Tar man utgangspunkt i manuell luking per meter planterad, så øker tidsforbruket eksponentielt med antall ugrasplanter per meter. Dette betyr at dobbelt antall ugrasplanter per meter kan bety at man bruker 3-4 ganger så mye tid til luking. Omvendt betyr dette at en halvering av mengden ugras, mer enn halverer lukekostnaden. Målet er i størst mulig grad å begrense kostnaden til håndluking, ved å redusere mengden ugras til et minimum.
Planlegg godt
Det er mange faktorer vi kan påvirke i vår egen ugrasstrategi, og det er flere tiltak som påvirker hvor mye ugras som må lukes for hånd. Planleggingen begynner i god tid før planting eller såing av grønnsakene.
Riktig skiftevalg, med lite eller ikke rotugras, er første steg. Her bør man kartlegge status for kveke og andre rotugras minst et år i forkant av etablering av kulturen. Det er vanskelig å vurdere situasjonen tidlig på våren, og det er lett å tenke at det planlagte feltet til for eksempel gulrot, er fritt for kveke eller andre rotugras. Hovedregel er: rotugras skal bekjempes FØR det dyrkes grønnsaker.
Mengden frø av ulike arter i jorda varierer veldig, og påvirkes i stor grad av om de siste årenes dyrking har redusert eller oppformert frøbanken. For å redusere mengden frø i jorda er det derfor viktig å forebygge, og bekjempe ugras gjennom hele sesongen.
Direkte bekjemping av ugras begynner med god pløying under lagelige forhold, med tilpasset fart og dybde.
Et godt plante, - eller såbed er grunnlaget for presis planting/såing og
jevn etablering av veksten.
Ujevne bed med mye jordklumper og skorpe, er det nesten umulig å radrense med et skjær som arbeider grunt i jorden. Det er viktig at ugraset er lite når det skal bekjempes mekanisk. Optimalt tidspunkt er på frøbladstadiet, før varige blad utvikles. Smått ugras har et lite rotsystem og er derfor mer følsomt for forstyrrelser enn et større ugras der rotsystemet har utviklet seg til et «skjegg». Stort ugras trenger mye mer mekanisk jordbevegelse, og etterfølgende sol og tørre forhold, for å visne. Kommer det litt fuktighet kan mye av ugraset overleve. Dette ugraset vil kunne overleve også neste gangs bekjempelse og kan dermed skape problemer senere i vekstsesongen.
Tidlig, grunt og ofte
Tidligst mulig betyr: Senest på frøbladstadiet, og aldri etter varig blad er dannet. Det kan være behov for mekanisk bekjempelse uten påvist ugras, f. eks mot underjordiske spiretråder i falsk såbed eller radrensing i forkant av en forventet nedbørsperiode. Det er alltid 100 prosent effekt mot spirende hvite tråder uten blad og uten rot, selv om det regner rett etterpå.
Optimal mekanisk bekjempelse gjøres så grunt som mulig, og så dypt som nødvendig. Arbeidsdybden påvirker hvor fort overflaten og ugraset tørker ut, særlig hvis ugraset har dannet røtter. Grunn radrensing er særlig viktig etter at ugraset har utviklet et større rotsystem. Jobbes det for dypt vil det gi en dårligere effekt fordi en del ugras ikke tørker ut og dør. På falskt såbed kan en dypere jordbearbeiding være riktig, men det er viktig at man ikke henter opp hvilende frø fra dypere jordlag.
De første ukene bør man kjøre minst 1 gang/uke, når været tillater det. Målet er at man hele tiden er i forkant, og slik at man blir mindre sårbar dersom det kommer en periode med nedbør.
Kunsten å lykkes med mekanisk ugrasbekjempelse ligger i å gjøre ting til rett tid, noe som ofte er utfordrende i praksis. Særlig juni måned er avgjørende for om man lykkes med ugraskampen gjennom resten av sesongen. Klarer man å holde kontroll på ugraset til etter Sankthans (Østlandet), så er sjansen stor for at man lykkes også resten av sesongen.
Vippepunktet er ofte fra begynnelsen av juni og fram til ca. sankthans (Østlandet). Får man store utfordringer med ugras senere i vekstsesongen, skyldes det ofte at man kom på etterskudd i denne perioden. Fra andre uke i juli kan man forvente mindre spiring og redusert veksthastighet på ugraset
Vellykket ugrasbekjempelse handler om god styring og struktur. Foreta riktige vurderinger og prioriteringer som setter deg i stand til å kunne utføre arbeidet til rett tid. Følg nøye med og vær ute på åkeren så ofte du kan. God opplæring av de ansatte sikrer optimat utnyttelse av redskapets potensial. Det kan for eksempel være et skjær som kan justeres tettere på raden, litt bedre tilpasset kjørehastighet, eller noe så enkelt som å oppdage gåseføtter som må slipes eller byttes. En time med justering av redskap, kan spare mange timer med luking. Det er også viktig å prioritere arbeidsinnsatsen riktig, og ha fokus på ugraskampen i perioder der været er gunstig for dette. Summen av alle tiltak utgjør forskjellen på å lykkes eller mislykkes.
Av og til kan det også være nødvendig med mer inngripende tiltak, f.eks. å «så om igjen». En tidlig avgjørelse vil i så fall redusere tapet av verdifull veksttid, og man øker muligheten for å lykkes. Neste gang blir det ofte bedre. Kunnskap hjelper oss til å bygge opp erfaring over tid, et viktig grunnlag for å treffe gode valg.
Lykke til!
