Drenering
Pakket, vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.
Naturgitte forhold gjør at jorda mange steder i Norge må dreneres. Strukturendringene i landbruket har blant annet ført til at utstyret blir større og tyngre. Stort og tungt utstyr påvirker jordstrukturen negativt, og er mye av årsakene til at det er behov for drenering. Vasstett jord med pakkeskader gir ikke gode betingelser for plantevekst, drenering er derfor et godt tiltak både for å øke avlingene og utnytte gjødsla bedre.
Aktiv ugraskamp
Å holde ugraset unna er et viktig tiltak for å opprettholde gode avlinger av god kvalitet i grovfôrproduksjonen. Grunnleggende elementer som riktig pH og godt drenert jord må være på plass. Deretter må du kartlegge hvilke ugrasarter som er dominerende og lage en bekjempingsstrategi for ditt bruk. Grunnlaget for ei god eng legges i gjenleggsåret. Ved å bekjempe ugraset i gjenleggsåret får du mindre ugras i engåra. Ugrasartene er også små i gjenleggsåret, og du vil komme unna med lavere doser og mer effektiv bekjemping. Jordarbeiding og fornyingsmetode vil også påvirke etablering av ugras. Bevisste valg og en god strategi vil være et viktig bidrag for å bekjempe ugras i grovfôrproduksjonen.
Plan for fornying av enga
Behov for mer grovfôr og bedre kvalitet på grovfôret er hovedargumentet for å fornye enga. En forutsetning for lønnsom produksjon av mjølk og kjøtt fra drøvtyggere er tilstrekkelig tilgang av grovfôr av høy kvalitet og lav kostnad. Plantebestand og avlingsnivået i enga bør være styrende for om du skal fornye eller ikke. Små skifter, bratt areal, grunn og steinrik jord, grunne grøfter og ikke minst beiteskade av hjort, kan være faktorer som gir lav motivasjon for å fornye enga. Norsk Landbruksrådgiving har utarbeidet flere publikasjoner som beskriver ulike måter å fornye enga på. For et godt økonomisk resultat er det viktig å få igjen for de innsatsfaktorene du putter inn i drifta. Jakten på gode avlinger av god kvalitet vil være ei ledestjerne for all planlegging.
Bevisst forhold til valg av frøblanding
Behov og driftsmåte på det enkelte bruk må avgjøre valg av frøblandinger og grassorter. Noen pløyer ofte, andre har eng de ønsker skal ligge lenge. Arealtilgang, høyde over havet, nedbørsforhold og sist men ikke minst økende bestand av hjort gir mange utfordringer for grovfôrprodusenten. Tradisjonelt har vi her i landet i hovedsak brukt slåtteblandinger av timotei, engsvingel og rødkløver til produksjon av surfôr. Nye arter og sorter, og endrede produksjonsmål, gjør at når grovfôrprodusenten nå skal velge frøblanding så ikke velg av «gammel vane», men ta en prat med din rådgiver og gjør et valg tilpasset ditt behov!
NLR Grasvettreglene
Sammen finner vi gode løsninger for ditt bruk
Krevende tider krever god kunnskap. Med høye priser på gjødsel, maskiner, diesel, plast og mye annet må alt gjøres litt mer rett.
- Justering av gjødslingsplan
- Innstilling og bruk av sentrifugalspreder
- Teig til teig-vurdering
- Innstilling og bruk av slåmaskin, rive og annen redskap
- Oppstartråd presisjonslandbruk
Vi er her for deg. Vi har kunnskapen og verktøykassa, og er alltid i nærheten.
JA, JEG VIL VITE MER OM TJENESTER INNEN GROVFÔR OG PRESISJONSLANDBRUK
Ragnhild Borchsenius
