Prosjekt
Gjennom prosjektene «Kompetanseheving i tomatproduksjon med organisk gjødsel» og «Oppfølgende analyser i tomatproduksjon med organisk gjødsel» har veksthusrådgivingen i Norsk Landbruksrådgiving Viken sett på bruken av analyser i økologisk tomatproduksjon sammen med ReKlima og Det magiske veksthuset.
Prosjektene som gikk i 2019 og 2020, er støttet av Vestfold Fylkeskommune og Norsk Landbruksrådgiving Økologisk.
Prosjektet er gjennomført i en tomatkultur, men analysene kan tas i alle kulturer der det dyrkes i organiske vekstmedium. Anbefalinger på når prøver skal tas er dog spesifikt for tomat, kontakt din rådgiver for anbefalinger i andre kulturer. Analysene kan også brukes i konvensjonell produksjon.
Prøver og analyser
Prøven er det vi tar ut av enten jord, vann eller plantemateriale, når og hvordan prøven tas vil påvirke resultatet av analysen. Analysen gjøres på et laboratorium og ulike laboratorier kan ha ulike analysemetoder som kan påvirke den informasjon vi får tilbake om en innsendt prøve.
Man bør alltid følge veiledningen for prøvetaking til det laboratoriet man skal sende prøvene til. De har krav til metode og materialemengde som kreves for å få et godt analyseresultat.
Vi ser her på fire typer av prøver: Jordprøve, vannprøve, bladsaftprøve og planteprøve
Jordprøve: Her tas ut vekstmedium før eller under produksjon som analyseres for næringsinnhold, EC og pH. Analysen gir et «her og nå» bilde av næringsstatus i jorden. Det finnes ulike analysemetoder men alle søker å vise plantetilgjengelige næringsstoffer.
Hvis man ønsker kan man be om å få en jordprøve analysert for «total N». Da måles ikke bare nitrogen som nitrat og ammonium (plantetilgjengelig) men også organisk bundet nitrogen. Dette er relevant der man dyrker i jordbed og ønsker å følge med på oppbygging eller reduksjon av nitrogenreserver i jorden.
Vannprøve: Her tas ut prøve av vann fra vanningsvann, avrenningsvann eller pressvann for å analysere for næring i vannet. Dette er mest relevant der man bruker flytende organisk gjødsel eller ved dyrking i sekk eller potter der man har avrenning.
Bladsaftprøve: Her tas ut bladmateriale fra kulturen, hvor bladsaften analyseres for næringsstoffer. Analysen gir et «her og nå» bilde av næringsstatus i planten.
Planteprøve: Her tas ut blad eller annet plantemateriale, materialet tørkes og analysen viser det totale innhold av næringsstoffer i de plantedeler som er tatt prøve av. Analyser gir et bilde av all næring som planten har tatt opp i, eller flyttet til, disse plantedelene over tid.
Næring
Om plantene får den næring de trenger, avhenger av at det er næring til stede i vekstmediet, men også av at plantene klarer å ta opp næringen. Vi snakker om primærmangel og sekundærmangel.
Primærmangel
Oppstår når det ikke er næringsstoffer i jorden, denne type mangel vil vi ofte korrigere med gjødsling.
Sekundærmangel
Oppstår når de næringsstoffene som er i jorden ikke er plantetilgjengelige. Er det snakk om sekundærmangel er det ikke alltid løsningen å gjødsle. Sekundærmangel kan oppstå på grunn av:
- Dårlige røtter
- Konkurranse mellom næringsstoffer
- Dårlig omdanning av organisk gjødsel så næringsstoffene ikke blir tilgjengelige for planten
- Binding eller utfelling av næringsstoffer i jorden
- Næringsstoffer på en form som plantene ikke får opp på grunn av pH, temperatur eller annet
Jordprøver og vannprøver forteller oss om det er primærmangel, hvor bladsaftprøver og planteprøver forteller oss om det er sekundærmangel. Derfor bør man kombinere ulike typer av prøver for å få hele bildet med.
Hvilke prøver som bør tas, avhenger av formålet
Gjødselplanlegging
Dyrker man i bakken bør gjødslingen planlegges etter hva som er i jorden fra siste år, eventuelt på flere års oversikt over endringer i jordens innhold. Her bør man ta jordprøver minst en gang i året, for å få svar på hva som er tilgjengelig i jorden før planting. Ved årlige prøver kan man følge med på endringer i jordens næring fra år til år. Er det noe som bygges opp eller blir tæret lidt på hvert år.
Har man bladsaftprøver eller planteprøver fra tidligere sesonger kan man bruke dem til å evaluere siste sesongs gjødselstrategi og gjøre eventuelle endringer.
Evaluering av gjødselstrategi
Ønsker man å se om plantene har fått den næring de trenger gjennom sesongen. Det kan være man har testet en ny gjødselstrategi, eller vil evaluere den man har. Kan man ta en eller to planteanalyser.
En før topping av plantene, og eventuelt også en i begynnelsen av, eller midt i, høstperioden.
Planteprøvene er enkle nok å ta, men analysen tar lidt tid. Man skal derfor ikke regne med å få et svar man kan bruke denne sesong. Man får derimot et mer utdypende svar enn man får fra bladsaftprøvene. Analyse av planteprøvene forteller om det i perioder har vært mangel eller om plantene, uansett hva jord- og bladsaftprøver har vist, har klaret å få den næring de trengte.
Endringer gjennom kulturen
En tomatkultur har flere stadier hvor opptaket og behovet for næring er ulike. Rett etter planting er det bra om det ikke er for mye nitrogen og kalium, omkring blomstring på 3. klase økes nitrogenbehovet og opp mot blomstring på 6. klase begynner planten å ta opp mye kalium. Det er omkring blomstring på 7.-9. klase at fruktbelastningen er størst. Her kan man med hell kombinere jordprøver og bladsaftprøver, for å sikre seg at plantene får rett mengde kalium.
Symptomer på næringsmangel
Ser man næringsmangel på plantene, eller mistenker man av andre årsaker at plantene får for lite av et eller flere næringsstoffer kan man begynne med en bladsaftanalyse for å se hva som er status i plantene. En jordprøve kan enten tas i samme omgang eller etterpå for å vurdere om det er tale om primærmangel. Heretter bør man ta bladsaftprøver en gang i uken, eller annen hver uke, for å følge med på næringsstatus i planten, samt får å se om eventuelle tiltak har effekt.
Overvåking av næringsopptak
Bladsaftprøver er en god måte å følge med på næringsstatus i plantene gjennom sesongen. Ønsker man å følge med på næringsopptaket løpende kan man begynne med bladsaftprøver fra plantene har fått et godt rotnett, eventuelt i perioden før man begynner å høste, og så ta prøver annen hver uke.
Når man tar bladsaftprøver, tilbyder noen analyselaboratorier å analyser både et nytt og et gammel blad. Dette gir ekstra informasjon om plantens transport av næring. For overvåking er det ikke nødvendig hver gang. Her kan man ta prøver bare av unge blader som standard, og tilføye prøver av gamle blader der man har behov.
Resultater
Uttak av prøver og innsending til analyse har ingen verdi om man ikke får sett på resultatene man får tilbake fra laboratoriet.
De fleste steder får man med kulturspesifikke grenseverdier der man kan se om det er for lite eller for mye av enkelte næringsstoffer i jord, vann eller plantemateriale. Å tolke resultatene og omforme dem til en strategi kan være vanskelig.
Sett resultatene i system
I langt de fleste tilfelle vil det være anbefalt å ta flere av samme type prøve, eller kombinere med andre prøver. Får å holde resultatene opp mot hverandre er det godt å ha et system fra begynnelsen, der man får skrevet inn resultatene over tid. Dette kan være et onlinesystem fra laboratoriet eller et Excelark.
Se på resultatene med en sparringspartner
Det beste overblikket får man ved å se på resultatene sammen med en sparringspartner, en kollega eller rådgiver, som har erfaring med næringsanalyser.
Din rådgiver kan kontaktes for hjelp og sparring både i forhold til systematisering av data og tolking av analysene.
