Fosfor er viktig for plantene da den inngår i viktige oppgaver i stoffskiftet, derfor er det mye fosfor i ungt cellevev som er i aktiv vekst. Fosfor er med på å transportere andre næringsstoffer rundt i planten. Den av de store og viktige oppgavene til fosfor er å inngå som en del av DNA-molekylet og i RNA-molekylet, som er ansvarlig for danning av protein i planta. Frø inneholder også mye fosfor, da fosforet fungerer som energilager til spiringa.
Nedsatt vekst
For lite fosfor fører til nedsatt vekst, særlig av den overjordiske plantemassen. Det blir lite busking og plantene blir spinkle. Hos kløveren får vi grågrønne blader med bronsefargede små flekker. Det blir liten danning av protein i plantene og vi får mer sukker. Opphoping av sukkeret gir den karakteristiske lillafargen, særlig på eldre blad og nedre del av stengel. Spissen på eldre blader blir også gule eller rødbrune, for så å visne bort. Resten av bladet forblir mørkegrønn.
Fosfor er lett mobilt i plantene, slik at det lett flyttes fra eldre plantedeler og til yngre områder som er i aktiv vekst, i tillegg til fra rota. Derfor ser vi tegnene på fosformangel først på eldre blad. Optimalt innhold av fosfor i gras og kløverplanter er på 0,3-0,4 % av TS, mens en plante med mangel har innhold lavere enn 0,1%.
Opptaket av fosfat-ioner løst i jordvæska krever energi fra planta. Evnen til det aktive opptaket varierer mellom arter og sorter, og er mest sannsynlig genetisk bundet. Hos yngre planter er opptaket større enn hos eldre planter pga. høyere stoffskifteaktivitet.
Tilført via gjødsel
Innholdet av fosfor i udyrka jord er lite, og det fosforet vi finner i landbruksjord er tilført via gjødsel. I mineraljord er fosfor mest tilgjengelig ved pH rundt 6. Om pH er under 5,5 blir fosforet sterkt bundet til jern og aluminium, mens er pH høy vil fosforet bli bundet til kalsium. Når fosforet er bundet er det lite plantetilgjengelig. Det vi kaller for surjordsskader er ofte det at plantene ikke får nok fosfor ved for lav pH, og ikke pH i seg selv som gjør skade.
Fosfor fins i flere ione-former i jorda. Temperatur påvirker tilgjengeligheten av fosfor. Kald jord frigjør lite fosfor, og ved jordtemperatur på 18 grader vil fosforet frigjøres lettere. Mengde fosfor som er løst i jordvæska vil være balansert mellom mengde fosfor plantene har tatt opp og fosfor bundet til jorda. Siden fosfor binder seg raskt og sterkt i mineral jord er det liten fare for fosforoverskudd.
Fosforet vi tilfører oppå bakken med gjødsel blir bundet der og lite når ned til planterøttene. Fosfor i husdyrgjødsla er like tilgjengelig for plantene som fosforet i mineralgjødsel. Startgjødsel/MAP/DAP er gjødseltyper hvor fosforet er bundet til ammonium. Plantene vil da lettere kunne ta opp fosforet selv om bakken er kald.
Mykorrhiza er en sopp som lever på planterøttene. Plantene gir sukker til mykorrhiza-soppen, og i bytte gir soppen fosfor, vann og andre næringsstoffer til plantene. Soppen har et kjempestort hyfenetteverk og kan hente fosfor som er langt unna plante. Dette er gunstig om det er lite fosfor rundt rotsona. Mykorrhiza-sopp er ikke noe du kan tilføre jorda, den kommer når plantene har behov for fosfor-opptak. Ikke alle planter har samspill med mykorrhiza. Vekstskifte og jordarbeiding spiller også inn hvor godt rotsoppen trives.
Som det meste annet er også samspillet mellom næringsstoffet fosfor, jordbiologi, kjemi og fysikk komplekst.
Foto: Åsmund Langeland
