Maskinforhandleren har avtale med et finansieringsselskap som kan tilby både lån og leasingavtale til samme rente. Hva er dyrest og hva bør du velge?
Det er umulig å gi et «riktig» svar på det uten å vite mer om kjøperen og tiltenkt bruk av utstyret som kjøpes. Dersom maskinen har en forventet levetid mindre enn avskrivingstiden for maskiner (saldoavskrivning, maks 20 %) taler det sterkt for å velge leasing av maskinen. Dersom maskinen har en forventet levetid på 12 år og mer, og det er viktig for deg å regulere næringsinntektene fra år til år, vil kjøp og lånefinansiering være det beste. Nettokostnaden er hipp som happ ved finansieringsmåtene, men det er klart at for både kjøp og leasing er nettokostnaden lågere desto høyere marginalbeskatning du har.
Eksempel med et maskinkjøp på kr 500 000
Dette er en investering i næring, og alle kostnadene ved leasingen eller lånet vil da komme til fratrekk på næringsinntekten (i motsetning til private lån der du bare får fratrekk for renteutgiftene på skattemeldingen med redusert alminnelig inntekt.)
Dersom kjøperen normalt har en alminnelig inntekt på kr 400 000 blir marginalskatten (altså skatten som kjøperen betaler på de siste tjente kronene): 22 % + 4,0 % + 13,4 % = 39,4 %
Dersom alminnelig inntekt er kr 700 000 blir marginalskatten: 22 % + 13,4 % + 16,4 % = 51,8 %
Skattesatser 2022
La oss sammenligne hvordan et kjøp med 100 % lånefinansiering slår ut sammenlignet med en leasingavtale uten forskuddsleie (vanligvis krever gjerne leasingselskapene forskuddsleie eller startleie på 10 – 50 %, men det kompliserer regnestykket). Både lånets og leasingavtalens løpetid er 7 år fra 1. desember 2020. Nominell låne- og leasingrente er 2,0 %. Terminbeløp i leasingavtalen og banklånet er kr 95. Etablerings- og tinglysingsgebyret på kr 3 463 er likt for lån og leasing. Utkjøp av traktoren ved leasingavtalens slutt er lik en månedsleie (det er tatt med i beregningen her).
Oppsummering
Selv om leasingen i kroner koster litt mer, ser vi at etter skatt blir leasingen 30 000 – 35 000 kr rimeligere enn kjøp og lånefinansiering i de første 7 årene, men da har du ved kjøp og lånefinansiering fortsatt et avskrivningsgrunnlag på kr 83 866. Tar en med skatteeffekten av det (henholdsvis kr 31 366 og kr 39 082 for trinn 2 og trinn 3) blir dette hipp som happ.
De fleste leasingselskaper krever en startleie (f.eks. mva.-beløpet) ved inngåelse av avtalen. Det er ikke regnet med her. Startleien er å regne som forskudd på leie og føres i regnskapet som en fordring som gradvis blir mindre utover i leasingperioden. Med startleie får du økt likvid belastning ved inngåelsen av avtalen.
For kjøpet vil det bli en ekstra belastning i kjøpeåret med mva.-utlegg. Men du får også mva.-utlegget raskt tilbake. På leasingkostnaden får du månedlige mva.-utlegg, og med 12 md. mva.-termin blir rentekostnaden ved mva.-utlegget større ved leasing.
Kjøp- og lånealternativet er klart best hvis du ønsker å få ned næringsinntekten i kjøpeåret.
Kjøp- og lånealternativet gir deg også muligheter til å regulere næringsinntekten.
Kjøp og lånealternativet gjør det lettere for deg å selge utstyret dersom du ikke lenger har bruk for maskinen.
Leasingalternativet krever mindre likvide midler for å anskaffe produksjonsmiddelet.
Leasingalternativet legger heller ikke beslag på pantegrunnlag (på maskinen eller gården).
Leasingavtaler er kjappe å inngå. Det kan være positivt, men husk også at det kan være kjelkete å komme seg ut av en leasingavtale. Du risikerer å måtte levere fra deg maskinen og betale rente for hele restperioden av leasingavtalen. De fleste selskaper gir deg gjerne muligheten til å kjøpe ut maskinen, slik at du etterpå kan selge den selv...
Leasing er ingen god løsning dersom du egentlig ikke har råd til å holde maskinen.
