Sprøytetidspunkt

Tida etter slått er et godt tidspunkt for ugraskamp i eng som skal vare noen år til. To til tre uker etter slåtten er det optimale tidspunkt hvis man skal bruke kjemiske midler til bekjemping av høymola. Før man setter inn kjemiske tiltak, ta en tur ut i eng og gjenlegg for å vurdere ugrasforekomsten, ikke bare høymole, men også andre rotugras. Foto av de vanligste ugrastypene i Felleskjøpets Plantevernkatalog kan være til hjelp, eller kontakt din rådgiver i NLR så får du hjelp til å finne ut av det. Vurder også andre miljøvennlige tiltak, se siste avsnitt.

Skjermbilde 2024 06 20 094956
Felleskjøpets Plantevernkatalog

Hvis du treffer godt med sprøytemiddel og sprøytetidspunkt er sjansen god for et vellykka resultat. Sprøytetidspunkt avgjøres av gode vekst- og sprøyteforhold (vindstille, oppholdsvær de første 3-4 timene, ikke sterk sol og god luftfuktighet), samt ugrasets utviklingsstadium.

I eng er det optimalt når høymole og andre rotugras har bladrosett med begynnende stengelstrekking. I gjenlegg er det optimalt når graset har 2 blad og kløver 1 trekopla blad, og ugraset har 2-4 varige blad.

Ved gode sprøyteforhold og gode vekstforhold kan du redusere doseringa!

Plantevernmidler

Gå inn på Felleskjøpets Plantevernkatalog sin preparatomtaler for å lese mer om bruksmåte og virkning i lenker til hvert preparat. Ellers lenkes blandetabell mm. til Plantevernkatalogen ved å klikke på markert tekst nedenfor.

NB! Virkningstabellene mot flerårige ugras i etablert grasmark (s 228) og frøugras i gjenlegg (s 229) er nyttige for å finne ut hvilke midler som virker mot aktuelle ugras.

Skjermbilde 2024 06 20 095121
Plantevernkatalogens virkningstabeller mot flerårige ugras i etablert grasmark (s 228) og frøugras i gjenlegg (s 229).
Skjermbilde 2024 06 20 095316
Høymole i Felleskjøpets Plantevernkatalog. Fra ungt stadie til venstre og blomstring til høyre.

Eng med kløver

1) Harmony SX 50 (3,5 g/dekar): Ta med klebemiddel f.eks. Biowet når Harmony brukes alene, eller andre preparat som kan brukes etter blandetabellen her. For eksempel Harmony i blanding med Agroxone/MCPA (mot løvetann i tillegg) skal det ikke være klebemiddel.

Harmony SX 50 er et førstevalg mot høymole der det er verdifull kløver å ta vare på. God effekt også mot hundekjeks (hundekarve), syre (surgras), soleier, men ikke løvetann. Bivirkning: Forbigående gulning av kløver + engsvingel 2-3 uker etter sprøyting. Temp. over 12 grader ved sprøyting.

2) Gratil 75 WG (6 g/da): + klebemiddel (f.eks Biowet) når brukes alene, og ellers sjekk blandbarhet i blandetabellen (f.eks. ikke klebemiddel hvis blanding med Agroxone/MCPA). Gratil virker bedre i kjøligere vær (>5 grader). Aktuelt der det er løvetann i tillegg til høymole.

Eng uten kløver

3) Starane XL (180 ml/da): Topp mot høymole og løvetann, bra mot soleie og syre. En viss effekt mot hundekjeks.

4) Flurostar (200 ml/da): Som Starane XL, men dårligere mot soleie. Virker bra mot bringebær- og lauvkratt.

5) MCPA (150 ml) + Mecoprop (150 ml): Bra virkning mot høymole, hundekjeks, soleie, syre og løvetann.

6) Banvel (200 ml): Topp middel mot høymole, men dyrere. 100 ml + MCPA (240 ml) for bredere effekt.

Merk ellers at Ally SX/50 ikke kan kjøpes eller brukes etter 1. juli 2019. (Den eneste Ally-type i handelen nå, Ally Class 50 WG er for kornproduksjon, og ikke godkjent i eng og gjenlegg med fare for sviskade).

Gjenlegg - Det er her den viktigste jobben kan gjøres

I gjenlegget ligger forholdene godt til rette for at høymola får spredd seg ved spiring fra frø. Der høymola har fått etablert seg, er det ofte mye frø som overlever mange år i jorda. I tillegg vær obs på at høymoleplanter som får frøet seg rett før gjenlegg kan gjøre ekstra mye ut av seg. I tillegg kan frø overføres gjennom fôr og gjødsel. Det er flere allsidige preparater å velge i, avhengig av hva som finnes av frøugras. og i gjenlegg med og uten kløver, se virkningstabell "Mot frøugras" s 229, med varierende virkning mot høymole:

Gjenlegg med kløver

1) Gratil WG (2 g/dekar) + MCPA (50 ml/da; se preparat i katalog: Agroxone/MCPA ): Har 75-90 % effekt mot høymole frøplante, 50-90 % mot hundekjeks.

2) Express (0,75 g) +MCPA (50 ml): har 50-90 % effekt høymole, 75-90 % hundekjeks. Topp mot vassarve.

3) Lentagran (150 g) + MCPA (50 ml): har 50-75 % effekt høymole, ukjent effekt på hundekjeks. Beste mht. kløver.

4) Basagran SG (85 g) + MCPA (35 ml): har dårlig effekt på høymole. Som Lentagran dyrere, men beste mht. kløver.

Gjenlegg uten kløver

5) Ariane S (200 ml/da): Det beste middelet mot høymole frøplanter (90-100 % effekt), og god sjanse for at du blir kvitt løvetann og vassarve som ofte kan være et problem i gjenlegg.

Forarbeidet til gjenlegget er viktig

God pløying, raigras eller kjemisk bekjempelse i forkant av gjenlegg er blant de tiltak som gir redusert spredning av røtter fra rotugras i gammelenga.

Brakking med glyfosat

Aktuelle preparater er Gallup Super 360 (400 ml/daa), Roundup Flex (300 ml). Brakking er spesielt velegnet der det er grasugras, bl.a. kveke, men biter ikke alltid godt på bredbladete rotugras som høymole. FK Plantevernkatalogens doseringstabell for glyfosat (s. 194-195) etter typer ugras tilsier økt dosering til 550 ml/da Gallup Super eller 400 ml/dekar av Roundup Flex mot høymole. Et annet alternativ i høymolebekjempelsen m.fl. er bruk av Starane, Harmony eller Flurostar i enga i forkant av gjenlegget, såfremt grasugras (kveke m.fl) ikke er problemet.

Noen miljøvennlige tiltak mot høymole og andre rotugras

  • Pløyinga er viktig: Ei dyp (>24 cm) og tett pløgsle, helst med forplog, av stor betydning for å hindre spredning av rotdeler i jordarbeidinga.
  • Harving: Unngå dyp harving for spredning av ugrasrøtter.
  • Raigras (1. eller 2. årig) året før gjenlegg kan bekjempe mye rotugras.
    • 1. årig, Westerwoldsk raigras, er egnet til slått + beite
    • 2. årig, Italiensk raigras, er enda bedre mot ugras men bare til beite.
      Bruk 4 kg såfrø/dekar.
  • Gjenlegg om våren med dekkvekst reduserer spiring og vekst av høymole frøplanter m.fl.
  • Høy stubbing ved slått, ca. 10-12 cm, da kort stubbing fremmer høymola.
  • Ryggsprøyte til punktsprøyting der ujevn bestand?
    Ryggsprøyte (pumping med hand) er velegnet til punktsprøyting eller til sprøyting på mindre areal. Da kan en redusere sprøytinga til der det strengt tatt er nødvendig. Merk at ved bruk av ryggsprøyte vil en bruke mer væske pr. dekar enn ved bruk av åkersprøyte, så en kan bruke dobbel væskemengde (dvs. halv dosering) enn det som står på etiketten.
Hoymuggel Ingvild M
Lykke til i ugraskampen! Ta kontakt med din NLR rådgiver hvis du har spørsmål til ugrasbekjempelse. Foto: Ingvild Melkersen, NLR