Bygge fôringplass i stedet for fjøs? Tenk på dette først!

Tekst: Maren Løhre | NLR Vest Foto: Prosjektet Landskap i Drift

Beite og utegang gir dyrene trivsel og god helse. Med en smart fôringsplass kan du gi dyra enda mer av dette, samtidig som du unngår kjente problemer med utedrift. Da kan dette bygget enten forlenge utesesongen eller erstatte behovet for fjøs i det hele.

– Det er mulig å etablere et effektivt driftsopplegg til en rimelig kostnad pr. dyr ved å bygge en fôringsplass, forteller Leif Trygve Berge. Han er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Vest (NLR).

Først, før du leser videre – la det ikke være noen tvil. Dersom jorda di mangler bæreevnen til å ha dyra gående ute, er det best å ha dem innendørs når det er for vått og mildt.

Men har du tråkksterke areal (eller skogsveier som kompenserer) og passende klima, kan en fôringsplass være midt i blinken. Nå som det er sagt, kan du lese videre.

RESULTATER FRA PILOTPROSJEKT

Gjennom prosjektet Landskap i Drift (LID) har fire fôringsplasspiloter blitt delfinansiert av Statsforvalteren i Vestland. Prosjektet er nå over og resultatet presenteres bl.a. i denne fagartikkelen.

Byggene i pilotprosjektet er laget med utgangspunkt i bøndenes egne ideer og løsninger, med et mål om å støtte nyskaping som gir økt utmarksbruk og mer miljøvennlig beitedrift.

Med tanke på å finne løsninger med overføringsverdi til flere, er de fire fôringsplassene helt forskjellige når det gjelder bygningsmåte, og driftsmåte. De er også spredt geografisk i gamle Hordaland fylke. Les mer om særegenhetene til hver enkelt fôringsplass lenger ned i artikkelen, og om hva som gikk bra, og hva som burde vært bedre.

Rådgiver Leif Trygve Berge har evaluert pilotprosjektet på oppdrag av LID-prosjektet, og det er han som står bak rådene i denne fagartikkelen. Helt neders oppsummerer vi erfaringene fra prosjektet med en «buffe» med tips og løsninger til din «ideelle» fôringsplass.

SE MER: Statsforvalteren filmet byggeprossesene til fôringsplassene. Se youtube-klippene her.

DETTE KOSTET FÔRINGSPLASSENE PR. DYR

God planlegging av bygget og tilkomstveier er alfa omega for sluttsummen til en fôringsplass. Noen av pilotene ble mye dyrere enn budsjettert, men du kan lære av deres feil og spare deg for de samme sure utgiftene.

Dette ble kostnaden pr. dyr i de fire pilotfôringsplassene:

• 24 187 kroner pr. dyr, Sunde, Kapasitet 20 storfe.
• 1385 pr. dyr, Ulveseth, kapasitet inntil 200 sau.
• 11 971 pr. storfê. Skånevik, kapasitet 15 storfê eller 60 sau.
• 25 680 kroner pr dyr, Fjellbirkeland, kapasitet 36 ammekyr.

Pilotprosjektet bekrefter hvor viktig det er å tilpasse en fôringsplass til stedets klima, drift og gårdens forutsetninger. Erfaringene forteller også at grunnarbeid, materialvalg, tilkomst og innleid arbeidskraft er de faktorene som kan øke kostnadene mest. En fôringsplass er likevel rimelig sammenlignet med fjøs:

– Til sammenligning vil et fjøs til storfe typisk koste rundt 125 000 kroner per plass, sier Leif Trygve Berge. Han forteller at noen bønder klarer å bygge fjøs helt ned 80 000 kroner pr. dyr, mens andre kommer opp i 150 000 kroner pr. dyr.

Hvis man vil generalisere (veldig) kan man si at prisen på en fôringsplass vil ligge på en femtedel av prisen med å bygge fjøs.

LES OGSÅ: - Sjeleglad jeg ikke bygget fjøs

… MEN HUSK AT GODE VEIER OG KRAV OM «KUGAPAHUK» KOMMER I TILLEGG

Berge minner om at etter at pilotprosjektet ble ferdig, har Mattilsynet sluttet å gi dispensasjon fra kravet om ly (minimum et tak og tre vegger). Utgifter til å bygge en type «kugapahuk» kommer derfor i tillegg til prisen til selve fôringsplassen. Det samme gjør tilkomstveiene.

– Gode tilkomstveier er dessuten en forutsetning for å bygge en fôringsplass, og pilotene i prosjektet hadde enten tilgang på gode veier fra før, eller har betalt dette utenom, sier Berge.

Derfor er det ingen garanti for at en fôringsplass gir et rimelig driftsopplegg.

PILOT 1: SUNDE

DRIFT OG KAPASITET: Kan fôre 20 storfe samtidig.

BESKRIVELSE OG SÆRTREKK: Fôringsplass til storfe på Sunde i Kvinnherad. Til denne fôringsplassen ble det bygget to oppsamlingskummer på til sammen 60 kubikkmeter. Fôringsplassen har et tretak som er valgt slik at det gir fra seg lite støy ved nedbør og det stiver av konstruksjonen. Det er takrenner rundt plassen. Veggkledningen er hevet opp ca. 50 cm med byggeblokker på to sider langs fôrbrettet, og fortsetter med tre og vindduk mot taket. De andre to sidene er åpne for at kyrene skal nå fôringsplassen fra skogen og veien. Før fôringsplassen ble bygd fôret de kyrene i en rundeballhekk ute på beite uten ly eller regnbeskyttelse.

ERFARINGER:

Styrker:

• Arbeid
  • En eksisterende skogsvei som passerer forbi fôringsplassen var en stor fordel og gjør transport enklere.
  • Fôrlageret er ca. 800 meter unna fra fôringsplassen, men det er ikke et problem å kjøre inn uansett vær og kjøreforhold.
  • Enkel å bygge og drive, man kjører inn med traktor frem til fôrhekken.
  • Rundballer på ca. 120-130 cm i diameter plasseres med hjelp av lesseapparat med påmontert balleskjærer som deler rundeballen i to halvmåner.
• Gjødselhåndteringen
  • Møkkoppsamlingen er det beste og viktigste aspektet ved denne fôringsplassen, selv om den krevde tid og arbeid å lage. Møkk renner ned til kummene ved enkel skraping, hver gang det fôres (2-3 ganger i uken.) Oppsamlingskummene er bygd slik at de kan også tømmes med vakuumvogn.
  • Størrelsen på kummene er valgt til å passe på betongplaters størrelse og forventa lagerkapasitet til gjødsel.

Forbedringspunkt:

• Det var et problem med fôrspill i starten. Fôrbrettet hadde en kant på 25 cm, men etter en del fôrspill, ble det hevet opp 7 cm til.
• Fôrlager kan i fremtiden etableres like ved plassen om det er nødvendig.

SLUTTSUM. 483.746,-

Kommentar og detaljer til sluttsum

- En gunstig foringsplass.

EN GUNSTIG LØSNING: Sluttsummen på 483 746, - viser kostnadene fra planlegging til ferdigstilling. Dette er sammen med egeninnsats og familiedugnadsarbeid. Uventede vansker med arbeidet med grunnarbeidet, fra gravearbeid, tilføre masse til betong, gjorde fôringsplassen langt dyrere enn budsjettert.

Basert på størrelsen, kostnaden og driften kan vi konkludere med at fôringsplassen ikke er så rimelig, men fortsatt gunstig.

DRIFTSUTGIFTER FØR OG ETTER:
Tilnærmet det samme, men det spares utgifter på fôr og nå tar en også vare på gjødselen.

ARBEIDSTIMER: Timeprisen ser ut til å være høyere enn den vanlige timeprisen som prosjektet regner med (250,-). Dette skyldes innleid fagarbeid og maskinarbeid som er langt høyere enn snittprisen.

KOSTNADER:

PILOT 2: ULVESETH

DRIFT OG KAPASITET: Fôringsplassen er bygd med kapasitet til 200 sau.

BESKRIVELSE OG SÆRTREKK: Fôringsplass til uteganger sau på Ulseth i Fjell. Beiteområde med lynghei på ca. 1000 dekar. Per i dag er det ca. 80 villsau som bruker fôringsplassen. Beitelaget består av 8 grunneiere som har sauer på beitet. Det som er unikt med denne fôringsplassen er at den har et fôrlager på 20 kvm. på den sørlige enden.

ERFARINGER:

Styrker:

• Fôrlageret
  • … gjør driften enklere og rimeligere fordi man slipper å kjøre dit hver gang man fôrer.
  • … er fint og stort nok til å lagre flere fôrballer og annet relatert utstyr.
  • … har en stor dør mot øst hvor man kan kjøre inn med traktor for å legge inn fôret, mens det på den nordlige siden er en vanlig dør hvor brukere kan gå rett ut med fôr til fôrbrettet. I tillegg har lageret et lite vindu mot vest.
• Økt dyrevelferd
  • Bygget er stort nok til at ca. 80 sauer kan få tilgang til fôr samtidig. Villsau opererer mer i samlet flokk med sterkere hierarki enn andre raser. En stor nok fôringsplass er viktig for at alle skal få tilgang til fôr samtidig, slik at de store ikke hindrer de små.
  • Det merkes at dyrene har satt pris på å få fôringsplass.
• Bedre utnytting av fôret
  • Lite fôrspill, særlig sammenlignet med tidligere da det ble fôret ute på et berg.
  • Taket holder fôret tørt, og fôringsplassen sørger for at fôret presenteres bedre til dyra enn før. Antall eteplasser gjør fôret mer tilgjengelig til alle. Dette har gitt i sum lavere fôrforbruk enn før, til tross for at dyrene har spist mer fôr etter at de tok i bruk fôringsplassen.
• Beitesesongen blir lengre, eller helårs beiting blir forbedret
• Enkel gjødselhåndtering
• Møkkoppsamling er å skrape den faste delen av sauegjødsla, samle og kjøre det bort med traktor. Sauene bruker mindre tid på fôringsplassen enn på berget da det ble fôret direkte der. Det gjør møkkmengden mindre og det er lett å skrape og kjøre bort. Det at gjødselen rundt fôringsplassen blir samlet opp, gir mindre skade på jorden enn før.

Forbedringspunkt:

• Temperaturproblem
  • Hadde problem med varmgang ved plussgrader og frost ved minusgrader da man prøvde å fôre med ensilasje.
• Dyras bruk
  • Ved dårlig vær vil det ligge mange dyr under taket for å søke ly.
  • Terrenget rundt fôringsplassen har blitt hardere brukt enn forventet. Mer gjødsel rundt fôringsplassen som må skrapes vekk med ujevne mellomrom.
  • Mindre tid på beite pga. nok fôr tilgjengelig på fôringsplassen.
• Vann
  • Vannforsyning er stort sett fra vannkilder som renner omkring på beitet, men ved kraftig frost måtte beitelaget hente vann og forsyne sauene i bøtter.
  • Regnvann renner inn i fôringsplassen og fyller opp avrenningskummen. Rundt fôringsplassen er veggen kledt av tre fra taket og ned til en viss høyde. Dette skal økes enda mer ned for å unngå inndriving av regn på fôringsplassen.

SLUTTSUM. 277 026,-

Kommentar og detaljer til sluttsum

- En rimelig løsning

En rimelig løsning. Basert på størrelsen, kostnaden og driften kan vi konkludere med at denne fôringsplassen er rimelig.

DRIFTSKOSTADER FØR OG ETTER

Driftskostnadene er samme som før. Dyrene har vist økt behov for fôr etter at fôringsplassen ble tatt i bruk – dette økte fôrbehovet er et resultat av at sauene ikke lenger trekker langt ut i beiteområdet for å finne fôr vinterstid.

ARBEIDSTIMER

Timeprisen er ifølge prosjektet sin regning kroner 250/time, men beitelaget regnet sin egen timepris på kr 150. De 205 egne dugnadstimene er fordelt i ca. 75 timer forskaling og betongarbeid, ca. 25 timer takplater og ca. 90 timers vegg, søyler, bjelker og kledningsarbeid.

KOSTNADER:

PILOT 3: FJELLBIRKELAND

DRIFT OG KAPASITET: Fôringsplass med plass til 36 voksne storfe på Fjellbirkeland i Bergen.

BESKRIVELSE OG SÆRTREKK:

Brukes i dag av 34 ammekyr, en okse, og tre drektige avlstravhester og vårens kalver. Fôringsplass og tre separate haller (leskur) som oppfyller krav til ly for helårs utegange for storfe. Legg merke til de gode tilførselsveiene, og plasseringen i terrenget. Fôringsplassen har et høyt tak med V-form, og halvvegger som hindrer regnvann fra å blåse inn. Har gjødselkummen på siden.

LES MER: Reportasjen fra denne fôringsplassen kan du lese her.

ERFARINGER:

Styrker:

• Arbeid:
  • Enkel i drift. Bruker en time, to ganger i uken, på å fôre dyrene og å skrape.
• Taket:
  • Takhøyde som gir plass til å kjøre inn med frontlaster.
  • Formen på taket muliggjør oppsamling av regnvann som kan føres ned i gjødselkummen i en renne.
• Tilkomstveiene:
  • Veier ned til fôringsplassen gjør den enkelt tilgjengelig med hjullaster.
  • God plassering i terrenget gir enkel tilgang til gjødselkum.
  • Dyrene har tilkomst fra begge sider.
• Økt kapasitet ga flere dyr:
  • Størrelsen på fôringsplassen muliggjør flere storfe enn før, da det ble fôret med fôringskorger.
• Dyrevelferd:
  • Sykdom er så godt som eliminert etter forbedret fôr.
  • En smal gang mellom helveggen og bakgrinden gir en fin plass å behandle ett og ett dyr.
  • Mulighet til å låse inne dyrene på den ene siden ved å stenge av åpningen med et gjerde. Den smale gangen brukes til å sluse dyrene fra den ene til den andre siden. Muliggjør sortering.
  • Tre haller (leskur) oppfyller krav om ly med tre vegger og tak. Disse fungerer også til oppbevaring av flis eller annet utstyr. Brukes sjelden av dyrene, men på solrike dager kan det hende de går inn der for skygge. Gir også mulighet til å skjerme kalver fra de andre med et gjerde.
  • En fôringsplass som denne gir også god plass til dyra.

Forbedringspunkt:

• Gjødselhåndtering:
  • Forspill tetter igjen spaltegulvet. Gjødselhåndteringen løses likevel enkelt med skraping når det fôres. Likevel er det planer om å hindre fôrspillet med en planke nederst. Dersom det ikke løser problemet, er en mulighet å tette igjen spaltegulvet og kun gå for skraping, men da kan utgjødsling med gyllevogn bli vanskeleg pga. mye fôrrester i gjødselen.
  • Grus mellom leskur og fôringsplassen hindrer skraping av et område det samler seg møkk. Skal forbedres med å presse asfalt oppå, og muligjøre skraping av hele det aktuelle området.
• Vann:
  • Det ble bygget tak mellom to av leskurene for å hindre regnvann som skapte søl mellom dem.
• Pris:
  • Prisen ble betraktelig høyere enn budsjettert, men kunne blitt lavere uten bl.a. innleid arbeidskraft.
• Dyr:
  • Savnet sterkt muligheten til å låse dyrene, og har derfor kjøpt ny etefront med fikseringsmulighet.
• Mer?
  • Denne fôringsplassen ble tatt i bruk høsten 2020 og det kan fortsatt dukke opp nye erfaringer som vil kreve utbedringer.

SLUTTSUM. 924 509,- + mva

Kommentar og detaljer til sluttsum
Dyreste blant pilotene, men fortsatt rimelig pr. dyr

DRIFTUTGIFTER FØR OG ETTER:
Driften gikk i pluss i 2020, og ligger an til å gjøre det i år igjen. Dette vil være en forbedring fra tidligere år. Det skyldes mye fordi antall dyr har kunnet gå opp pga. fôringsplassen, høy reproduksjonsgrad som følge av utegang og ingen sykdom. Men det er likevel for tidlig å konkludere på hvorvidt lønnsomheten er forbedret, siden fôringsplassen sto klar først høsten 2020 og fasiten har ikke fått to streker under svaret enda.

ARBEIDSTIMER:

Opprinnelig plan var egentlig å gjøre hele jobben selv, men løsningen for å få fullført denne fôringsplassen ble til slutt å hyre inn arbeidskraft. Dette førte så klart kostnadene opp.

I GROVE TREKK FORDELTE KOSTNADENE SEG SLIK:

PILOT 3: SKÅNEVIK

KAPASITET OG DRIFT: Fôringsplass til sau og storfê i forlenga beitesesong på Tungesvik gard i Skånevik.

BESKRIVELSE OG SÆRTREKK: Fôringsplassen blir brukt som en forlengelse av beiteperioden vår og høst, men en har også svært gode erfaringer med å bruke den vinterstid i kalde og tørre perioder. Konstruksjonen framstår som rimeleg, enkel, og den krever lite inngrep på selve plassen for at denne kan settes opp. Det særegne her er løsningen med en membranmatte for oppsamling av avrenning av urin. Denne er lagt under fôringsplassen som en beskyttelse av bakken under. Oppå denne bygges det opp talle.

ERFARINGER:

Styrker:

• Pris:
  • Rimelig.
  • Slapp utgifter med å kjøre inn med betongbil eller støpe ute i terrenget. De fant en løsning med å kjøre inn store betongelementer som stolpene kunne skrues fast på, i stedet for at disse måtte støpes fast i bakken.
  • Egne materialer reduserte kostnadene.
• Gjødselhåndteringen:

Erfaringen hittil er at tallen fanger opp all væske, og enn så lenge har det ikke rent urin ned i oppsamlingskummen

Forbedringspunkt:

• Nei:
  • Denne fôringsplassen fungerer godt, og derfor er det ikke noen forbedringspunkt av betydning.
  • Det kan tenkes at membranmatten er overflødig ettersom oppsamlingskummen aldri har fylt seg med væske.

Sluttsum: 179 570,-

Kommentar og detaljer til sluttsum
Enkel konstruksjon og en rimelig løsning

En rimelig fôringsplass: Denne fôringsplassen traff veldig bra på budsjett noe som gir denne konstruksjonen god forutsigbarhet med tanke på planlegging og gjennomføring.

ARBEIDSTIMER: Mye egeninnsats og egne materialer reduserte kostnadene.

KOSTNADER:

DEN «IDEELLE» FÔRINGSPLASS

Det finnes ikke bare én ideell fôringsplass – det finnes uendelig mange – og hva som er ideelt hos deg avhenger av mange faktorer. Det vi kan si, er at hvis du vil lage din ideelle fôringsplass, så krever det planlegging, og at du velger de «ideelle» løsningene som passer best til din drift og dine forutsetninger.

I dette avsnittet oppsummerer vi erfaringene fra fôringsplasspilotprosjektet ved å servere en buffe med tips og løsninger – til inspirasjon. Kikker du på illustrasjonen vi har laget av «Den ideelle fôringsplass» vil du se hvordan disse løsningene kan se ut i praksis.

BUFFE MED TIPS OG LØSNINGER TIL DIN IDEELLE FÔRINGSPLASS

ØKONOMI:

• En fôringsplass er rimeligere enn fjøs, men kravet om ly («Kugapahuk») gjør at det ikke er en garanti for at det blir et rimelig driftsopplegg uansett. Utforminga av en slik fôringsplass bør i alle fall ikke konkurrere med kostnadene til å bygge et nytt fjøs, siden det her dreier seg om en fôringsplass til ekstensiv drift med helt andre inntekter, tilskuddssatser og ikke minst dyretall.
• Flere av fôringsplasspilotene har erfart fôrspill, og dette er det lurt å ta høyde for fra start for å unngå ekstrakostnader etter ferdigstillelse.
• Innredning med fikseringsmulighet for storfe tilrådes.
• Grunnarbeid, materialvalg, tilkomst og innleid arbeidskraft er det som har potensiale til å øke sluttsummen på en fôringsplass mest.
• Du bør ha gode tilkomstveier før du bygger. Tilkomstveiene til fôringsplassene i prosjektet er ikke med i sluttsummen. Men gode veier er en forutsetning for foringsplass. Det vil ikke være god økonomi i å bygge vei kun for fôringsplassens skyld. Før man bygger bør man gjerne altså ha skogsdrift.
• Utformingen av fôringsplassen vil ha stor betydning for kostnaden. Du sparer deg for problemer og utgifter hvis du finner gode løsninger på f.eks. utfôring, gjødselhåndtering og arbeid.
• Det samler seg mye gjødsel rundt fôringsplassen og mellom «kugapahuken». Det gjør det viktig med et hardt underlag. Med asfalt eller betong vil man kunne skrape det på en god måte. Dette er lurt å tenke på underlaget når man planlegger en fôringsplass.
• Lokalt klima og værforhold på plassen er viktig mtp. hvordan bygget bør være.
• Egeninnsats, og gjenbruk av materialer eller bruk av egne materialer reduserer sluttsummen betraktelig sammenlignet med innleid arbeidskraft og nye materialer.
• Noen har erfart at det er enkelt å skrape arealet samtidig som man fôrer, kanskje kan denne erfaringen tas med videre for den som vil bygge en enkel fôringsplass mtp. hvilken løsning for gjødselhåndtering man velger. Talle er også ett alternativ.

PLASSERING OG TILKOMST:

• Området der utedriften ligger må være egnet. Det må ikke være våte områder der dyra skal ferdest mest. Tråkksterke areal er en forutsetning for utegang.
• Det er viktig med gode ferdselsveier inn mot fôringsplasser og liggeareal. Traktorvei gir gode og enkle muligheter for fôring og rengjøring, fjerning og trygg lagring av gjødsel.
• Fôringsplassene må kunne brukes slik at dyrene ikke kommer i kontakt med traktor under fôring.
• Arealene utenfor fôringsplassen må være lett å gjøre rene, ettersom det blir mye tråkk og plassen fungerer ofte som en hvileplass.
• Det er lurt å planlegge plasseringen med tanke på vann og vind.
• Du vil redusere utgifter hvis du finner en plass i terrenget som ikke krever at du må grave eller sprenge vekk masse.

LØSNINGER I ILLUSTRASJONEN SOM ER VERDT Å MERKE SEG:

• Den «ideelle» fôringsplass har bra tilpassing i terrenget med hellinger som fører vannet bort.
• På bildet ser du et forslag til en kugapahuk. Dette oppfyller kravet til ly. Denne gapahuken har også kalvegøyme/liggeplass til kalver innerst.
• Fôringsplassen må ha fast grunn og tak over, slik at området ikke får for store tråkkskader og vann i møkka.
• Drenerende golv (spalte) passer best rundt fôrkorgen.
• Enkel tilkomst.
• Fast underlag der dyrene ferdes.

Denne fagartikkelen er finansiert som en del av sluttevalueringen som NLR Vest har gjort av fôringsplasspilotprosjektet på oppdrag fra LID-prosjektet.