Luserne kommer opprinnelig fra tørre fjellområder i Kaukasus og er en belgvekst som produserer sitt eget nitrogen. Det er et grovfôr som er relativt lite brukt i Norge, men som er veldig mye brukt i en del andre land som for eksempel «over there» (alfalfa) og lenger sør i Europa. Luserne er en vekst med stort avlingspotensial som først og fremst er egna til slått. Den har høyt proteininnhold og god forkvalitet når den er høsta til rett tid, noe som gir høyt fôropptak. Tidlig høsting gir relativt lavt fiberinnhold med høy fordøyelighet og fyller slik opp vomma mindre. Sein høsting kan gi høy andel ikke fordøyelig fiber. I Amerika er den oftest dyrka i reinbestand for å unngå for sterk konkurranse fra grasarter. Den er også dyrka mye i tørre områder på grunn av det dype rotsystemet den har og de fordelene det gir i tørt klima. I Norge har den vel stort sett vært brukt som 15-20% innblanding i graseng. Men med flere fullfôrvogner kan også reinbestand kanskje bli mer aktuelt hos oss. Økt norsk proteinproduksjon er smart økonomisk og klimamessig. I denne artikkel ser vi på hva som skal til for å få god etablering av luserne.
Bilde til høyre. Foto: Hege Sundet
Valg av areal
Luserne er en kravfull art, mer kravfull enn kløver - derfor er valg av areal viktig når den skal utprøves. Luserne kan godt vokse nokså høyt til fjells og i hellinger så lenge det er i godt drenert, moldrik mineraljord. Et svært godt alternativ er relativt flatt land som er godt drenert, uten blauthøl og med gode muligheter for overflateavrenning. Det er viktig da luserne ikke liker vann som blir stående lenge, ei heller isdekke. Den liker dyp jord som røttene lett kan søke nedover i. Steinfull jord, grunn jord, lett eroderbar jord, utvaska jord eller jord med høytstående grunnvann er dermed ikke et godt utgangspunkt. Luserne trives også mye bedre under varme, tørre forhold enn i vått klima, og et innlandsklima med stabile vintre er i utgangspunktet bedre enn et ustabilt kystklima.
Luserne er også krevende i forhold til kalk og næring. pH bør gjerne være opp mot 6,5-7,5 (minst på lett jord). Bruk gjerne en magnesiumrik kalk hvis du ikke har svært gode Mg-AL-analyser. Den liker også mye fosfor og kalium og lider av misvekst og frostskade ved mangel på kalium. Velg derfor ut arealer som er godt oppkalka og som viser gode næringsanalyser. Har du lav pH og ikke har mulighet til å prioritere kalking så bør du la være å så luserne. Av jordartene er silt, siltig sandjord og siltig leirjord gunstig. Rein sandjord uten vatningsmuligheter og tung leire er ikke det beste for å kunne få godt lusernetilslag.
Har du et areal som oppfyller dette så kan du gå til neste steg i prosessen:
Såbedd - såteknikk
Du bør selvsagt ha kontroll på flerårig ugras før du skal så,- enten du sår i blanding eller reinbestand. Dette er spesielt viktig når du har med luserne å gjøre fordi vi ikke har noen godkjente sprøytemidler til å bruke i luserne i Norge. Så bør du lage et veldig jevnt og nokså fast såbed gjennom god pløying, slådding og (harving). Ikke overdriv jordarbeidingen slik at jorda blir veldig løs eller pulverisert. Mye klump er uønska, god smuldring er bra. Tromling er viktig både før og etter såing for å få god kontakt mellom jord og frø. Ideelt sett bør luserne legges ned på 1-1,5cm`s dybde. Skal den sås i reinbestand så kan den radsås med godt innstilte dybdehjul. I blanding med grasarter passer kanskje litt grunn sådybde bra da timoteien (som er utrolig viktig å ta hensyn til) helst bør legges på 0,5-1 cm. Uansett bør det altså tromles etterpå. Redskap med to tromler etter hverandre med en såfrøkasse som slipper såfrøet ned mellom de to tromlene er midt i blinken.
Såmengde - såfrøtilgang
I reinbestand er en såmengde fra 2 kg til 2,5 kg å anbefale. Får du etablert ca 1 plante pr 2,5 cm sårad eller ca 400 planter pr m2 så er det bra ifølge amerikanske forskere. Stor såmengde som medfører veldig tett bestand (3-4 planter pr tomme) gir en intern konkurranse om vann og næring og antall planter vil justere seg noe ned etter hvert. Skal du blande inn luserne i en engfrøblanding er 0,4-0,5 kg pr dekar aktuell mengde (15-20%). Live er en norsk sort produsert i Canada som du nå kan få kjøpt ferdig smitta med rett stamme Rhizobiumbakterie (Rhizobium meliloti) hos FK. Tilgangen på sorter kan imidlertid variere. Strand har i år andre ferdig smitta sorter i handelen - Creno og Saskia. Pass på at smitta såfrø blir lagra tørt og kjølig og ikke er utgått på dato. Det er nesten ingen ferdige engfrøblandinger der luserne inngår. Strand har en surfôrblanding nr 24 med 15% Saskia luserne inne. Luserne er dessuten inne i beiteblanding til hester både hos Strand og Felleskjøpet. Luserne er i utgangspunktet ikke så godt egna til beiting.
Såtidspunkt
Oftest er vårsåing det mest aktuelle, fordi det da er god jordfuktighet. Luserne har hardt frøskall-, og er litt sein til å etablere seg. Godt med vatn under spiring og etablering er derfor viktig. Det er også en betingelse for at knollbakteriene skal overleve og trenge inn i røttene og gjøre jobben sin godt. Når luserne først er etablert er den svært tørketålende med sitt dype rotsystem som kan gå opptil flere meter ned. Ikke så mer enn et par uker før du tror dere får siste frostnatt på våren. Luserne starter spiringen ved 4-5 graders jordtemperatur. Plantene er veldig kuldetolerante akkurat i det de spirer, men når de har nådd å få 2-3 trekopla blad er de mye mer frostsensitive og bare noen få kuldegrader over noen timer kan gi ihjelfrysing.
Er det god tilgang på fuktighet seinere utover sommeren er også såing etter 1.slått eller en svært tidlig 2.slått aktuelt. For at luserne skal overvintre bra bør planten imidlertid være kommet så langt at den har fått 3, helst 4 trekopla blad + «krone» på stengelen (se bilder under) før frosten kommer. Det medfører gjerne at det må sås minst 6 uker før første skikkelige frostnatt og det bør da være god jordfuktighet for å sikre rask spiring.
