Regelverket for økologisk landbruk tillater ikke lett løselig mineralsk nitrogen.
Nitrogen fikseres biologisk ved å dyrke nitrogenfikserende vekster som kløverrik eng, samt belgvekster som ettergrøde eller hovedgrøde (åkerbønner erter). Kløverrik eng bør om mulig utgjøre minst 1/3 del av arealet.
Næringsstoffer resirkuleres i stor grad på gården gjennom eget husdyrhold. Ved å tilpasse husdyrhold til gården fôrgrunnlag er behovet for importer fôr (= næringsstoffer) meget begrenset. Næringsstoffeksport fra gården vil da begrenses til produkter til humant konsum.
Forutsetninger for vellykket økologisk korndyrking og annet økologisk åkerbruk
For å oppnå jordas stedegen produktivitetspotensiale så må en ha sørget for god grøftetilstand inklusive eventuelle avskjæringsgrøfter, og rett pH (6 – 6,5 på mineraljord, avhengig av jordart) samt god jordstruktur.
God jordstruktur skapes og bevares ved at jordarbeiding og ferdsel på jorda foregår når jorda er lagelig. Å gjennomføre arbeidsoperasjonene til rett tidspunkt krever som regel ingen investeringer.
Det mest næringsrike blåleirejordsmonn forblir ufruktbar uten at leirpartikler blir aggregert til grynstruktur. Luft og vann kan fylle mellomrom i grynstrukturen i passe mengder. Grynstrukturen er både grunnlag for og resultat av plantevekst biologisk aktivitet, plantevekst i jorda.
Organisk material er limet for dannelse av grunnstrukturen
Organisk materiale, humus, mold er resultat av biologisk aktivitet, jordliv. Moldoppbyggingsprosessen etter istiden har forvandlet mineralsk avsetninger til matjord, jordstruktur.
I et vellykket økologisk landbruk er man spesielt opptatt av balansen mellom vekster som kan vedlikeholde, bygge opp mold/humus, nitrogen og vekster som tærer på reservene.
Ettårige vekster etterlater lite røtter og medfører jevnlig jordarbeiding.
Flerårige vekster investerer mye i rotsystemet sitt, gir jordhvile. Flerårig belgvekstrik eng bidrar mest til moldoppbygging.
Karbon fra røttene gir størst bidrag til vedlikehold av humusinnholdet i jorda. I gjennomsnitt omvandles kun 8 % av karbon fra overjordisk plantemasse til mer varig humus. Derimot blir 46 % av karbon fra røttene bygget inn i mer varig humus
Kløverrik eng fyller på jordas moldinnhold og nitrogenreserver. Nedpløying, jordarbeiding gjør nitrogen tilgjengelig for etterfølgende åkervekster.
Bruk av husdyrgjødsel fra konvensjonelt husdyrhold og annen organisk handelsgjødsel
Regelverket for økologisk dyrking tillater av vi kan understøtte moldoppbygging og næringsforsyning ved å anvende organisk gjødsel også fra konvensjonelt husdyrhold. Det være eget, naboens gjødsel eller pelletert organisk handelsgjødsel. Husdyrgjødsel fra burhøns eller gjødsel fra fjørfe som har fått fôr med koksidiostatika er ikke tillatt.
Næringsstoffmanagement
Nitrogenet i gjødsla er i stor grad organisk bundet. Økobondens høye kunst er å legge til rette for at fiksert nitrogen / tilført organisk bunnet nitrogen vil bli frigjort på tidspunkt der plantene har behov for nitrogenet. Overskytende nitrogen bør ideelt bli fanget opp av ettergrøde, fangvekst eller etterfølgende kulturer med større evne til nitrogenopptak (rask/dyp rotvekst).
Valg av grøder, vekstskifte på et økologisk åkerbruk bør tilpasses gårdens tilgang på gjødselressurs
Eksempler på kornvekstenes varierende behov for næring.
Bygg krever mye tilgjengelig næring, nitrogen tidlig i vekstsesongen. Behovet er enkel å innfri ved bruk av bløtgjødsel eller også fra gjødsel fra eggproduksjon uten større innblanding av strø.
Havre har evne til næringsopptak til langt ut i vekstsesongen. Dermed blir tilført / frigjort organisk bunnet nitrogen bedre utnyttet. Havre kan gi gode avlinger ved mindre tilgjengelig nitrogen. Alle slags organisk gjødsel kan anvendes. En større andel av mineralisert nitrogen etter en nedpløyd kløverrik eng omvandles til kornavling.
Økologisk høsthvetedyrking er ensbetydende med fôrhvetedyrking. Overgjødsling er begrenset til tid på våren og proteinkravet til mathvete blir ikke oppnådd. Økologiske bønder velger som oftest andre høstkornslag. Ved tilgang på bløtgjødsel dyrkes det gjerne høstrughvete med større evne til å ta opp tilgjengelig nitrogen.
Er tilgangen på husdyrgjødsel dårlig så er dyrking av høstspelt et aktuelt valg. Spelt har et meget lavt behov for direkte nitrogengjødsel, næringsopptaket strekker seg til langt ut på høsten til jordtemperaturen er nede på 5 C.
Stedegne næringsstoffer
Stedegne næringsstoffer bør tas i bruk så fremt disse finnes. Syreløselig kalium i undergrunnen kan hentes opp av dypt rotende fôrvekster som lusern og bli tilgjengelig for salgsgrøder gjennom husdyrgjødsla eller også grønngjødslingseng.
På en husdyrløs gård kan en dyrke belgvekstrik eng med gjentatt slått uten å fjerne avlingen. Jordlivet vil da fordøye avlingen og gjøre næringsstoffene tilgjengelig for salgsgrøder i etterfølgende vekstsesong.
I tilfelle det finnes en (konvensjonell) nabo med behov for grovfôr så er det mulig å «bytte» grovfôr mot husdyrgjødsel. Et mulig bytteforhold er på 2 -2,5 t bløtgjødsel – pr daa solgt grovfôr/ vekstsesong. Bytteforholdet resulterer i et meget redusert kaliumunderskudd hos kornbonden samt redusert fosforoverskudd hos husdyrbonden.
Om nødvendig balanseres næringsforsyning med organisk handelsgjødsel, mineralske gjødselslag patentkali, kaliumsulfat og mikronæringsstoffer som bor, mangan
Omtrentlig pris pr kg rask plantetilgjengelig nitrogen i form av pelletert organisk handelsgjødsel ligger på ca. 80 - 100 kr /kg nitrogen. Andelen rask plantetilgjengelig nitrogen varierer med råstoffene som inngår i gjødselproduktene.
Biologisk fiksert nitrogen på gården blir ekstra verdifull uten tilgang på ikke prosessert husdyrgjødsel. Hvitkløver som undersådd fangvekst kan under gode forhold fiksere anslagsvis 1,5 – 3 kg nitrogen/daa. Nitrogenet reduserer gjødslingsbehovet til etterfølgende vårsådd kultur.
Bruk av innkjøpt kompost eller biorest er sterkt regulert gjennom kvalitetskrav / mengdebegrensning. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk materiale gjelder uansett driftsform.
