Økologisk sortsprøving

Artikkelen er første gang publisert i Forsøksmelding 2020.

Våronna 2020 startet bra for de som har tidlig jord og fikk sådd tidlig. De som fikk sådd tidlig i mai fikk gode avlinger.

NLR Innlandet hadde 3 av i alt 4 felt med sortsprøving på økologiske garder på Østlandet. Felt med bygg, havre og vårhvete ble anlagt hos Sverre Lang-Ree i Stange og hos Lauritz Dyste på Kolbu. Et felt med byggsorter ble anlagt hos Anders Formo på Selsvollene.

Feltet hos Lang-Ree ble gjødsla med 4 t grisemøkk/daa spredd med slangespreder og harvet ned. Sådato var 16. april og tresking 28. august.

900 kg hønemøkk/daa ble harvet ned med skålharv hos Dyste. Sådato var 14 mai. Bygget ble treska 11 september og hvete og havre ble treska 22 september.

Hos Formo ble det gjødsla med 4 tonn vannblanda storfegjødsel. Feltet ble sådd 20. mai og treska 29. september.

Resultater bygg

2020 var 7 sorter av bygg med i feltforsøka.

Salome ga størst avling hos Formo og i sammendraget. Hos Lang-Ree og Dyste ga Thermus størst avling. For alle felt under ett har 2 radssortene gitt høyest avling i 2020.

2-radsorten Arild har gjort det best over fire år i økologiske forsøk på Østlandet (2017- 2020) med 10 % høyere avling enn Brage. Rødhette er best av 6-radsortene med 2 % høyere avling enn Brage.

Arild er relativ lang til å være en 2-radssort, og har samme strålengde som de lengste 6-radssortene. Langt strå gir bedre konkurranseevne mot ugras og er en fordel i økologisk dyrking. Rødhette har relativt lavt proteininnhold. Stråstyrken er bra, og Rødhette er sterk mot sjukdommer som mjøldogg og byggbrunflekk, men litt svak mot grå øyeflekk. Sorten har tidligere hatt relativt høyt innhold av mykotoksiner (DON) i kornet.

Tabell 1: Resultater økologisk sortsprøving i bygg. Feltverter Sverre Lang-Ree, Lauritz Dyste og Anders Formo, NLR Innlandet og sammendraget for Østlandet 2020 og 2017-2020. Sveip for å se hele tabellen

Resultater havre

Åtte sorter av havre var med i 2020. På feltet i Stange var Haga best og på Kolbu ga Vinger størst avling.

Den sikreste sammenligningen mellom sorter får en ved å se på resultatene over flere år, ikke minst fordi sortsrangeringen varierer mer fra år til år i økologiske enn i konvensjonelle forsøk. Tabellen med relativ avling Østlandet 2017-2020 gir et godt bilde på avlingen over flere år i vårt område. Tabellen viser at Haga er henholdsvis 4 % over Ringsaker og 5 % over Våler. Det er derimot ingen signifikante avlingsforskjeller mellom sortene i 2020 eller i sammendraget for 2017-2020.

Tabell 2: Resultater økologisk sortsprøving i havre. Feltverter Sverre Lang-Ree og Lauritz Dyste, NLR Innlandet og sammendraget for Østlandet 2020 og 2017-2020. Sveip for å se hele tabellen.

Resultater vårhvete

Norge ligger klimatisk sett på grensen når det gjelder å produsere mathvete med tilfredsstillende og stabil kvalitet. Likevel har en, gjennom tilpasset sortsvalg og dyrkingsteknikk, klart å øke andelen av norskprodusert konvensjonell mathvete opp mot 70-80 prosent i gode år. Det er et mål å greie det samme i økologisk mathvete. Utfordringene når det gjelder å oppnå tilfredsstillende avlinger med stabil kvalitet er vel så store i økologisk som i konvensjonell dyrking. I tillegg er det proteinkravet til økologisk matmel det samme som for konvensjonelt mel. Tilfredsstillende proteininnhold økologiske er utfordrende å få til.

Tabell 3: Resultater økologisk sortsprøving i vårhvete. Feltverter Sverre Lang-Ree og Lauritz Dyste, NLR Innlandet og sammendraget for Østlandet 2020 og 2017-2020. Sveip for å se hele tabellen.

I 2020 ble det prøvd 8 moderne og to gamle sorter av vårhvete i forsøk på Østlandet. Møystad og Dala landhvete er med for å se hvordan disse eldre sortene gjør det under økologiske dyrkingsbetingelser sammenligna med nye sorter.

Avlingene varierte mye mellom feltet hos Lang-Ree og hos Dyste. Feltet i Stange ga gode avlinger, med Zebra og Seniorita på topp. På Kolbu-feltet var det Mirakel og Betong som fikk best avling. Zebra og Seniorita gjorde det best i sammendraget for 2020 og sammendraget over de siste 4 sesongene.

I sammendraget for 2018- 2020 er det Mirakel som har gitt best avling. Den er da 13 prosent bedre enn Bjarne, men er bare 1 prosent bedre enn Zebra. Avlingene i sammendraget over år eller i 2020 viser ingen signifikante forskjeller mellom sortene.

Mirakel er en veldig aktuell sort i økologisk dyrking med langt strå, og det er en av årsakene til at den enkelte år kommer dårlig ut med mye legde. Langt strå er også en fordel mot bladflekksjukdommer og fusarium fordi soppen bruker lengre tid på å komme opp i akset. Mirakel er plassert i proteinklasse 1. En stor fordel med Mirakel er at den har lave DON-verdier, og klart lavere enn Zebra. Mirakel bør være hovedsorten i økologisk vårhvetedyrking. Krabat kan være et bra alternativ til de seinere sortene. Krabat har bra stråstyrke og god falltallsstabilitet. For Bjarne og Zebra kan det ikke gis en generell anbefaling for økologisk dyrking, fordi de år om annet blir sterkt angrepet av gulrust. Bjarne klarer seg bra lenger nord i Gudbrandsdalen hvor smittenivået er betydelig mindre.

Proteininnholdet er høyt nok for å oppnå matkvalitet.

Forsøkene er støttet med økologiske handlingsplanmidler fra FMLA Innlandet.