Forsøk med samvekster i høstraps

Forsøket ble sådd 6. august, som er ganske ideell såtid for høstraps i Norge. Det ble sådd 6 kg/ha raps Explisit og samvekster i mengder oppgitt i tabell 1. Feltet spirte fint og samvekstene etablert seg bra. Faktisk ble det såpass mye samvekster i feltet at såmengdene av samvekster ble vurdert til å være litt for høy, spesielt for bokhvete og honningurt. Åkerbønne og lupin så ut til å ha blitt sådd med en akseptabel såmengde. Det tette bestandet av samvekster var bekymringsfullt med hensyn på at rapsplantene strakk seg noe mot lyset på grunn av konkurranse om plassen. Dette kan virke negativt med hensyn på rapsens overvintringsevne. I feltet ble det notert noe skade av nepebladveps, men ellers ingen insektskader. Det var en tendens til mindre bladskade av nepebladveps i behandlingene med honningurt og lupin, men forskjellene er små og usikre.

Avlingsresultater og noteringer i forsøket

*Avlingen ble ikke tørket eller analysert. Vannprosenten er derfor noe usikker. Sortsforsøket i raps ved siden av inneholdt ca 10 % vann ved tresking. Det er ingen grunn til å tro at det er vesentlige forskjeller i vannprosent mellom behandlingene.

** Lupinen ble ikke smittet med Rhizobiumbakterier, slik den burde for å fiksere N optimalt. Arten var Lupinus angustifolius, blå lupin.

Da vinteren var over ble det notert dekning av raps og lengde på rothals i mars. I behandlingene med bokhvete og honningurt var det tydelig strekning av rothalsen, det ble målt 6 cm fra jordoverflata til første blad. Lengden i ubehandlet felt var 1,75 cm. Ved notering av plantebestand var det tydelig at samvekstene hadde konkurrert ganske kraftig med rapsen. I behandlingen med bokhvete var det kun 60 % dekning, mot 91 % uten samvekst. Honningurt og åkerbønne viste også redusert dekning av raps, men mindre enn bokhveten. I behandlingen med lupin var dekningen tilnærmet lik arealene uten samvekst.

Ved høsting av rapsen 10. august 2020 ble det tatt store avlinger i alle behandlinger. Siden feltet ikke hadde ekstern finansiering ble det ikke tatt ut analyser, men avlingen ble veid rå, se tabell 1. Det var kun små forskjeller i legde, men det ble notert noen forskjeller med hensyn på storknollet råtesopp. Det var spesielt et område med lupin som samvekst som skilte seg ut. Det er vanskelig å forklare denne forskjellen, og det er sannsynlig at dette er utsalg av tilfeldige variasjoner.

Det var svært lite ugras på feltet, så det ble ikke notert ugrasmengder. Dersom det hadde vært mye ugras i feltet, er det forventa mindre ugras der rapsen er sådd med samvekster enn uten.

Alt i alt var dette et interessant felt. Strekningen av rothalsen og uttynningen av planter vi så i forsøket var ikke avlingsreduserende slik vi fryktet, faktisk tvert imot. Det er en klar tendens til at behandlingene med samvekster hadde høyere avling enn behandlingene uten samvekster. Det ble ikke telt planter i feltet, men vurderingen var at det var flere planter enn nødvendig. Såmengden på 0,6 kg rapsfrø/daa var trolig i høyeste laget. Andre forsøk i raps viser at høy såmengde ikke nødvendigvis er positivt i raps. Trolig har samvekstene tynnet ut bestandet slik at plantetallet av raps ble mer optimalt. Erfaringen fra forsøket tyder på at dette er noe som bør utredes nærmere med flere forsøk.