Vinterfølelsen har nok for mange forsvunnet, og det vekslende været minner mye om vår. Det er generelt lite snø på jordene. Mange steder er det bart, og noen steder ligger det is. Mange har erfart isbrann tidligere år.
Når er det fare for isbrann?
Isbrann er en situasjon hvor plantene er dekket av is, og får en kombinert frostskade og kvelning på grunn av mangel på oksygen. Frostskaden skyldes at isen leder kulda godt. Mangel på oksygen skyldes at luft ikke slipper til.
Det er stor forskjell på is. Er isen litt porøs, har litt snø oppå eller det stikker halm og planter gjennom isen vil ikke faren for kvelning være så stor. Behovet for oksygen øker med økende aktivitet i plantene. Så lenge det er kaldt under isen er det liten aktivitet i plantene, og risiko for kvelning er mindre.
Følg med på jordtemperaturen
Ser vi på jordtemperaturen på de tre helårs klimastasjonene i Vestfold - Brunlanes, Ramnes og Sande, har det på de to sistnevnte ikke vært endring på målt jordtemperatur. I Brunlanes derimot ser vi at jordtemperaturen har gått mer opp og ned. Is i dette området er derfor en noe større utfordring enn der hvor jordtemperaturen ennå er upåvirka. Jordtemperaturen på disse stasjonene måles i eng/plen ved 10 cm. dybde. Temperaturen vil kunne svinge mer nærmere jordoverflaten.
Hos Landbruksmeteorologisk tjeneste (NIBIO) kan du finne jordtemperaturen på din nærmeste klimastasjon.
Nedbør kan være positivt
Nedbør som kommer vil også være positivt, særlig der den legger seg som snø. Regn kan også bidra til at isen blir tæra på, men det er da også risiko for at porer fylles eller at vann samler seg på utsatte områder.
Tiltak mot is
Dersom det er «panseris» over høstkornet vil det i første omgang kunne svekke plantene, og i verste fall føre til at de dør. Erfaring tilsier at å kalke eller spre sand oppe på isen kan gi positiv effekt. Det vil påvirke positivt slik at isen smelter raskere når det er sol. Når man sprer kalk eller sand på isen er det viktig at vannet kan trekke ned eller vekk. Hvis ikke kan det ende opp som en enda tettere is enn det allerede er.
Tidlig på året, januar og februar, anser vi dog ikke dette til å være særlig aktuelt. Solinnstrålinga er foreløpig ikke så kraftig. Når jordtemperatur og solinnstrålingen stiger, øker aktiviteten i plantene og tiltaket blir mer aktuelt. Da er også lufttilgangen mer kritisk.
