Endringer i naturgrunnlaget
Det har vært en betydelig nedgang i blomsterengene i kulturlandskapet, og mange av naturtypene som inneholder viktige pollinerende planter er redusert, blant annet på grunn av mer intensiv jordbruksdrift. Dette gjelder for eksempel artsrike seminaturlige kulturmarker, naturbeitemark, slåttemark, hagemark, strandeng, kystlynghei, styvingstrær og gamle trær. For 100 år var det ca 1,1 mill. dekar natureng i utmark og 2,5 mill. dekar natureng innmark. I dag har vi ca 9500 dekar natureng. Omkring 25 % av pollinerende insekter er kulturavhengige, og 25 % av de pollinerende insektene er rødlistede.
Viktige prioriteringer ved etablering av blomsterenger
Det er viktig å tilrettelegge for å ta vare på arter og sammenhengende landskap der de fins, og restaurere der det er rester av arealer med verdier for pollinerende insekter. Det er også vesentlig å opparbeide nye arealer som for eksempel kantsoner og pollinatorstriper på både jordbruksareal og offentlige arealer. Det kan ofte være hensiktsmessig at en del av dette skjer for å binde sammen de arealene som fra før av har en funksjon som areal for pollinerende insekter. De mest aktuelle arealene er gjerne skrinne arealer som har lavt moldinnhold og gjerne tørre områder, litt avhengig av art. Noen arter tåler mer næring, som prestekrage, ryllik, rød jonsokblom og vill rødkløver. Det er ellers viktig for de pollinerende insektene at det fins blomster gjennom hele sesongen. I en idèell blomsterfrøblanding er det tatt hensyn til dette.
Andre viktige momenter for å få til ei vellykka etablering av frøblandinger for pollinerende arter, er at jorda må være fri for rotugras og fremmede arter. En bør unngå areal i nedkant av helninger som berikes med næring og vann, samt skyggefullt areal, djup mold, sammenpakka jord o.l. I tillegg er det en diskusjon dette med å unngå fremmede arter. Mange av frøblandingene har fremmede arter, og det bør vurderes om det er en risiko for artsspredning. Det er også viktig at det ikke skjer genetisk forurensning av de norske artene fra samme arter som er hentet inn fra utlandet. Det jobbes for tida med å få mer norsk foredla plantemateriale til frøblandingene samt å få ned kostnadene på frøproduksjonen.
Såtid for blomstereng kan være i august, for da er det liten fare for uttørking. En del arter må sås tidlig på våren for at blomster skal rekkes å bli utviklet i såingsåret. De fleste arter vil spire og danne en rosett på høsten. Noen arter trenger vinterpåvirkning og spire neste vår.
Skjøtselstiltak
Slått av blomstereng vil normalt skje i august/september. Plantene kan gjerne ligge igjen noen få dager for å sikre best mulig frøspredning. Etter bakketørk noen dager, bør en fjerne graset slik at næringa fra plantene ikke blir tilbakeført. Det bør ellers ikke være noe gjødsling av slike areal. Der det er flerårige blomsterenger vil det være viktig å bekjempe rotugras jevnlig.
Ny tilskuddsordning
Fra og med 2020 kan man i alle fylker søke om RMP-tilskudd for å etablere soner med pollineringsvennlige blomsterarter på jordbruksareal, eller soner som grenser til jordbruksareal. Denne sona må ikke gjødsles eller sprøytes. Det skal være blomstring gjennom hele vekstsesongen og bredden må være to meter. Tilskudd utmåles med 30 kr per løpemeter.
Alternativt kan sona være i kombinasjon med tiltaket grasdekt kantsone i åker. Da må bredda på sona være 8 meter. Dersom ikke blomstring skjer i vekstsesongen, gis det ikke tilskudd. Det kan gis inntil 5000 kr per foretak.
For opparbeidelse av soner for pollinerende innsekter er det mulig å søke støtte gjennom SMIL- ordningen eller tilskudd fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.
NLR Agder har anlagt et demonstrasjonsfelt med ulike blandinger på Søgne videregående skole og har et prosjekt støttet av Agder Fylkeskommune der vi fokuserer på øke kompetansen hos bønder, samt å lære av praktiske løsninger med etablering av soner for pollinerende insekter.
