Dyrkingsteknikk for åkerbønner i 2022

27. januar 2022 gjennomførte NLR Viken v. rådgiver John Ingar Øverland del 2 av "kurset" om åkerbønnedyrking. Nedenfor følger en kort oppsummering av møtet om dyrkingsteknikk den kommende sesongen. For mer detaljert info anbefaler vi å ta en kikk på dyrkingsveiledning for åkerbønner.

I desember ble del 1 av kurset holdt. Da var tema valg av areal til åkerbønner, sortsvalg, såmengde og behov for gjødsling. Les oppsummeringen her.

Ugrasbekjempelse

Her finnes det flere strategier: Ugrasharving, og kjemisk bekjempelse før og/eller etter oppspiring.

Ugrasharving

Ugrasharving fungerer svært godt i åkerbønner. Praksis med ugrasharving er mest utbredt for økologiske produsenter, men John Ingar mener at ugrasharving er like aktuelt for alle produsenter. Går du for ugrasharving, bør dette planlegges og forberedes allerede ved jordarbeiding – en jord som er godt jevnet gir et godt resultat. Ugrasharving vil skade åkerbønnene litt. For å unngå at dette går utover avling bør såmengden økes. Høyeste såmengde opptil 80 planter/m2 anbefales. Det gjennomføres 1-3 ugrasharvinger, avhengig av effekt og ugrasflora:

• Blindharving: Før åkerbønnene har spirt. Dette er den viktigste.
• Når plantene er 5-15 cm kan det gjerne kjøres igjen. Etter behov. 1-2 ganger. Ved kjøring etter oppspiring må det harves i såretningen.

I flere fylkeskommuner gis det støtte til ugrasharving gjennom RMP-ordningen.

Kjemiske midler før oppspiring

• Fenix – Obs: kun tilgjengelig på off-label. Du må være medlem av NLR for å få tilgang til etikett og bruk. Ta kontakt med din NLR-enhet.
• Centium – Jordherbicid. Er godkjent på «minor use» og slik tilgjengelig for alle. Velg denne dersom det finnes då og svartsøtvier på skiftet.
• Glyfosat – Obs: Må ikke treffe spirer. Vurder nøye før du bruker glyfosat.

Kjemiske midler etter oppspiring

• Basagran SG- bladherbicid. Vær obs på sviskade.
• Agil/Zetrola – et godt valg mot grasugras

Insekter – Husk både skadegjørere og pollinatorer

I følge John Ingar er det særlig 3 skadeinsekter en bør kjenne til i åkerbønner:

• Ertesnutebille: Du har kanskje lagt merke til det karakteristiske tannhjul-gnaget på bladene? Gnag på bladene har ingen betydning for planter eller avling. Billene gnager på blader, og legger deretter egg ved rota. Det er larvene som klekker fra disse eggene som er problematiske når de starter å gnage på røtter og rhizobiumknoller. Her er der små muligheter for bekjempelse, vi kommer hverken til eller tidsnok. John Ingar sier Bekjempelse blir mer som en hevn – og vil ofte kun gå negativt utover bier og andre pollinatorer.
• Lus: Kan gjøre svært stor skade, men dette er ikke sett i Norge. Kun på enkeltplanter, uten betydning for avling. Lustypen på åkerbønner er som regel betebladlus. I andre land er det sett store skader på åkerbønner. Derfor er vi obs på lusa, slev om det i dag ikke er noe problem. Heldigvis er det mange nytteisekter med lus på menyen, som forsyner seg godt i åkeren.
• Bønnefrøbille: Gnager hull i frøene. Ikke et problem i dag, men ser vi en økning?

Pollinatorer gir økt avling

Vi bør tenke oss godt om og vurdere behovet for bruk av innsektsmidler. Som oftest er det ikke behov for dette, og effekten er liten. Åkerbønner er selvpollinerende, men pollinatorer hjelper godt til her! Det er vist i forsøk at flere pollinatorer i åkeren øker avlingen . I et forsøk i Sverige bidro humler utsatt i feltet til 68 % avlingsøkning – så husk å ta godt vare på dem oppfordrer John Ingar

Soppsykdommer

Åkerbønner er som andre kulturvekster utsatt for angrep av soppsykdommer. Soppbekjempelse med et kjemisk middel har effekt ved mye smitte – men vær obs på at dette forsinker modning i åkerbønner – særlig ved sein behandling.

Sykdommer og smitte en bør kjenne til i åkerbønner:

• Sjokoladeflekk – den mest alvorlige skadegjøreren i åkerbønner
• Bønnebladflekk – også betydelig. Denne har vi sett mer av de senere årene
• Bønnebadskimmel – mer smitte enkeltår
• Rust: Kommer seint i sesongen, ofte lite betydning i Norge
• Kløverråte – opptrer i mange land, men ikke observert i Norge
• Storknolla råtesopp? Ikke er aktuelt problem i åkerbønner. Nevnes av og til som en trussel, men er en annen type enn hva som gjør skade på andre vekster.
• Phytophtora pisi: Betydelig skadegjører, som vi unngår med et godt vekstskifte. Angriper røtter hos både erter og åkerbønner, slik at disse må sees på sammen når det gjelder vekstskifte. 8 år er anbefalt, men man kan ta jordprøve for å undersøke smitte. Dersom smitte ikke påvises kan vekstskifte reduseres til 6 år.

Høsting, Lagring og tørking

Når det nærmer seg tid for innhøsting er det lurt å være obs på dryssing av frøene. De «tidlige» sortene sampo og Louhi drysser svært lett. Den nye sorten Vire har vi lite erfaring med, men det er grunn til å anta at denne også drysser. Av de seine sortene kan Birgit drysse litt. Hos sortene Vertigo, Fuego og Tiffany er det ikke sett dryssing.

Åkerbønner bør heller ikke være for tørre ved høsting, under 17% er ugunstig. Dette er normalt ikke noe problem, normalt ligger bønnene på 20-25% ved høsting.

Åkerbønner er tung vare, og på tørka bør man være obs på et par ting:

• Sjekk innstilling på motorvern, skruer og elevatorer slik at de håndterer «tung» vare.
• Unngå for mye håndtering av tørre frø, de kan sprekke eller splittes.
• På ei plantørke eller bingetørke kan det lett oppstå mugg – husk å rullere. Bruk gjerne kaldluft helt til frøet har mindre enn 20% vanninnhold for å unngå kondens.
• Unngå tykke lag på tørka, og ha generelt god kontroll på prosessen. Det er viktig med nok luft.
• Det tar tid å trekke ut vannet fra de store frøene. Vanninnholdet kan for stige igjen etter nedtørking.