Sikre god etablering av høstraps for vellykket overvintring

For at rapsplantene skal bli store nok før vinteren, 8 blader, 8 mm rothals og 8 cm rot, er det viktig å få sådd tidlig. Temperaturen i august er mye verdt med tanke på vekst og planteutvikling. Septemberdagene har normalt ikke samme effekt. Planter med stort bladareal er effektive til å drive fotosyntese, og produserer mye sukker, som fungerer som plantenes frostvæske gjennom vinteren. Derfor har store kraftige planter en sikrere overvintring enn små. Som det kommer fram av grafen under har man tapt om lag 100 døgngrader med å utsette såing fra 1. til 10 august. Kan man vinne dager med redusert jordarbeiding eller direktesåing?

Direktesådd høstraps

Runden startet på Klopp i Ramnes hos Bjørn Victor Folkvord som har direktesådd raps i en fem år gammel eng. Enga ble sprøytet ned midt i juli, og rapsen ble sådd 3. august med en Väderstad Tempo. Dette er en såmaskin som sår et og et frø med stor presisjon. Sådybde var 1,5 cm med 4,7 cm mellom hvert frø, radavstand på 50 cm. Dette er forholdsvis stor radavstand, men flere forsøk fra Sverige har vist at en kan lykkes godt med dette. Totalt ble det sådd 45 frø per kvadratmeter. 45 kg Yara Mila Raps (7,5 kg N) ble plassert 5 cm ned og 3 cm til siden av frøet. Gjødselnormen til høstraps er 6 kg N, men når en direktesår i eng bør en opp 1-2 kg.

Ved opptelling av planter per kvm varierte det 4. september fra et par til 26 planter. Erfaringer fra forsøk i vårraps sier ca 50-60 % oppkomst er å regne som normalt. Ut i fra dette er det helt klart fornuftig å velge en såmengde som kalkulerer med at ikke alt spirer/kommer opp.

Vi ønsker at rapsen skal ha ca 450-500 døgngrader før vinteren. Denne åkeren har totalt nå 360 døgngrader, og vil ganske sikkert nå ønsket antall grader. Når plantene passerer ønsket antall døgngrader, og særlig hvis det er trangt om plassen er det risiko for at plantene strekker seg. Plantene var allerede store og fine med 6 blad, 5-6 mm rothals og 6 cm rot. Det var dog noe variasjon i åkeren, som kan skyldes at ikke alle frøa er plassert helt optimalt. Men det er fortsatt lenge igjen til innvintring, og majoriteten av plantene vil nok nå ønska størrelse.

Tre ulike etableringsmetoder i økologisk høstraps

Neste åker var hos Mari og Hans Wilhelm Wedel Jarlsberg. De hadde gjort et tredelt forsøk med forskjellige etableringsmetoder. Hele arealet var pløyd. En del ble radsådd med Väderstad Tempo, en del med ugrasharv med såaggregat for oljevekster og en del med en vanlig såmaskin med frøaggregat. Såtidspunkt var 11. og 12. august. Plantene var en del mindre enn hos Bjørn Victor, noe som henger godt sammen med at de har fått i overkant av 100 døgngrader mindre.

En fordel med radsåing av raps er at en i teorien kan radrense. Men skal radrensingen fungere optimalt må det være mulig å lese rekkene med kameraet på radrenseren. I denne åkeren var det mye tofrøblada ugras som då, klengemaure og rødtvetann mellom radene. Disse vil konkurrere både om plass, lys og næring. Ved såing med frøapparatet på såmaskinen ble det noen utfordringer som har gitt dårlige partier.

Paret driver økologisk, så for best utnyttelse av husdyrgjødsla ble 400 kg hønsemøkk spredd med en vogn med veieceller. Det gir en veldig jevn fordeling av gjødsla, noe som er gunstig for å utnytte gjødsla på best mulig måte og få best mulig planteutvikling. Noe åkeren gjenspeilte. Til våren gjødsles det med pelletert hønemøkk og polysulfat. Raps trenger en del svovel. Behovet blir ikke dekket med organisk gjødsel og bør tilføres med for eksempel polysulfat. Det ble sådd 330 g per daa noe som tilsvarer ca 50 planter per kvadrat. I de fleste tilfeller vil en lykkes veldig godt med økologisk høstraps, om man klarer etableringa. Jordloppa kan skape trøbbel, og sneglene bør holdes et øye med. Sluxx er godkjent økologisk, og bør brukes der det er utfordringer med sneglene. I tillegg kan larvene til nepebladveps gjøre skade, men den er det ingen tiltak mot økologisk. Foreløpig har vi ikke hatt så store angrep at tiltak har vært nødvendig konvensjonelt heller. Det ble telt planter på markdagen. Der det var sådd med Tempo var det 42 planter per kvm, der det var sådd med ugrasharv var det 27 og der det var sådd med såmaskin med frøapparat 20.

Såmaskin Thume 3000

Siste stopp var på Kile, der Lars Kristian Rustan og Knut Søyland har raps på den ene siden av veien, og Frode Riis på andre siden. Hos Rustan og Søyland er det sådd med en Thume 3000 den 13. august. Arealet er pløyd og harva to ganger, og rapsen ble sådd med 12,5 cm radavstand. 34 kg Yara Mila Raps ble lagt samtidig. De ble telt 49 planter per kvadratmeter, og åkeren så generelt veldig jevn ut. Det var spredd 0,6 kg Sluxx rundt arealet en gang, da det er mye gras i kantene. Generelt så er behovet for Sluxx mindre når det blir pløyd, og størst når det er direktesådd i eng. Rapsen var sådd etter høsthvete, og det var noe spillkorn å se. I tillegg var det en del timotei og tunrapp. Arealet vil bli sprøyta med Select og Renol.

Såmaskin Rapid

På andre siden av veien hos Riis var det sådd 19. august med en Rapid. Jordarbeidinga var gjort med en Lempken Cultivator med forgrøde havre. Plantene var fortsatt veldig små, og har foreløpig fått i overkant av 100 døgngrader. Mye spillkorn har spirt, men dette er sprøyta med Agil fire dager før. Ellers var det lite ugras. Det var ca 32 planter per kvadratmeter. Det var gjødslet med 5 kg nitrogen i form av 22-3-10. Ved seint såtidspunkt kan en gå ned på gjødselmengde for plantene vil trolig ikke ha bruk for mer. I korn kompenserer vi for seint såtidpunkt ved å gå opp i såmengde, dette er ikke aktuelt med høstraps. Det er å forvente at disse plantene vil trenge mer gjødsel til våren enn de tidlig sådde.

Bor og magnesium har i forsøk vist seg å være viktig for overvintringa til rapsen. Tilgjengelig gjødselslag som inneholder disse næringsstoffene er Yara Mila Raps og Fullgjødsel 18-3-15, høyest innhold er det i Yara Mila Raps.