Vokseplass
- Utbredt på Sør- og Østlandet, men sees også på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland
- Liker løs jord
- Økende problem i radkulturer som grønnsaker og potet, spesielt i tidligproduksjon med plastdekke/ fiberduk
- Trives ikke i kornåker eller andre kulturer som er tette fra tidlig i vekstsesongen
![Svartsolvie Smaplanter](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2022/_200xAUTO_crop_center-center_82_none_ns/Svartsolvie-Smaplanter.jpg?c=20220105161952)
Biologi
- Ettårig (sommer-)
- Stengel 30-60 cm høy hovedsakelig uten hår
- Kan bli som en busk om den har mye plass/ lys
- Kraftig pålerot med mye siderøtter
- Spiring i varm jord, 15-20oC
- Svært rask spiring
- Maksimal spiredybde er 4 cm
- Små, sterkt tilspissede frøblad (lett håret)
- Varige blad kommer enkeltvis (hår på undersiden)
- Bladene er stilket, bredt eggeformet, mørke-grønne, ofte med blå-rødt fargeskjær
- Bladkant kan være slett eller mer takkete
- Blomst: Femtakket hvit stjerne med gul kjegle av støvbærere i midten (0,5-1 cm i diameter) i halvskjerm
- Blomstrer etter ca 630 døgngrader, i juli-september
- Svarte bær med mange frø (30-70 frø/bær)
- Gjennomsnittlig 5-600 frø/ plante
- Frø kan overleve opp mot 40 år i jorda
![Ungplante](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2022/_200xAUTO_crop_center-center_82_none_ns/Ungplante.jpg?c=20220105161528)
Hva er problematisk med svartsøtvier
- Hele planten inneholder Solanin som er giftig både for mennesker og dyr. Kan gi oppkast, diarè, omtåket tilstand
- Vertsplante for potetkreft og PCN (potetcystenematode)
- Gir redusert avling av kuturveksten pga konkurranse om vann, lys og næring
- Konservesert og - bønner (og også ert til modning) bør ikke dyrkes på areal med svartsøtvier. Vanskelig å skille ut «bærene» fra ertene/ bønnene.
![Svartsotvier i potetaker](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2022/_649xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/Svartsotvier-i-potetaker.jpg?c=20220105164823)
Bekjemping
- Damping av jorda - minst 75oC i 3 minutter
- Falskt såbed – evt. med fiberduk for å øke temperaturen
- Luking eller hakking. Etter frøsetting bør planter ut av åkeren
- Ugrasharving og radrensing
- Harving eller kjemisk brakking på vendeteiger/ etter opptak av tidlige kulturer -slik at du unngår frøsetting
- Centium: Relativt god effekt. Godkjent i potet, oljevekster, erter, gulrot, rotpersille, knollselleri, hodekål, rosenkål, kålrot
- Boxer: Relativt god effekt. Godkjent i potet. Minor use/ off-label i mange vekster
- Lentagran: Meget god effekt. Godkjent i løk, purre, kålvekster, fôrmais, asparges. Minor use i en del andre grønnsaker
- Matrigon: Meget god effekt. Godkjent i mange korsblomstra vekster og mais. Off-label i kepaløk
- DFF/ Legacy: Meget god effekt. Minor use i flere grønnsakskulturer
- Bental: Relativ god effekt. Godkjent i beter, jordbær
- Goltix: Relativ god effekt. Godkjent i beter, jordbær
- Maister + Mero: Meget god effekt. Godkjent i fôrmais
- Korn og oljevekster: Oftest ikke behov fordi åker skygger godt når søtvier spirer. Mange ugrasmidler har god effekt (eks. Flurostar, Starane XL, Cleave, Tripali, Zypar)
![Svartsotvier bekjemping](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2023/_688xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/Svartsotvier-bekjemping.jpg?c=20230330133038)
Andre søtvierarter
Vi ser at vi har flere typer søtvier på jordbruksareal i Norge. Forekomsten av bl.a. fysalissøtvier er økende og opptrer oftest flekkvis i åkeren.
Fysalissøtvier/ begersøtvier
Solanum physalifolium
- Hårete stengler og blader
- Ofte med noe mindre opprett vekst og lengre blader enn svartsøtvier
- Grønnere farge (svartsøtvier er mer "grønnsort")
- Bladkant kan være slett eller takkete
- Mer frodig og dekkende plante enn svartsøtvier
- Blomstrer etter ca 510 døgngrader, i juli-september
- Grønne-brune bær
- Mindre enn 30 frø/ bær
- Bekjempes med samme metoder som svartsøtvier, men kan ha ulik følsomhet for de kjemiske plantevernmidlene.
Last ned artikkelen som en brosjyre.
Finansiert av Fylkesmannen i Vestfold (2017)
Revidert utgave i 2023 finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFJ/JA) via forprosjektet «Problemugrasene Svartsøtvier og Begersøtvier. Økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempningsmetoder»