Utfordringar og moglegheiter for økologisk landbruk

Økologisk landbruk bygger på fire grunnleggjande prinsipp: helse, økologi, rettferd og varsemd. Desse prinsippa legg vekt på å oppretthalde og fremje helse for jord, planter, dyr og menneske, bevare økologiske system, sikre rettferdig forvaltning av ressursar og drive landbruket på ein forsvarleg måte for framtidige generasjonar.

Forsking viser at økologisk landbruk generelt har positive miljøeffektar samanlikna med konvensjonelt landbruk. Det bidreg til auka biologisk mangfald, betre jordhelse, mindre forureining av vatn og reduserte klimagassutslepp per arealeining. Økologiske dyrkingsmetodar, som bruk av organisk gjødsel, vekstskifte og redusert bruk av kjemiske innsatsmiddel, fører til meir næringsrik jord og betre jordstruktur.

Produkt frå økologisk landbruk har i snitt lågare nivå av sprøytemiddelrestar og kan innehalde høgare nivå av visse næringsstoff, som antioksidantar og omega-3-feittsyrer i mjølk og kjøtt. Det er også indikasjonar på at eit kosthald basert på økologisk mat kan ha helsefordelar, inkludert lågare risiko for enkelte sjukdommar som kreft og svangerskapsforgifting. Likevel er det vitskaplege grunnlaget for desse påstandane enno under utvikling.

Når det gjeld matproduksjon og forsyning, har økologisk landbruk ofte noko lågare avlingsnivå enn konvensjonelt landbruk, spesielt i industrialiserte land. Likevel viser analysar at dersom kjøttforbruket og matsvinnet blir redusert, kan økologisk landbruk produsere nok mat til å fø verda på ein berekraftig måte.

Økologisk landbruk fungerer som innovasjonsdrivar og læringsarena, der metodar som blant anna betre utnytting av husdyrgjødsel, vekstskifte og bevaring av gamle kornsortar har blitt tatt i bruk i konvensjonelt jordbruk. Samstundes er det behov for meir forsking på visse område, spesielt når det gjeld klimagassutslepp per produktmengde og økonomisk berekraft for bønder.

Samla sett blir økologisk landbruk framheva som eit viktig bidrag til ein meir berekraftig matproduksjon, men med utfordringar knytt til avlingsnivå, økonomi og behovet for vidare utvikling av metodar for å redusere miljøpåverknaden ytterlegare.