Vekstskiftesamarbeid
Bent Ingar og Aud Mari har vekstskiftesamarbeid med flere gårdbrukere i Levanger og Verdal. Tanken bak vekstskiftesamarbeidet er å finne et best mulig vekstskifte og at alle i samarbeidet drar nytte av dette. I vekstskiftet er det hovedsakelig gras og korn, og kveke er ofte en utfordring. Normalt er vekstskifte og kvick-up harv de foretrukne tiltaka mot kveke, men det er ikke alltid det er nok for å få jorda kvekefri nok for gulrot. I Trøndelag har vi heller ikke bestandig gode nok forhold for å kunne få best mulig effekt av kvick-up harva på våren.
Den beste jorda
På jord som er godt egna til gulrotdyrkning kan man tillate seg å ta fram grovere skyts mot kveke. I år ble steinstrengleggeren tatt i bruk for å få vekk kveke- og åkerdyllerøtter på to skifter som det i utgangspunktet var for mye røtter i til at de hadde tatt sjansen på å dyrke gulrot der. Det ble kjørt en steinstrenglegger som er 1,6 meter bred og med en arbeidshastighet på 1-2 km/timen, noe som gjør at man kommer over ca 1,5-3 mål i timen. Arbeidskrevende, men alternativet var å ikke ha gulrot på den jorda, og siden dette er noe av den beste økologiske gulrotjorda de hadde tilgang til denne sesongen, så var de villige til å legge ned ekstra innsats. Strengleggeren ble kjørt og kveke- og åkerdyllerøttene ble sålda ut og lagt i kjørespora mellom gulrotradene. De ble ikke fjerna fra jordet. På det ene skiftet ble det kjørt langfingerharv etter strenglegginga for å rake vekk overskytende kvekerøtter der drillen skulle være, før en siste finish med tatt for hånd med rive. Brukerne har konkludert med at en siderive ville ha gjort denne jobben raskere og mer effektivt.
Frøugraskamp
Før såing og maks ni dager etter såing kjører de over med gassbrenner for å ta det tidligste frøugraset. Det radrenses tett inn til gulrota med presist GPS-utstyr. Ugraset som blir stående igjen innimellom gulrotplantene, håndlukes med en lukevogn med plass til 10 personer. Håndluking gjennomføres normalt 2 ganger, og det er der hovedproblemet med kveka kommer inn. Om det er mye kveke så kan kvekerøttene dra med seg 4-10 gulrotplanter når det lukes og dette vil igjen gi plass til nytt ugras, som vil gi behov for mer håndluking. Dette vil naturligvis også ha innvirkning på avlinga, og derfor velger man å gjøre så mange tiltak som mulig i forkant av såing. I år var meldestokken og linbendel det frøugraset som gjorde mest ut av seg. Meldestokken er lett å luke når den tas tidlig nok, så den ble ikke noen stor utfordring. Linbendelen har veldig like frøblad som gulrota, så den måtte bli større før den kunne lukes, og var et litt større problem.
Status ved høsting
I oktober ble gulrota tatt opp, og avlinga på jordet så svært lovende ut. Det ble høsta 6,7 tonn gulrot per dekar på det beste skiftet, og det er Aud Mari og Bent Ingar svært godt fornøyde med. Det var svært lite kveke i åkeren i sommer, også i kjørespora hvor alle kvekerøttene ble lagt. De er spent på hvor mange av disse som vil spire i 2021. Mulig det skal være gulrot ett år til på disse skiftene og da
vil hjulspora legges på samme sted som i år. Så konklusjonen må være at om man har skifter med stort avlings- og kvalitetspotensiale så kan strenglegger være et godt verktøy mot kveka, men det er ikke det billigste hjelpemiddelet med tanke på tidsforbruk, så det må tas med i beregninga.
