Det er meget viktig å komme tidlig i gang. På tørkesvak jord er det allerede vanningsbehov nå. Det er de fleste steder nå fukt i dybden selv om jorda er tørr på overflaten. For de som har vært raske med såing og gjenpakking etter jordarbeiding ser det ut som det er fin spiring. For de områdene hvor man har brukt for lang tid mellom pløying/harving og såing eller det er pakket for dårlig rundt såkornet kan det bli klump i spåbedet og ujamn spiring. Å begynne å pløye under disse forholdene vil være en dårlig ide, som kan resultere i tørt, klumpete såbed. Da vil harva være et bedre valg, dersom man må nødt til å jordarbeide.
Normalt sett er det ofte vannunderskudd tidlig i juni på Østlandet, og forsommertørke forekommer i ca 70 % av årene på Østlandet. Fordampingen fra jorda/plantemassen vil variere med vannmetning og plantedekke. Størst fordamping har man når plantene dekker jorda fullstendig. Der hvor plantene er kommet kortere i vekst er fordampingen mindre.
Tidspunktet når behovet for vanning til kornet oppstår, vil avhenge sterkt av jordart og moldinnhold i jorda. De ulike jordartene har ulik evne til å lagre vann. Leire innholder mye vann, men det er mye av dette vannet som er hardt bundet og ikke tilgjengelig for plantene. Vi må derfor vurdere hvor mye nyttbart vann som finnes i jorda. De ulike jordartene blir delt inn i tørkeklasser på bakgrunn av tekstur og moldinnhold, se tabell 1. De ulike tørkeklassene har ulike evne til å lagre plantetilgjengelig vann, se tabell 2. Generelt vil økende innslag av siltfraksjonen og organisk materiale øke vannlagringssevnen og mengde plantetilgjengelig vann i mineraljord.
Eksempel: Av tabell 1 og 2 kan man se at en lettleire med 3-4,5 % moldinnhold er middels tørkesterk. I tabell 2 kan man lese at denne typen jord kan lagre ca 90 mm vann i hele sin dybde og ca 12 mm i øvre jordlag.
Husk også at plantenes evne til rotutvikling også er avgjørende for deres evne til å nå vannet. Godt drenert jord vil derfor ha mye plantetilgjengelig vann, da røttene utvikler seg bedre. Høstkorn har normalt rotsystem nok til å nå hele vannmengden i jorda, mens vårkorn kun rekker den delen som finnes i det øvre jordlaget.
Når bør man så starte vanningen?
Som en tommelfingerregel kan man si at det er lite behov for vanning når mindre enn 25 % av vannet i rotsonen er oppbrukt, mens behovet for vanning begynner å bli stort når 50 % av lageret (se tabell 1 og 2) er oppbrukt, og at det er meget stort behov når 75 % er oppbrukt.
På bakgrunn av fordamping og jordas vannlagringsevne kan man da regne ut ca hvor ofte man bør vanne en åker. Ved «godt sommervær uten nedbør» vil det bety at man ved ca 25 % uttørking av jorda må vanne hver 4. dag på meget tørkesvak jord, hver 7. dag på middels tørkesterk jord og hver 11. dag på meget tørkesterk jord. Tilsvarende tall for vannbehov ved 50 % uttørking er 8, 15 og 22 dager.
I eksempelet over med lettleire med 3-4,5 % moldinnhold er vannlagringsevnen 90 mm. Dersom man ønsker å starte vanning ved 60 % tilgjengelig vann bør vanning i høsthvete da startes ved en vannbalanse på -36 mm. Tilsvarende er vanningsbehovet meget stort ved en vannbalanse på -67 mm. Husk også at man ikke får fullt utbytte på vannbalansen av et stort eller intenst regnvær, da dette dreneres ut. Men så lenge den akkumulerte vannbalansen ikke overstiger 0 mm kan en summere uke for uke.
Vannbalansen finner du til enhver tid her: Nibio - Beregning av vannbalanse
Man kan dessverre ikke velge mellom vår- og høstkorn i denne applikasjonen. Høstkorn vil nok være mer sammenliknbart med gras enn korn, kanskje noe midt imellom.
Avlingsutslag av vanning i korn
Det er store variasjoner mellom år og områder med hensyn på avlingstap på grunn av vannmangel i korn. Påvirkning av tørke på korn ble undersøkt på Kise forskningstasjon på 1970- og 80-tallet (Vanning til jord- og hagebruksvekster: En litteraturstudie av norske undersøkelser siden 1960. NIBIO-rapport 7). Gjennomsnittlig over år, på middels tørkesterk jord, så man en avlingsøkning for vanning på 47 kg/daa eller 12 %, mest i hvete og havre, mindre i bygg. Variasjonene var store, mellom -50 kg/daa til + 270 kg/daa. Kornavlingen påvirkes generelt mest negativt av tørke mellom busking og skyting. Tørke under busking gir mindre halmmengder, men mindre utslag på avlingen.
Figur 1 viser effektene av tørke i ulike vekstfaser på avling og halm hos ulike kornarter korn (vist som prosent av ingen tørke). I bygg er det mest negativt utslag for tørke under strekning, og etter skyting er det bare positive utslag for tørke. I hvete er det negative utslaget for tørke relativt stort både ved busking og strekning og delvis også ved skyting. Vi ser også at tørke ved både busking og strekning kombinert er spesielt utslagsgivende, både på korn- og halmavling. Havre har mindre relative tap enn hvete, men tørke påvirker veksten av havren negativt hele sesongen, fra busking til gulmodning. Tørke i havre påvirker også halmmengden relativt mer enn kornavlingen.
Når har man mest igjen for å vanne i de ulike kornartene?
Effekter på kornkvalitet
Selv om bygg ser ut til å kunne kompensere noe for tidlig tørke ved å danne etterrenningsskudd, er dette ikke uten ulempe, det så vi alle tydelig i fjor. Hos bygg ble modningen forsinket med 14 dager i forsøkene ved tidlig tørke. Ved tørke under busking i bygg ble både hektolitervekt og tusenkornvekt redusert, mens mot slutten av sesongen hadde tørke en positiv virkning på kvaliteten. Hos hvete var det relativt små utslag av tørke på hektolitervekt, men tidlig tørke gav betydelig reduksjon i falltall, trolig pga. seinere modning. Også hos hvete hadde tørke seint i sesongen positive virkninger på kornkvaliteten. I havre, derimot, var det negative effekter av tørke på kornkvalitet nesten uansett når i veksttida den inntraff. Tørke ved aksskyting og gulmodningsstadiet var spesielt skadelig, trolig fordi den førte til bråmodning.
Økonomi
Det er ikke veldig mye informasjon å finne om økonomi i vanning av korn. Vanning av korn ikke er det som gir mest avkastning. Det er også store variasjoner på hvor mye det koster å benytte vanninganlegget. Men det er selvfølgelig viktig å huske på at et vanningsanlegg koster også i de årene man ikke bruker den. Så har du vanning er det smart å ta den i bruk. Men vurder også egne kostnader individuelt.
God vanning!
Kilder:
