Setter presisjon i system - Bjørn tar i bruk kunnskap

Bjørn driver med tidligpotet og korn, og har også hønsehus med eggproduksjon. Han overtok gården i 1997 og er 7. generasjon. Gården har vært i familien siden 1800-tallet og for Bjørn er det viktig å etterlate den i best mulig stand til neste generasjon. Vi setter oss i stua og spør Bjørn hvorfor han har planer om å ta i bruk presisjonsutstyr i drifta si.

– Man kan tro man kjenner jorda si, men så gjør man jo ikke det. Alt ser grønt ut fra traktoren, men så ser man på avlingene at det er store forskjeller.

Bjørn forteller at planen er å bruke avlingskartene for å tilpasse såmengde og gjødsling. På John Deere skurtreskeren har han presisjonsutstyr og avlingsregistrering. Avlingstallene sendes automatisk når han høster og blir tilgjengelige på nettsiden John Deere Operations Center.

– Jeg kan utnytte dette mye bedre enn jeg gjør. Jeg har vært på kurs og har egentlig hatt planer om å komme i gang lenge nå, men plutselig er våronna her, sier han.

Med utviklingen i verdenssamfunnet og den store prisøkningen på innsatsfaktorer er det stadig flere som tenker som Bjørn. Kostnaden til blant annet gjødsel er høy, og kan man spare noe med presisjonsverktøy er det ingen grunn til å vente. Også på avlingen kan det bli en gevinst i tillegg til eventuelt spart gjødsel.

Med presisjonsverktøy trykker du ikke feil

Presisjonsutstyr kan brukes aktivt på flere måter. Planlegging av kjørespor som gir et rasjonelt kjøremønster, kan spare deg for tid og jorda for jordpakking. Det er mulig å starte å så fra en side med ujevn skiftekant, men allikevel treffe perfekt med siste sådraget langs en rett side av skiftet. Autostyring og sporfølging hjelper deg å utnytte hele arbeidsbredden på redskapen. Overlapp er en viktig årsak til for mye gjødsling, seksjonskontroll kan hjelpe med å redusere områdene som får dobbelt opp av innsatsfaktorer. Det også mulig å justere og variere bruken av innsatsfaktorer innad i et skifte ved hjelp av styrefiler eller manuell trykking.

Bjørn har gjort seg noen tanker om hva han vil få ut av presisjonsverktøy.

– Jeg vet ikke akkurat hva gevinsten er, men på noen skifter vet jeg at jeg vil få noe ut av å for eksempel øke såmengden på leirekuler.

Sånn det er i dag, kan han justere såmengden manuelt i terminalen til såmaskina ved å trykke slik at det økes eller reduseres med 10 prosent. Dette er en enkel metode som ikke krever forberedelser. Men med et smil kan han også fortelle om ulempene ved denne framgangsmåten:

– Og så glemmer jeg kanskje å justere tilbake igjen, eller trykker på feil knapp.

– Har du stor variasjon?

Bjørn forteller at han ser forskjeller på avlingen som er høstet, og at han har fått erfaringer med jorda overlevert fra faren sin som drev gården før.

– På vestjordet er det alltid bra. Der er det alltid bankers pleide min far å si, men jeg har egentlig ikke sett så stor forskjell etter at jeg begynte med redusert jordarbeiding. Nå synes jeg at jeg kan få vel så god avling på andre skifter, men da utnytter jeg kanskje ikke potensialet der godt nok.

Han fortsetter:

– Det jeg bruker avlingsregistreringene til nå, er at jeg kan sammenligne og se forskjeller mellom skiftene. Og legde, det ser du for eksempel godt som rødt på avlingskartet.

Lønner det seg å oppgradere?

Sesongen 2022 i fjor var det veldig gode avlinger.

– Jeg fikk over 800 kg/daa på bygget på det ene skiftet, forteller Bjørn. Mange andre opplevde det samme i fjor, med både kornet og potetene. Det var en flott sommer med god varme, fuktighet og generelt lite heft fra været til både våronn og høstonn. Gode avlinger hjelper på humøret når det har blitt så dyrt å drive jorda.

Bjørn breigjødsler til både kornet og potetene, men vurderer investeringer på gjødselfronten nå.

– En av tingene det er sannsynlig at jeg investerer i før kommende sesong er en oppgradert gjødselspreder, sier han. Pristilbud er innhentet, og nå vurderer han om investeringen vil lønne seg.

– Vi driver med flere kulturer med forskjellig gjødsel, og ofte sitter du igjen med en rest i sprederen.

Med moderne gjødselspreder med veieceller, utmating tilpasset kjørehastighet og seksjoner for redusert overlapp er du mer sikker på at gjødselsprederen sprer den mengden du har planlagt på skiftet.

Fra eggproduksjonen kommer det svært potent gjødsel som brukes på jordene på Gjersøe. Hønsemøkken spres i kornårene, men har også virkning i årene etter. Her er det lett å gå på en smell med overgjødsling, noe Bjørn fikk erfare for noen sesonger siden.

– Våren etter møkka var spredt gjødslet jeg alt likt. Det ble legde i alt som hadde fått hønsegjødsel året før, sier han. Legden førte til reduserte avlinger, og er et godt eksempel på viktigheten av en balansert gjødslingsplan og ikke kjøre likt på alle skifter.

Vi bøyer oss over skjermen og sammenligner nyansene i grønnfarge på kartene til Gjersøe. Med utgangspunkt i avlingskartene kan man lage kart med soner for variabel tildeling av både gjødsel og såfrø. Som en hjelp i vurderingen kan man bruke satellittbilder fra CropSAT eller Atfarm som viser vekstens variasjon innad i skiftet. Presisjonsrådgiver Rolf Einar klikker seg til en skyfri dato med gode bilder over Langløkka. Her er det en del variasjon viser Bjørn.

– Her nede er det en liten bekk som har vært lukket, så her er det ofte noen avvik, sier Bjørn og peker i kartet og viser hvor det er fjell i dagen. Variasjonen fra satellittbildene stemmer med hans eget inntrykk av skiftet, veksten er best i begge ender, mens midten er mer «rufsete».

– Noen ganger synes jeg det er litt rare kart, undres han. Og helt riktig – kartene fra satellitter og avlingskartene, kan ikke brukes blindt til å lage en fil for kommende sesong.

Han lener seg tilbake:

– Når vi snakker nå gjør jeg meg noen tanker. Det er spørs om de avlingskartene jeg har kan brukes. Det er kanskje bedre å tegne det manuelt?

Rådgiveren er enig. Det er ikke alltid man finner en god agronomisk forklaring på forskjellene i kartet. Problemer under tresking kan gi feilkilder i avlingskartet.

I likhet med Bjørn sitter bøndene selv på den beste kunnskapen over jordene sine. Hvis det var veldig god eller dårlig avling på et skifte ett år er det viktig å vite årsaken. Det hjelper ikke å kjøre på med mer gjødsel hvis årsaken til de lave avlingene var legde som følge av for mye nitrogen. Ei heller kan man stole på tilsynelatende god plantevekst på satellittbildene, hvis den gode veksten er ugras.

En mulighet er å lage kartene manuelt basert på egen kjennskap til topografi og annet. Seinere kan man justere litt ekstra for eksempel på vendeteigen, basert på avlingskart og satellittkart.

Etter litt trykking og justering av såmengde, ender vi opp med et sonekart for Langløkka for 2023. Bjørn ønsker å redusere såmengden der det er best jord, øke litt på midten der det alltid er litt dårlig, og ta hensyn til at det er mer leire i den ene enden enn i andre enden hvor det er mer steinholdig jord.

Flere traktorer og maskiner, men bare automatisk overføring fra treskeren

På skurtreskeren går overføringen til dataprogrammet automatisk når han høster. På traktorene som brukes med såmaskinen, gjødselspreder og potetsetteren er det ikke en slik oppkobling. For å hente ut informasjon fra utførte arbeid fra denne skjermen og overføre nye tildelingsfiler, må den trofaste og tradisjonelle minnepennen i bruk.

Bjørn går og starter opp utstyret i traktoren, mens Rolf Einar henter en ekstra minnepenn. Ute er sola på vei ned bak skogkanten, og teknologien står oss bi. Etter å ha satt inn minnepennen kommer det raskt en forespørsel om å importere tildelingsfilen. Og slik ligger den klar til såmaskina skal i bruk.

– Så for å oppsummere, sier Bjørn og fortsetter: Med presisjon unngår du overlapp ved hjelp av seksjonskontroll. Spesielt ved breigjødsling. Neste trinn er tildelingsfiler, og da må du prøve deg litt mer frem. Ene året stemmer kanskje ikke med neste. Jeg tenker at først vil jeg samle litt mer data og erfaringer, og så lage tildelingsfiler for alle skiftene.

Vil du ha hjelp til å komme i gang med presisjonsverktøy? Ta kontakt med en av NLR sine presisjonsrådgivere.