Man kan vel trygt si at et av tidenes «buzzord» er bærekraft. Språket vårt avspeiler samfunnet vi lever i, og språk er dynamisk. I likhet med bærekraft er begrepet økologisk økonomi et begrep som har eksistert i noen tiår, men har begynt å bre om seg for alvor de siste årene. De to begrepene har også til felles at de blir tillagt ulike betydninger og «alle» snakker om bærekraft og økologisk økonomi. Men hva betyr det egentlig?
På idylliske Buskerud Gård i Åmot ligger Grønt Fagsenter Buskerud. Her forsker Anders Næss på jordhelse og kretsløpsøkonomi:
– Å kutte kunstgjødsel og sprøytemidler er ikke synonymt med å drive økologisk slik jeg ser det. Mange «økologer» driver etter konvensjonelle prinsipper uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det er ikke nok, svarer han på spørsmål om hva som er utfordringene ved økologisklandbruk.
OMLEGGING OPPI HODET
Anders Næss er siviløkonom med 23-års erfaring som økologisk kornbonde. Han har vært gründer for lokalmatsatsningen Økologisk Spesialkorn, og i dag er han ansatt som prosjektleder på Grønt Fagsenter Buskerud, hvor han leder prosjektet Jordhelse og karbonfangst, et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Anders er også PhD-stipendiat og jobber med en doktorgrad tilknyttet Nord Universitet innen økologisk økonomi.
– En omlegging fra konvensjonell til økologisk drift krever mye mer enn bare å kutte ut syntetiske innsatsmidler. Det må skje en omlegging oppi hodet parallelt med omleggingen ute på jordet, sier Næss. Han beskriver videre at økologisk dyrking krever en systemisk endring og en fullstendig oppgradering av «operativsystemet».
Økologisk økonomi
EN BRO MELLOM FLERE FAGFELT
Når det snakkes om økologisk økonomi er det lett å tenke at det er en retning i økonomifaget.
– Økologisk økonomi er ikke en underdisiplin av økonomien, men et eget fagfelt. Det er ikke mulig å løse problemer med økonomiske verktøy alene, forteller Anders. For å gi forståelse av hva økologisk økonomi er, refererer han til Robert Costanza, en sentral vitenskapsmann innenfor økologisk økonomi og økosystem-tekning.
– Costanza beskriver økologisk økonomi som et transdisiplinært fagfelt, ikke en underdisiplin av økonomien eller økologien, men snarere en bro mellom flere fagfelt. Økologisk økonomi har også elementer av arkeologi, antropologi, adferdspsykologi og design i seg. Det gjelder ikke bare å forstå fortiden, men skape en ny og bedre fremtid for flest mulig, inkludert dyr, planter og andre livsformer vi sameksisterer med, forklarer Næss.
AVLIVER MYTEN OM UENDELIG ØKONOMISK VEKST
Hvis man går tilbake til sammenblandingen og forståelsene av begrepene bærekraftsøkonomi, sirkulasjonsøkonomi, grønn økonomi, grønn vekst og økologisk økonomi blir Anders engasjert:
– Bærekraft, sirkulasjonsøkonomi, grønn økonomi, grønn vekst og det grønne skiftet har så langt ikke ført til mindre miljø- eller klimabelastning. For hver enhet naturressurser som spares brukes 3 nye. CO2 utslippene i atmosfæren er høyere enn noen gang i 2022. Grønnvasking av «business as usual» er det vi foreløpig har sett mest av. Han forklarer videre at økologisk økonomer vil avlive myten om uendelig økonomisk vekst og at økologisk økonomi heller argumenterer for en stabil økonomisk utvikling hvor den rike delen av verden må slutte å misbruke og forbruke og heller bruke og forvalte ressurser som er til låns fra generasjon til generasjon:
– Økologisk økonomi tar innover seg naturens kretsløp, kretsløpsøkonomi samt etiske problemer i skjæringspunktene mellom økonomi, natur og samfunn, sier han.
ØKOLOGISK ØKONOMISK EFFEKTIVITET
I tradisjonelt jordbruk og matproduksjon har man etterstrebet å produsere mest mulig mat ved å unytte ressursene best mulig. Økobønder har lenge vært opptatt av jordhelse, og å fremme sunn jord er et av de fire økologiprinsippene.
– Å drive økologisk er for meg å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av organiske ressurser og dra nytte av fri arbeidskraft med minst mulig teknologisk intervensjon, sier Næss.
Han beskriver illustrativt videre at den mest effektive arbeidsstokken i jordbruket er mikrobene. Anders beskriver at hans jobb som bonde er å skaffe best mulig mat til mikrobene i form av organisk materiale med god kvalitet, det vil si tilrettelegge for stor mikrobiell diversitet. I tillegg dyrke planter med røtter som evner å leve i symbiose med mikrobene.
– På den måten oppnås best mulig avling med best mulig kvalitet, på den mest mulig energieffektive måten. Jeg kaller dette økologisk økonomisk effektivitet, forklarer Næss.
GLEM ETTÅRIGE DEKNINGSBIDRAGSANALYSER
I forsknings- og innovasjonsprosjektet Jordhelse og karbonfangst som Anders leder, er økonomi en sentral del. 19 bønder i Buskerud er med i prosjektet hvor de blant annet ser på økonomien for utprøvingsarealet over en vekstskifteperiode på minimum 3-5 år.
– Glem ettårige dekningsbidragsanalyser og hvor mange kilo du fikk på målet det ene året. Skal du regne økonomi må du regne minimum ett vekstskifteforløp. Samtidig må moldinnhold og jordliv være stabilt eller økende. Er moldinnholdet nedadgående drar du med deg en latent kostnad, forklarer Næss.
Anders er opptatt av at man i stedet for å tenke maksimal avling hvert år, tenker best mulig avling som opprettholder livsgrunnlaget og matsikkerheten på uendelig lang sikt.
– Da kan vi senke skuldrene, sove godt om natta og glede oss til i morgen, sier Næss.
Forskningsprosjektet Jordhelse og karbonfangst
VERDIVURDERING AV MATJORDA
I doktorgraden om økologisk økonomi jobber Anders med arbeidstittelen verdivurdering av matjordas økosystemtjenester. Det er stort sett enighet om at matjorda er uendelig mye verdt for oss mennesker. Men Anders forklarer at vi har undervurdert matjordas verdi i hele jordbrukshistorien og at vi nå blir vi tvunget til å ta det på alvor. Hvor viktig er matjorda for oss?
– Vi har forbrukt enorme mengder karbon i jordbrukshistorien. Nå må vi betale tilbake til matjorda både for fremtidig matsikkerhet og i forhold til global oppvarming. Økologien innhenter økonomien og vi blir tvunget til omlegging. Vi mennesker har en tendens til å fortsette «business as usual» i det lengste. Helt til kriser og kaos oppstår, og forandringen tvinger seg frem. De som bruker tiden nå til å finne nye regenerative metoder å drive jordbruk på gjør noe smart. De vil være sterke i møte med fremtiden, avslutter Næss.