Teger i potet
Flere arter tege kan finnes i potet, men hagetege og håret engtege
gjør mest skade. Skaden forårsakes av næringsstikk (sugeskade), på bladene, og synes som hullete og/eller forkrøpla blad. Skadevirkningen er en blanding av mekanisk skade og skade fra giftstoffer som skilles ut gjennom tegens spytt. På stikkpunktene utvikles brunt korkvev som faller av og danner uregelmessige hull i bladene. Både voksne teger og nymfer forårsaker skadene. Hagetege kan gjøre stor skade i unge potetplanter ved angrep i skuddtoppen – dette er vanligst å se på sensommeren.
Biologi
Både hagetege og håret engtege er utbredt over hele landet, og har en rekke vertsplanter. Potet som dyrkes i felt ved skogholt, frukthager og annen vegetasjon hvor tega overvintrer er mest utsatt for angrep. Hageteger overvintrer som egg på treaktige vekster, og klekkes til små nymfer i april/mai. Voksne individ av hagetega flyr inn i potetåkrene i siste halvdel av juni. Håret engtege overvintrer i strøsjiktet i naturlig vegetasjon og flyr inn i potetåkrene når temperaturen blir ca. 15 grader (ofte mai/juni). Eggleggingen starter fra begynnelsen av juni, avhengig av værforhold, hvor hunntegen stikker egg inn i plantevev på potetplantens blad og stengel. Den håra engtega har lang eggleggingsperiode og kan legge opptil 300 egg avhengig av vertsplante og temperatur. Utvikling fra egg til voksen tar ca. to måneder. Tegen har i Norge som regel en generasjon i året, men 2. generasjon kan forekomme i varme år i sørlige deler av landet.
Den voksne tegen er ca. 5 mm lang og har et karakteristisk trekantet mønster på ryggen. Hagetegen er lys grønn, eggene er bananformede og kremfargede, og nymfene er blekt grønne med oransje-rød antennespiss. Den håra engtegen er gråbrun til grønngrå og har svarte tegninger på ryggen som ligner en W. Det kan være stor fargevariasjon innen samme art. Eggene er bananformede og kremfargede, og nymfene er grønne med svarte flekker.
Bekjempelse
Planter med varige blad overlever vanligvis angrep i motsetning til planter som angripes rett etter spiring. Angrep bør bekjempes dersom det er mer enn 4-5 teger per plante under oppspiring (skadeterskel). Kjemisk bekjempelse er aktuelt når planten er i utsatte utviklingsstadier, men effekten er sjelden fullgod grunnet stadig ny innflyvning fra omgivende vegetasjon. Gjentatt behandling er ofte nødvendig.
Pyretroidene Karate og Decis Mega gir best effekt (både mot teger og sikader), mens Mavrik og Evure Neo som virker godt mot sikader, har dårlig effekt mot teger. Det systemiske middelet Mospilan, som ikke er et pyretroid men et neonikotinoid, har ikke kjent effekt mot teger. Mot sikader virker det både systemisk og med kontaktvirkning, mens mot teger er det trolig kun kontaktvirkning. Veksling mellom midler med ulike virkemekanismer er viktig for å unngå resistens, spesielt i områder hvor det har vært kjente tilfeller av resistens tidligere.
Med kontaktvirkende midler er det viktig å treffe insektene for god effekt av behandlingen. Nymfer og voksne beveger seg raskt unna og gjemmer seg ved forstyrrelser. De kan dermed være vanskelig å treffe med sprøytedusjen. Utfør sprøytinga når tegen sitter i ro (temperaturer mellom 12-16 grader), f.eks. tidlig på morgenen eller på kvelden.
I områder med forventa smitte ved skogholt, frukthager og annen vegetasjon hvor tega overvintrer, kan dekking med fiberduk vurderes (1,3 x 1,3 mm maskestørrelse).
