Forskerne sier at pakkskader under 40-50 cm er uopprettelige. Dessverre er det ikke lenger noe tvil om at også i Norge begynner det å bli stygge pakkeskader under 40 cm. Når du graver, og jorda brytes opp i kanta klumper/plater, er dette tegn på dårlig jordstruktur. Alle planter lider under dårlig jordstruktur fordi de sliter med at røttene kan vokse og finne vatn og næring. Røttene til potetplanta har relativt liten «sprengkraft», og dårlig struktur er enda mer uheldig. For potetplanta er det også svært kritisk når vannet ikke renner raskt nok ned til grøftesystemet. Potet som har stått under vatn i ca to døgn råtner, og bør ikke inn på lager. Dessuten omdannes nitrogengjødsla til lystgass når det er lite luft i jorda, og nitrogenet kommer ikke plantene til gode.
Telen fikser?
Nibio utfører telemålinger kun på Kise ved Mjøsas bredder i Hedmark, og på Holt utenfor Tromsø. På Kise i Ringsaker, viser telemålingene at telen har vært djupere enn 50 cm kun to år de siste 10 åra. Ellers varierer teledjupet fra 15,5-49,5 cm. På Holt har telen gått djupere enn 50 cm i 4 av ti år, og varierer ellers fra 5-37 cm. Dette betyr at vi ikke kan sette så mye lit til frostsprengning av jorda - hverken i sør eller nord.
Mekanisk jordløsning
I et større prosjekt i Vestfold fra 2014-2017, ble det utført penetrometermålinger på jord før og etter mekanisk jordløsning, på arealer som ble brukt til korn og potet. Som andre forsøk har vist i inn og utland, var jordløsningseffekten svært kortvarig, og det var sjelden meravling også i prosjektet vårt. Det er flere årsaker til at jorda raskt pakkes igjen. Kjører man jordløsneren om våren, er det sjelden lagelig på 35-40 cm djup. Er det fuktig, blir det ingen løsning, bare en komprimering av jorda fordi den er formbar. Kjører man våronn rett etter jordløsning, pakkes jorda tilbake igjen, og kommer det mye regn etter jordløsninga, vil de fine jordpartiklene renne nedover og tette de nyløsna gangene.
Jordløsning om høsten har også liten effekt. Det er ingen voksende planterøtter til å armere gangene, og i løpet av vinteren vil mange jordpartikler renne ned og tette de nye gangene.
I prosjektet prøvde vi jordløsning etter såing av korn. Jordløsneren ble stilt på 40-45 cm. Dette førte til at klump fra tettpakka jord under ploglaget ble dratt opp, og såbedet ble veldig ujamnt. De færreste ville tørre å treske dette arealet. Ujamnt såbed har liten betydning i en fangvekst. Derfor kan kanskje jordløsning når det er som tørrest midtsommers, i en etablert fangvekst, gi bedre resultat. Eller at fangveksten ble sådd med sentrigfugalspreder umiddelbart etter løsning. Dette er mest praktisk etter høsting av tidlig potet, eventuelt i et jordvelferdsår. Altså et tiltak som relativt få har mulighet eller ønske om å gjøre.
Det har vært forsøk med jordløsning i potetåret, og dette gav faktisk meravling, så sant man kjørte jordløsneren få dager etter setting. Et sted gav det flere, men mindre knoller. En mulig grunn til avlingsøkning, er at det ikke ble kjørt på jorda etter jordløsning, før ved slutthypping, og kanskje hadde røtter da greid og etablert seg i de nye gangene.
Mekanisk jordløsning er også svært kostbart. Kjøres det djupt, drar det alvorlig mye diesel, og enda litt mer etter graden av pakking.
Biologisk jordløsning
Biologisk jordløsning, med planterøtter og kamerat Meitemark, vil ha minst like god effekt som stål. I Sverige – og sikkert flere andre land – har man vist at meitemark påvirker infiltrasjonshastigheten av vatn. For at meitemarken skal greie dette, kreves det at det legges igjen planterester og møkk. Potet legger igjen lite planterester, så dette må gjøres i åra før og etter potetskiftet. Planter i vekst – avgir roteksudater i ulik grad, hvilket tiltrekker seg ulike organismer. Eng er enda bedre for jorda. Enga utnytter enda flere vekstdøgn enn f.eks. potet, og avgir og legger derfor igjen mye organisk materiale. Dette er mat for meitemarken og andre jordorganismer. Desto oftere du ha eng i vekstskiftet, desto bedre er det.
Fangvekster er også et godt alternativ for bedring av jorda, da dette gir plantevekst mange uker etter høsting. Det er overraskende å sjå at fangvekster knappe to mnd etter såing, har skapt mye bedre jordstruktur. Er det dundrende hardt, greier ikke ei stakkars rot alle brasene, men det er i alle fall en bedring, og et stort skritt i riktig retning.
Forebygge!
Det er vanskelig å løsne jord med pakkskader, så man bør helst prøve å unngå dem. Du må først og fremst etterstrebe og kjøre når jorda er lagelig. Færre overkjøringer og lettere maskiner synes vanskelig i potetdyrkinga, men vær i alle fall bevisst på at det er uheldig. Prøv så å bli enda flinkere på å gjøre de gode jordtiltaka - så ofte du kan - i resten av vekstskiftet.
Ved produksjon av tidligpotet, har man mulighet til å så fangvekster etter høsting. Dyrker du sene potetsorter, bruker du fangvekster i åra før eller etter. Har du mulighet til å ha eng i vekstskiftet, spesielt med luserne har du enda bedre mulighet for å rette opp pakkskader.
Mekanisk jordløsning, forutsetter at jorda er lagelig på det djupet det skal løsne. Jorda er sjelden lagelig på 30-40 cm djup utenfor vekstsesongen, dvs vår og sen høst. Uansett vil effekten bli bedre om det kombineres med planter. Kan hende plantene – og meitemarken – kan løsne jorda like godt uten stål?
