Plantevernmidler?
Mye rart har vært prøvd som alternative tørråtemidler – organiske såper og uttrekk av kompost er noen. Noe revolusjonerende resultat har det ikke vært.
I mange land kan kobbersulfat benyttes mot tørråte i økologisk potetproduksjon. Dette er ikke tillatt brukt på potet i Norge. Kobbermidlet Nordox benyttes i øko frukt og bær i Norge, men midlet har altså ikke generell godkjenning i potet. Midlet er omstridt, pga. opphoping av kobber i jorda. Kobber er et tungmetall, og påvirker jordlivet i mer eller mindre grad. Uansett – kobbermidlet ville uansett bare vært en liten del i en større strategi. Forebyggende tiltak er det aller viktigste for å redusere skadeomfanget av tørråte. Alle tiltak som gjør at flest mulig knoller har nådd opp i salgbar størrelse før tørråten kommer inn for fullt må etterstrebes. I dette ligger valg av sort, lysgroing, friske settepoteter, hypping og plasseringa av felt.
Sterke sorter
Markedet har heldigvis (foreløpig) ikke større krav til økopoteten enn at den skal være gul eller aller nådigst rød, samt egne seg som vanlig matpotet. NLR har utført sortsprøving til økologisk dyrking for NIBIO i mange år. Sortene oppfører seg litt ulikt i ulike landsdeler, men i låglandet og sør, er Solist og Nansen mest i bruk. Nansen er rød og har gitt stabilt gode avlinger i sør og låglandet. Den er generelt sterk mot tørråte, og lagrer godt. Imidlertid er sorten svak mot tørrflekksjuke, pluss at riset går raskt ned om næringstilgang reduseres. Varemottakerne er heller ikke helt fornøgd med Nansen, da den sprekker litt i skallet under opptak og sortering. Opptak under gode forhold, nok jord på beltet, samt oppvarming før sortering kan redusere på disse sprekkene. Den gule sorten Solist fungerer også bra. Til å være en tidligsort har den ganske sterk resistens mot tørråte på knollene. Siden den er tidlig oppnår den salgbar knollstørrelse raskt, og riset kan knuses før tørråten setter inn for fullt. Solist lagrer også veldig bra, men direkte pen er den ikke på etterjulsvinteren. Undset er så pen at du får vondt i øya, men når ikke alltid opp i avling. Carolus er også sterk mot tørråte, og en nær slektning – foreløpig en nummersort – virker også lovende. For kjøkkenhagedyrking kan sorten Sarpo Mira brukes. Den er veldig sterk mot tørråte, men har for (unnskyld uttrykket) stygg form til at den er aktuell i kommersiell dyrking. Dessuten er Sarpo Mira svært svak mot skurv. Står denne lenge blir den diger og fæl, og det kommer da tørråte på denne også. Den helt perfekte potetsorten, med bare gode egenskaper, finnes fortsatt ikke – hverken i økologisk eller konvensjonell dyrking. Som i alle andre plantekulturer er sortsprøving i potet et nitidig arbeid, fordi de ulike sjukdommene knekker resistenskoden i raskt tempo.
Frisk settepotet
Friske settepoteter er en dyd av nødvendighet i økologisk dyrking. Noen prøvinger har vist at det er lønnsomt å bytte settepotet hvert år. Vanligst er dog å bytte ut ca. hvert 4.år. Per dags dato finnes ikke økologisk dyrka settepotet, men man må søke om å bruke ubeisa vare på frødatabasen. Fra 2037 skal alt formeringsmateriale være dyrket økologisk. Når dette kravet inntrer, bør økosettepotet dyrkes i høgere eller nordlige strøk.
Brukes egne settepotet bør man kanskje bruke litt større settepotet da disse er mer vitale. De mindre har større sjans for å være virusinfiserte.
Lang lysgroing
En økopotetprodusent i låglandet må tenke som en tidlig potetdyrker, nemlig lang og relativt kjølig lysgroingsperiode. Dette gir færre groer som fører til at flest mulig potet raskt når opp i salgbar matpotetstørrelse. I områder med lite tørråte har dette litt mindre betydning, men vi anbefaler likevel lysgroing. Oppvarming er en nødløsning, fordi du kanskje fikk de nye settepotetene for sent. Om det rekker å bli groer etter forvarming, vil disse groene være lyse og detter lett av. Groene som dannes ved relativt lang og kjølig lysgroing skal være små og lubne. Blir våronna utsatt kan disse også bli for lange på sortene som er lite spiretrege. Prøv etter beste evne å hold temperaturen nede! Detter groene av, vil nye groer bryte, og spiringa blir forsinka, og det blir flere og mindre knoller.
Plassering av felt
Unngå å sette potet på skyggefulle områder. Tørråten trenger 3-5 timer vannfilm for å spire og infisere bladverket. Bladverket tørker opp senere i skyggen, og tørråten starter som oftest på skyggefulle partier.
Om det er praktisk mulig – sett radene parallelt med herskende vindretning - alle monner drar. Så evt. noe annet på de skyggefulle stedene, f.eks. blomsterstriper. I et forsøk i Vestfold for ca. 25 år siden hadde vi et forsøk hvor vi hadde dobbel radavstand. Bladverket gikk saktere ned av tørråte enn ved vanlig radavstand, men ikke overaskende ble avlingene redusert. Det viser imidlertid at alle monner drar. Litt.
Ugrasregulering og hypping
Om det er dyrking av matpotet eller settepotet er hypping svært viktig for å redusere faren for at det kommer tørråtesporer på knollene. Det må være ca. 7 cm med jord over knollene. Med tanke på ugraset er 1-2 ugrasharvinger vanlig, samt 2-3 hyppinger. Er det ei plante med tørråte, vil radrensinga spre smitten raskt og godt.
Lagelige forhold
Jorda må være lagelig både ved setting og opptak. Poteten trives dårlig på våt og pakka jord. Er jorda for kald ved setting, blir spirene ofte angrepet av svartskurv. Dette forsinker spiringa, og potetene blir ikke store nok før smittepresset av tørråte blir for stort. Videre blir knollene liggende høgt i drillen, og knollene blir lettere utsatt for tørråtesporer. Opptak av poteten må utføres under gode forhold, slik at jorda røsser av. Sitter det mye jord på knollene blir det kondens mellom jord og potet. Tørråtesporene trenger 10-12 timer med vannfilm på knollene for å spire og infisere poteten. Kondens på lageret vil gi samme effekt.
Smittekilder
I en undersøkelse for mange år siden, fant man ut at avfallshauger med frasortert potet på garden var den største smittekilde for spredning av tørråte. Ikke så rart, siden det er varmgang, og fuktighet i slike hauger. Vending av haugen slik at det kommer til luft og plantemassen omdannes raskere er derfor et godt råd.
Risknusing
Riset bør knuses før det blir for mye tørråte. Så må de ligge i ca. 14 dager for å få godt skall, som er en viktig barriere for mange sjukdommer. Det er ikke noe poeng at de ligger særlig lengre i jorda, da dette bare vil øke forekomsten av ulike sjukdommer, f.eks. svartskurv.
Sjølsagt hadde det vært ønskelig med en propanbrenner for å få drept riset helt. Det blir også sagt at en brenning kan drepe en del sporer som ligger på toppen av jordoverflata. De moderne brennerne bruker lite propan, men koster mye. Gamle brennere er kanskje billigere, men bruker desto mer propan.
I mindre skala har de færreste risknuser. Da kan riset kuttes med sigd e.l. Om det må bæres ut av åkeren er et anna spørsmål. Har du bra med jord over potetene så kanskje, men om tråkkinga fører til blottlegging av potetene, er det ikke så lurt. Spres riset godt og det er tørt vær, tar det ikke lang tid før riset tørker inn og dør, og tørråten får ikke formert seg mer.
Sprer økoåkre tørråte?
Inntrykket er heller at profesjonaliteten øker hos økoprodusentene, og at mange av nevnte tiltak utføres for å få potetene store nok raskest mulig. Da har ikke tørråten satt seg så voldsomt før de likevel knuser riset. Med årets situasjon der vi vil unngå spredning av en resistent genotype av tørråte, bør en ha lav terskel for å ta potetriset. Riset i hele åkeren bør knuses ved tørråteangrep dersom knollene har fått akseptabel størrelse, eller hvis det er meldt tørråtevær. Men har du gjort nevnte tiltak, har knollene forhåpentligvis nådd salgbar størrelse. Tørråteflekker og enkeltplanter bør tas ut.
NLR går tørråtekontroll til VIPS-varslinga hvert år. I felter som er usprøyta, gjør vi som oftest registrering i økoåker, eller på avfallshauger. Det er virkelig ingen automatikk at vi finner tørråte i økoåkre først! Primær smitte fra settepoteten kan skje alle, men med friske settepotet er sjansen minimert. Finner vi mistenkelige flekker tar vi med oss bladene og lister oss ut forsiktig samme veg som vi kom.
