Du skal ikke mange årene tilbake før 650/65R38 var et stort hjul, men som nå ofte blir brukt som sprøytehjul. Riktignok har traktorstørrelsen økt betydelig i senere tid, og det virker heldigvis som flere begynner å få et forhold til jordpakking og kjøreskader da det begynner å trille mange hjul med både 710-800 og 900 mm bredde.
Rivende utvikling
Med litt over 20 år bak meg som landbruksentreprenør har jeg selv testet flere forskjellige merker og gjort meg opp noen tanker rundt dette med landbruksdekk. Det har vært, og er, en rivende utvikling innen dekkteknologi.
Vi har gått fra diagonal til radial og så fra IF til VF dekk. Mitas har kommet med et interessant konsept, PneuTrac, som skal gi dekket belteegenskaper. Vi kommer tilbake til disse begrepene senere.
Ulike behov
Når du skal velge dekk, om det er til traktor, henger, tresker, finsnitter eller annen høstemaskin, er det viktig å tenke over hvordan du bruker maskinen. Har du bare veikjøring, både vei og åker eller bare åkerkjøring? Her er noe å tenke på:
• Er du innenfor lovlig totalbredde ved veikjøring?
• Hvilken totalvekt har du?
• Har du mulighet for tvilling?
• Mulighet for å bytte dekk mellom maskiner?
Tanken på å bruke de breie treskerhjulene på en traktor under våronna er interessant, men det kan være lurt å tenke på hvilken vekt dekkene er beregnet for. Treskerdekk er gjerne stivere i dekksidene for å tåle den høye aksellasten, så ved montering på en lettere traktor vil du ikke klare å klemme sammen dekket nok for å utnytte potensialet som er der.
Diagonal vs. radial
Skal vi se på begrepene som er nevnt tidligere kan vi se på diagonaldekk først. Dette var «første» generasjon dekk, og er sterke og stive i dekksidene hvor cordlagene ligger diagonalt over hverandre.
På bil sluttet de å bruke disse dekkene på 70-tallet, men de er ennå å få kjøpt til traktor. Disse kan være et fint alternativ hvis du driver i skogen da dekksidene er sterkere enn hos radialdekk, og de er et billigere alternativ.
Innenfor radialdekk har utviklingen vært enorm. Med dagens teknologi kan du slippe dekktrykket ned mot 0,4 bar og dermed oppnår du en enorm trekkraft og kan gjøre større jobber med mindre maskiner. Radialdekket kom på 70-tallet og erstattet diagonaldekket. På grunn av at cordlagene ligger radialt, altså ikke krysser hverandre, får du et mykere dekk som tillater større vridninger.
Dekk som tåler lavt lufttrykk
Ser vi på begrepene IF (improved flexion) og VF (very high flexion) er dette dekkene vi oftest ser på maskiner i dag. Når IF dekket kom, lovet de 20 prosent reduksjon i lufttrykk med samme last, eller 20 prosent økning i belastning med samme lufttrykk.
Siste generasjon, VF, lover 40 prosent reduksjon i lufttrykk med samme last eller 40 prosent økning i belastning med samme lufttrykk. Dette har på mange måter tvunget seg fram da størrelse og vekt på maskiner er økende.
Når du får treskere med korntank på 20 m3 og store betehøster, sier det seg selv at det skal noe til for å kunne bære vekten av dette. Da svarer dekkbransjen med nye dekk, som for eksempel 900/65 R46 som har en diameter på hele 2,35 meter. Da snakker vi DEKK!
Belter
Det er vel også grunnen til at det har vært en økende trend å montere belter på kjøretøy. Da opprettholder du bæreflaten uten å øke totalbredden. Her kommer Mitas med et interessant konsept; PneuTrac. De har et dekk uten dekksider, og luften ligger i en pølse i senter av felgen. Da trengs det lite luft for å korrigere/justere bæreflaten, og ettersom det ikke fins dekksider vil du få et dekk med lang kontakt flate.
Jo flere ribber fra dekket som er i kontakt med bakken, desto bedre tak har du. En god huskeregel er tre ribber i bakken når du ser dekket fra siden.
Hjelp å få
Det kan være vanskelig å overbevise folk om at du klarer å få en tilnærmet lik kontaktflate med et 710/60R42 og et 900/50R42. Men det fins hjelpemidler.
Terranimo.world er ei nettside hvor du kan gå inn å se hvordan forskjellige dekk og dekktrykk vil oppføre seg i gitte senarioer. Du kan legge inn data om aktuell maskin, redskap og hvilken type jord og fuktighet du kommer til å kjøre under. Dermed gjør den en simulering og du får ut masse interessant data. Her kan du lagre eget utstyr til senere, og du kan sammenligne forskjellige dekkbredder, fabrikat og trykk på samme aksling. Anbefales å undersøke.
Juster lufttrykket!
Skal vi utnytte et landbruksdekk, det være til traktor, tresker, henger eller en selvgående høstemaskin, må vi justere lufttrykket. Du sparer slitasje, diesel og jordpakking ved å sjekke og korrigere på det utstyret du bruker. Det er mange som synder med luftfylleren, og det er mange som kunne spart store kostnader ved å ta en runde rundt maskinen og justert etter hvilken jobb som bli utført.
I dag fins det ingen unnskyldninger, det fins løsninger for å justere luftrykket fra hytten på maskinen. Tidligere var det bare PTG som leverte en løsning for ettermontering, men i dag leverer flere fabrikater integrerte løsninger fra fabrikk. Eneste minuset er at det foreløpig er ganske kostbart. Men det fins billigere løsninger som fungere nesten like bra. PTG har en enkel koffert med ventiler som du skrur utenpå de originale, deretter bruker du stengekranen med manometer til å justere trykket.
Trenger du råd om valg av dekk til din traktor eller landbruksmaskin, er du mer enn velkommen til å ta kontakt med din rådgiver.
