Tidlige sorter kan gi store åkerbønneavlinger

Artikkelen er først publisert i medlemsbladet Grønt i fokus, nr. 1 2021.

Behov for Norsk protein

Norskproduserte proteinråvarer er ønskelig, både som råvare til kraftfôr, men også til et plantebasert kosthold. I Norge er det ingen andre vekster som produserer like mye protein per dekar som åkerbønner. I tillegg til å produsere protein er åkerbønner en svært god forgrøde til korn og vil bidra til større kornavlinger med mindre sjukdom. Åkerbønnene krever lang veksttid. Skal vi dyrke åkerbønner med en større utbredelse enn i dag, krever det bruk av tidlige sorter. De finske sortene Sampo og Louhi er de tidligste vi har. Disse har noe lavere avlingspotensiale sammenlignet med seine sorter, men med riktig dyrking er det gode muligheter for et svært godt resultat.

Utfordring med belger nær bakken og mye ugras

Mange satset på de tidlige sortene i 2020. Noen lyktes godt, men det viste seg også å være andre utfordringer med de tidlige sortene. I mange åkrer satt belgene så lavt at det ikke var mulig å treske dem. Dette alene gir et stor avlingstap. Sampo og Louhi er spinkle og relativt korte planter, som slipper mye lys ned til bakken og ugras gir fort et problem. Frøene til disse sortene er også små. Skal vi få stor avling må vi klare å produsere flere frø sammenlignet med de seine sortene. Her følger noen råd som kan hjelpe til å lykkes enda bedre med dyrking av tidlige sorter åkerbønner.

Så tidlig med stor plantetetthet

Tidlige sorter kan sås litt seinere om våren enn sorter med lengst veksttid., men de skal allikevel såes så snart jorda er lagelig. Erfaringene fra 2020 viste at dersom temperaturen er høy tidlig i sesongen vil disse sortene starte blomstring tidlig, og ansett av belger kommer svært lavt på planta. Plantene bør altså få så lang tid som mulig før det blir sommertemperaturer og blomstring settes igang. Frøene er små og bør ikke såes like dypt som de seine, storfrøa sortene. Sådybde på 4 cm er tilstrekkelig om det er jordfuktighet. Grunn såing gir også raskere plantedekke av åkerbønner, som er en fordel både i konkurranse med ugras og for å få lang nok veksttid.

Spinkle planter med små frø krever større plantetetthet for å oppnå stor avling. Økt plantetett gir også planter som strekker seg mer og som slipper mindre lys ned til ugraset. Forsøk med ulike såmengder gjennomført i 2020 (tabell 1, kilde Jord- og Plantekultur 2021) viste at såmengden med fordel kan økes til 100 spiredyktige frø/m² i de tidlige sortene Louhi og Sampo.

Tabell 1. Avlinger og vanninnhold ved høsting i 4 forsøk ved NIBIO (Apelsvoll), NLR Innlandet (Hamar), NLR Øst (Øsaker) og NLR Viken (Tønsberg)

De største avlingene ble høstet i Louhi i NLR Innlandet (Hamar) med 689 kg/daa, vanninnhold ved høsting var da ca 15 %. I samme felt oppnådde Sampo en avling på 469 kg/daa med et vanninnhold på.

En såmengde med 100 spiredyktige frø/m² vil som regel kreve en såmengde på 27-36 kg /daa, avhengig av 1000-frøvekt og spireevne. Generell beregning av såmengde med kjent planteantall, 1000-frøvekt og spireevne regnes ut slik slik:

Såmengde i kg = (ønska planter pr. kv.m * 1000frøvekt)/(spireevne * 10)

Eksempel: 100 frø veier 31 gram, da veier 1000-frø 310 g, med spireevne 95 %. For å så 100 frø/m² blir såmengden 32,6 kg/daa.

Ugras kan reise med mye avling

Stor såmengde og tett bestand hemmer ugraset, men gir som regel ikke tilstrekkelig bekjemping. Ugrasharving er mulig, men passer dårligere i Sampo og Louhi. Grunnere såing og mer uttynning av bestandet ved harving gjør den mekaniske ugrasbekjempelsen mindre egnet enn i de seine sortene. Skal du bruke ugrasmidler må du kjenne ugraset på skiftet. Før oppspiring kan Centium (minor use) og Fenix (off-label for medlemmer i NLR) benyttes. Centium er det eneste midlet med god effekt mot då som kan konkurrere sterkt mot åkerbønner. Begge midlene krever god jordfuktighet for å oppnå god effekt. Glyfosat kan også benyttes før oppspiring, men grunn såing gir kort tid før åkerbønnene spirer, og det er lite ugras som har spirt og kan bekjempes. Etter oppspiring kan Basagran SG benyttes. Basagran SG gir lett sviskade, men fra 20 til 40 g/daa er normalt trygt. Disse små mengden krever sprøyting når ugraset er på frøbladstadiet.

Sjukdommer må holdes i sjakk

Sjokoladeflekk er den mest alvorlige sjukdommen og det synes som de tidlige sortene er svakere enn de seinere sortene. Midlet Signum gir best beskyttelse og er aktuelt ved begynnende angrep i første halvdel av juli. Ofte vil 60-75 gram/daa gi tilstrekkelig effekt uten å utsette modning for mye.

Vi kan lykkes med store avlinger også med de tidlige åkerbønnesortene, store avlinger kan høstes utenfor Oslofjordområdet. Med riktig såtid, såmengde og god ugraskontroll er grunnlaget lagt for å lykkes.