Resultater av demofeltene 2022
Våren 2022 ble det sådd demonstrasjonsfelt med olje- og proteinvekster i Krødsherad, Sigdal og Flesberg. Feltene besto av erter, tidlige- og sene åkerbønner og vårraps. Prosjektet var støttet av Oslo og Viken fylkeskommune. Målet var å høste erfaringer med hvordan disse vekstene klarer seg i områder med kortere veksttid.
Feltene ble sådd mellom 4. og 9. mai og det var god etablering i alle tre. Forsommeren 2022 var tørr og feltet i Flesberg, på sandjord, ble preget av vannmangel. På den mere tørkesterke jorda i Sigdal og Krødsherad gikk det bedre. Her stod alle vekstene bra da det ble holdt markdager i midten av august. Det ble ikke tatt avlingskontroll men vi anslo det til å tilsvare normalavlinger for sone 1 i Buskerud. Feltvert i Krødsherad kunne melde at de seneste åkebønnene (Vertigo) var treskemodne 20 september.
- Erter er forholdsvis enkle å dyrke, men kan være vanskelig å treske i våte høster. Ingrid er eneste sort og er mindre legdeutsatt enn tidligere sorter. Viktig med plan, steinfri overflate etter såing.
- Åkerbønner tåler tørke dårligere, spesielt de tidlige sortene. Derimot tåler åkerbønner mye nedbør godt. Seine sorter kan bli svært seine, men tåler til gjengjeld å stå lenge og er lite utsatt for legde. Seine sorter har større avlingspotensialet og konkurrere bedre mot ugras.
- Vi har ingen fullgode kjemiske ugrasmidler i erter og åkerbønner. Derfor er ugrasharving mer aktuelt her enn i korn
- Med mindre det er veldig lave P- og K tall, trenger ikke erter og åkerbønner gjødsling. De samler selv nitrogen gjennom rhizobiom knoller på røttene.
- Det bør gå 7-8 år mellom hver gang en dyrker erter/åkerbønner på samme areal, men om en veksler mellom vekstene er 4 år tilstrekkelig.
- Proteinveksten har store frø og gir lite viftemotstand i tørka. Men de tørker sent, og en er ofte avhengig av tilsatsvarme i plantørker for å komme i mål.
- Proteinvekstene krever god pH, gjerne 6,5
- Det er begrenset mulighet for levering i sesongen. Ringerike kornsilo tar imot erter (tørr vare) Eiker Mølle tar imot både erter og åkerbønner utenom høstesesong. Med andre ord er en avhengig av å ha tørkemulighet hjemme
To Buskerudbønder med erfaring med proteinvekster
Steinar Skinnes, Krødsherad:
Har dyrket erter og åkerbønner siden 2011, mer åkerbønner enn erter.
Til tross for at gården ligger i ytterkant av det anbefalte området for åkerbønnedyrking, har han best erfaring med seine sorter. Det er vesentlig kraftigere planter, som konkurrerer godt mot ugras. - For å unngå veldig sein modning, kjører jeg aldri soppsprøyting. Sjokoladeflekk, som er den vanligste soppen på åkerbønner, bidrar godt til nedvisning av plantene og denne fordelen veier opp for eventuelt avlingstap som følge av soppangrepet. Et annet grep for å sikre innhøsting i rimelig tid er å være kritisk til sådato. Blir det senere enn 1. mai setter jeg heller såfrøet på lager til neste år. Han anslår et snitt på 250-300 kg i årene han har dyrket åkerbønner.
Erter har gitt mer blandede erfaringer. I utgangspunktet er ertene tidligere og kan gi like god avling. Men der åkerbønnene står oppreist hver høst, vil ertene fort legge seg flate i våte høster. De to åra han har prøvd erter ble resultatet hhv. bra og veldig dårlig.
Steinar driver deler av gården økologisk og denne andelen tenker han å øke. - Proteinvekstene blir enda mer aktuelle da, siden de uansett ikke sprøytes eller gjødsles. Han har ikke ugrassprøtet, prøvd ugrasharving, men landet på å heller konkurrere ut ugras med hvitkløver i underkultur.
Øystein Haugen: Vikersund
Har lenge hatt en strategi for å dyrke en viss andel olje eller proteinvekster i omløpet. Han begynte med oljevekster før han gikk over til åkerbønner. Åkerbønnene svarte ikke helt til forventningene avlingsmessig og etter at muligheten for nedsviing med Reglone forsvant har han de siste årene gått over til å dyrke erter. Målet er å ha erter på rundt 10% av arealet hvert år. - Jeg opplever at der større risiko med ertedyrking enn korn, spesielt når det gjelder innhøsting. En er avhengig av å ha tørt vær når ertene er modne og det er det aldri noen garanti for. Men likevel er snitteavlingene såpass gode, rundt 450 kg/daa, at det svarer seg økonomisk. Spesielt om en tar med i betraktningen at de er selvforsynte med gjødsel og kanskje bidrar til økte avlinger i kornet året etter.
