Klimatiltaket blir å ikke bruke mer nitrogen enn det er behov for, ikke bruke jorda som gjødsellager og unngå overlapp. Resultatet er lavere utslipp av lystgass fra jorda.
Potensialet varierer
Jordvariasjon gir ulikt avlingspotensial både i korn- og grasproduksjon. Dette er ofte lett å se i åkeren, og potensialet kan endres på få meter. Noe av denne variasjonen fanger vi opp med jordprøvene, men allikevel beregner vi et gjennomsnitt av resultatene og beregner et gjødslingsbehov etter dette. Når skiftestørrelsen også øker, visker vi ut enda mer av denne variasjonen og vi klarer ikke å tilpasse gjødslinga etter plantas faktiske behov. Dråg med dyp næringsrik jord gjødsles med samme mengde som de skarpe kulene med grunn jord og lavere potensiale. Resultatet er at for lite gjødsel plasseres der behovet er stort og for mye der det er lite.
Behovet for nitrogen bestemmes av avlingspotensialet og av jordas innhold av organisk materiale. Variabel gjødsling i dag fungere ved at en anslår et gjennomsnittlig behov for åkeren og setter en øvre og en nedre grense for variasjonen. Teknologi kan dermed variere mengden nitrogen som spres ut fra disse verdiene.
En realistisk plan er et godt klimatiltak
Presisjonsgjødsling starter med et realistisk estimat av avlinga for hvert skifte. Dette kan være krevende, men med god kontroll på lass eller baller kommer man langt. Måling av vanninnhold i kornet eller med fôranalyser av graset kan man enkelt regne seg fram til et godt estimat på avlinga. Bruk gjennomsnitt av de siste 5 årene fratrukket spesielt gode eller dårlige år. Optimalt ville det være å kunne bruke målinger fra avlingsregistratorer for å beregne behovet, men der er vi ikke helt enda.
Styrefiler tar hensyn
Presis tildeling av gjødsla krever et sett med styrefiler som gjenspeiler noe av den faktiske variasjonen på skiftet. Styrefiler er datafiler som forteller gjødselsprederen hvilken mengde gjødsel som skal tildeles på en gitt del av skifte. Oppløsningen blir ikke høyere enn i beste fall halve spredebredde på de mest avanserte sentrifugalsprederene. Styrefila kan lages med utgangspunkt i jordprøvene og en beregning av gjødslebehovet i hver prøve, eller den kan lages fra satellittmålinger av biomasse gjort i vekstsesongen. Best klimaeffekt vil vi få ved å beregne en variable gjødslingsplan som siden suppleres med overgjødsling på bakgrunn av satellittmålinger.
Ikke bare for de store
Erfaringsmessig ønsker mange en gjødslingsplan som har en viss praktisk tilnærming. Det vil si at gjødselmengden ikke bør variere for mye mellom teiger, selv om alt tilsier at denne variasjonen faktisk finnes. På bruk med mange teiger vil en spreder med variabel mengde kunne sikre rett tildeling på hvert skifte uten at en må justere mengden for hver teig. En styrefil kan da styre sprederen og justere gjødselmengden på alle teigene, og dermed spare klimaet for unødig gjødseltildeling, og bonden for betydelige kostnader.
Overlapp er en klimaversting
Spreding av gjødsel uten god kontroll på hvor du har spredd har flere negative sider ved seg. Overlapp og dobbeltgjødsling resulterer i legde i både gras og korn, og i grasproduksjonen uheldig variasjon kvalitet. Overlapp gir også nitrogennivåer langt utover det planta kan nyttegjøre seg og risikoen for utvasking og økte utslipp av lystgass øker betydelig. En sporfølger er en billig investering og krever ike mye kunnskap og avansert oppsett. En sporfølger sikrer at overlappet ikke blir større enn det må, at veksten kommer raskt i gang etter slått og at du ikke bruker mer gjødsel enn du får igjen for i form av avling. Investerer du i en gjødselspreder med variabel spredebredde viser erfaringer at en kan spare opptil 20 % av gjødselmengden. Denne besparelsen er størst når arronderinga blir vanskeligere og skiftene blir svært ujevne.
Del opp gjødslinga
Jorda er et svært dårlig og ustabilt gjødsellager i forhold til å lagre den i sekk, under tak, og risikoen for tap via lystgass er svært høy. Delt gjødsling har som mål å tildele gjødsel når det er vekst og behovet for næring stort. Delt gjødsling kan også med fordel kombineres med målinger av variasjon i biomasse med satellittmålinger, spesielt i hvete og i gras. I bygg er ofte veksten kommet for kort tid å utnytte denne teknologien godt.
Slik sparer presisjonsteknologien klima
Sporfølger og autostyring reduserer overlapp og overflødig gjødsling. Redusert gjødselforbruk og utslipp av lystgass.
Variabel tildeling tar hensyn til variasjon på skiftet enten ut fra jordprøver eller direkte målinger av nitrogen- behov og vekst i åkeren. Bedre utnytting av gjødsla og reduserte utslipp av lystgass.
Variabel spredebredde reduserer overlappet med brei- spreding av gjødsel. Redusert forbruk av gjødsel og reduserte utslipp av lystgass.
Vi er her for deg
