Viktige sammenhenger i jorda

  • Optimal rot- og plantevekst er når jordas fasthet er 0,5 – 0,8 kg trykk pr cm2 (7 – 11,5 psi) nedover i hele jordprofilet. Både løsere og fastere jord enn dette i hele jordprofilet gir dårligere rot- og plantevekst og reduserte avlinger. Ved sterk jordpakking kan det bli over 5 bar (70 psi) motstand/jordpakkingsgrad og store avlingsreduksjoner.
  • I matjordlaget 0 – 30 cm er det maskinenes marktrykk (vekt dividert på anleggsflate - angitt som kg/cm2) som er avgjørende for jordbelastninga. Undersøkelser viser at det trykket/ pakkinga som jorda utsettes for rett under dekkene er svært likt det trykket du har inni dekkene. Det vil si at all kjøring med høyere dekktrykk enn 0,8 bar (11,5 psi) i dekkene gir skader og avlingsnedgang i matjordlaget og skadene/pakkingen blir verre jo høyere dekktrykk du har eller må ha i dekkene. Moderat vekt og gode brede dekk som kjøres med lave lufttrykk er viktig tiltak.
  • Under matjordlaget dypere enn 30 cm, er maskinenes/dekkenes totalbelastning avgjørende for pakkingen. Tung maskin / tunge lass pakker mere og dypere i undergrunnsjorda enn lettere maskiner selv om den tunge maskinen har bra hjulutstyr med lavt marktrykk. Pakkeskader i jorda under matjordlaget er ofte langvarige og nesten umulige å reparere.
  • Jorda tåler svært lite belastninger når det er for fuktig. Jordas feltkapasitet er den vannmengde jorda klarer å holde på etter at den har rent fra seg etter nedbør. Kjører vi på jorda når den har mer vann enn det, så blir jord- og avlingsskadene store uansett utstyr. Tørrere jord tåler mere.
  • Forsøk i NLR Agder 2015 – 2017 viser at kjøring med høy maskinvekt kombinert med høye lufttrykk gir mest avlingsnedgang i gras på moldrik jord/myrjord og leirjord mens avlingsnedgangen på sandjord er noe mindre.

Dekk og hjulutstyr

  • Det er dekkets egenskaper og den totale luftmengden i dekkene som bærer lasten. Brede dekk med stor felgdiameter har større luftmengde og derved større bæreevne. Da kan vi ved samme vektbelastning senke lufttrykket.
  • Alle dekk har belastnings- og fartskode skrevet inn i dekksiden og dekktrykkstabeller viser hva dekket tåler på forskjellige trykk og kjørehastigheter. Figur 1 viser max vekt ved ulikt trykk og kjørefart for dekket Trelleborg TM 800 med dimensjon 600/60 – R38 og belastnings- og fartskode 153 D. Dette dekket tåler 3 650 kg ved lufttrykk på 23 psi ved kjørehastighet 65 km/t. Alle dekk får større bæreflate og tåler mindre vektbelastning når lufttrykket senkes. Tabellen viser at dekket tåler 2 450 kg ved 12 psi ved 65 km/t. Dekket tåler altså 1 200 kg mindre vekt når trykket senkes fra 23 til 12 psi ved uendret kjørefart 65 km/t. En annen viktig sammenheng er at dekkene tåler mere vekt når vi kjører med lavere kjørehastighet. Dette dekket tåler 5 140 kg ved 23 psi trykk ved 10 km/time og 3 440 kg ved 12 psi ved 10 km/time. Vi må aldri ha større vektbelastning, hastighet og lavere lufttrykk i dekkene enn de tåler.
  • Store brede dekk med høyere belastnings- og fartskoding er dyrere, men tåler mere vekt ved samme dekktrykk og kjørefart enn mindre og dårligere dekk. Mange dekkleverandører har spesielle lavtrykksdekk som tåler stor vekt selv med veldig lave lufttrykk. Eksempler på det er Michelin XeoBib, Trelleborg IF TM 1000, BKT Agrimax V-Flecto med flere. Slike dekk tåler ca 50 % større belastning enn tilsvarende dimensjon «standarddekk» ved samme kjørefart og trykk og kan dermed ofte kjøres med dekktrykk på 9 – 11 psi som plantene og jorda tåler. Med standarddekk må du med tilsvarende rigg/vektbelastning ha 16 – 20 psi trykk i dekkene, noe som medfører mere jordpakking og skader på plantene.

Maskinveiing?

Mange har kjøpt bra hjulutstyr som tåler ganske lave hjultrykk, men svært mange utnytter ikke dekkenes potensiale. De kjører med altfor høye lufttrykk i dekkene, det vil si 18 – 23 psi til alt arbeid og alle arbeidsoperasjoner hele året. Flere sier de ikke tør senke lufttrykket fordi de ikke vet hvilken vekt det er på de enkelte hjul på traktor og vogn. De må ha høyt nok dekktrykk for å sikre at en unngår skader på dekkene. Mange arbeidsoperasjoner kjøres da med høyere lufttrykk enn nødvendig, vi får unødig høy jordpakking, dårligere flyteevne / fremkommelighet og reduserte avlinger.

Vi i NLR i Agder og Rogaland har nå bra maskin- og hjulvekter. Vi tilbyr nå at du kan leie oss inn til maskinveiing hjemme hos deg på din gård for ulike maskinrigger du bruker, f.eks traktor med plog, traktor med slåmaskin, traktor med rundballepresse, traktor med gjødselvogn osv. Da veier vi ulike maskinrigger og deretter lager vi oppsett, tabeller og råd om optimalt dekktrykk for de ulike dekk ved ulike arbeidsoppgaver og redskapskombinasjoner. Bestill oss til dette oppdraget du også!

Når du skal til med ulike arbeidsoperasjoner, kan du lett og svært billig tilpasse til optimalt lavest mulig lufttrykk. Det finnes utstyr du kan kople til dekkventilene som du kan stille inn til ønsket trykk, så tilpasses riktig dekktrykk mens du gjør andre ting. Det finnes også automatiske luftreguleringsanlegg som kan slippe ut luft / pumpe opp mens du kjører, men de er dyre. Da sikrer du høyt optimalt lufttrykk ved transport i høy fart på veg og senker trykket ved sakte kjøring på jordet.

JAN KARSTEIN
Figur 2 er fra maskinveiing av traktor med 4 skjærs vendeplog der traktoren har bakdekk Trelleborg TM 800 i dimensjon 600/65- R38. Med løftet plog er det 3 250 kg vekt på hvert bakhjul. På jordet i max 10 km per time kunne vi kjørt med 11 psi trykk i bakdekkene, mens vi ved transport på vegen i 40 km per time må ha 16 psi i dekkene. Da må 16 psi trykk brukes som er høyere enn det plantene tåler. Om bakdekkene i stedet hadde vært Trelleborg TM 1000 IF eller Michelin XeoBib, så kunne vi kjørt med 9 – 10,5 psi trykk i dekkene opptil 40 km per time med dertil veldig redusert jordpakking. Framhjula har lite vekt og kan kjøres med lavt trykk. Her er det helt nødvendig å kjøre med laster/ vekter foran for å ha nok styrevekt på framhjula og for å redusere bakakseltrykket. Særlig ved pløying er det viktig å kjøre med lavest mulig lufttrykk i dekkene siden det pakkes fra pløyedybde og nedover.
Karstein

Jan Karstein Henriksen

Seniorrådgiver teknikk og bær
Sør
+4790590032 jan.karstein.henriksen@nlr.no
Rigetjønnveien 20, 4626 Kristiansand
Se profil

Flere fagartikler

Sproyting potet Foto Hans Wilhelm Wedel Jarlsberg
⋅ Maskinteknikk og presisjonslandbruk

Hightech ugraskamp

Tradisjonelle metoder for ugrasbekjempelse, i form av sprøyting av hele åkeren, er en stor kostnad og medfører unødvendig bruk av kjemikalier. For å redusere kostnader og miljøpåvirkning er det nødvendig med mer målretta metoder for ugrasbekjempelse.
Østlandet
Akersproyte Asmund Langeland
⋅ Maskinteknikk og presisjonslandbruk

Slik oppnår du avdriftsreduksjon

Det er mulig å redusere avstanden til vann ved i å gjøre visse grep når du skal sprøyte. Vi viser deg hvordan du oppnår 50, 75 og 90 prosent avdriftsreduksjon med bomsprøyter.
Innlandet
DSCF1901
⋅ Maskinteknikk og presisjonslandbruk

Kan droner ta sprøytejobben i frukthagen?

Sprøyting med droner har lenge vore nytta i Asia, først i Japan og Korea i form av fjernstyrte helikopter, og seinare i form av multirotor-dronene me kjenner i dag. Den første multirotor drona for sprøyting vart produsert i Kina i 2009, og allereie i 2016 vart ein tredjedel av risarealet i Japan sprøyta med droner.
Vest