Målet med prosjektet var å undersøke helgrøde med åkerbønner under vekstforholdene i Rogaland med hensyn til vekstforhold, avlingspotensiale og fôrkvalitet med fokus på proteininnhold. Forsøket er finansiert av Statsforvalteren i Rogaland, FKRA og Fiskå Mølle. Forsøket er gjennomført i et samarbeid med NIBIO.
For å sammenligne flere driftsmåter ble forsøket delt opp i to felt. Et felt på storruter med to ulike driftsmåter, en med åkerbønner i reinbestand og en med åkerbønner i blanding med vårhvete av sorten Zebra og raigras fra FKRAs blanding Spire Surfôr pluss 100. Felt to besto av småruter med forskjellige sorter åkerbønner i reinbestand. Feltene ble høstet når kornet var på deigmodningssatdiet, 18. august 2020. Åkerbønnene varierte noe i utvikling på høstetidspunktet, men ved alle sorter var de nederste belgene nådd full størrelse med full mating.
Det ble tatt ut prøver for tørrstoff bestemmelse og fôrkvalitetsanalyse av tre sorter, Birgit, Vertigo og Tiffany. Det ble totalt tatt ut 12 analyseprøver, av hver av de tre sortene i reinbestand og i blanding fra to blokker. Prøvene ble sendt til Felleskjøpet Rogaland Agder der det ble fortatt en NIR analyse.
Blanding gir høgare avling
I tråd med tidligere forsøk gir åkerbønner i blanding bedre avling enn åkerbønner i reinbestand. I årets forsøk ga blandingsbestand i snitt 845 kg TS/daa mens reinsbestand ga i snitt 516 kg TS/daa. Dette gir en meravling på 329 kg TS/daa. Avlingsforskjellen kommer av flere grunner. Blandingsbestanden gir mindre konkurranse om lys og næring fordi artene utnytter de tilgjengelige ressursene forskjellig. Blandingsbestanden hadde også mindre sykdom på åkerbønnen, det var også mindre ugras.
Fôranalysene viste at helgrøde av åkerbønner i både reinbestand og i blanding med hvete og raigras gir et høyere proteininnhold enn hva en finner i helgrøde med bare korn. Høyest proteininnhold hadde åkerbønner i reinbestand, med et gjennomsnitt på 199 g/kg tørrstoff mot et gjennomsnitt på 131 g/kg tørrstoff i blandingene. Utfordringen med et så høyt innhold av protein i reinbestanden er at ensileringsprosessen kan bli utfordrende. Selv om andelen raigras i blandingen var liten ser det ut til at det har gitt økt fordøyelighet og økt sukkernivå i fôret.
Sortene brukt viser store variasjoner i fôrkvalitet. Sorten Tiffany hadde minst variasjon mellom reinbestand og blanding, mens Vertigo hadde størst variasjon. Hvilke sorter som passer best, krever mer utprøving.
