lageret. Se også NLRs «nanolæring» om hurtigtørking av høstet potet.
Merking av avling med mulig drukneskade
Merk sekker eller kasser med «mulig drukneskade» slik at pakkeriet har mulighet til å prioritere å bruke denne avlinga så raskt som mulig. Lagre eventuelt potet fra slike arealer i kasser (tørker bedre og raskere opp enn i sekk) og sorter gjennom før levering.
Meld fra til landbrukskontoret
Meld inn mulig avlingssvikt på grunn av værskade til landbrukskontoret, slik at de kan foreta befaring allerede nå. Ta bilder, slik at skaden eventuelt kan dokumenteres i ettertid.
