God gjødslingsplanlegging

En godt utarbeidet gjødselplan gir et godt grunnlag for å få gode kornavlinger neste vekstsesong. Vi i NLR hjelper gjerne til med utarbeidelse av ny plan, samt gode råd om gjødsling og valg av neste års vekster. Vi ser helheten i drifta og gir de rådene du trenger for økt avling, god kvalitet og lønnsomhet. For å utarbeide en god gjødselplan for neste vekstsesong må en ha jordprøver som er 8 år eller yngre. Jorda må også ha god nok kalktilstand for de vekstene som skal dyrkes. pH påvirker tilgjengeligheten av næringsstoffene og planteveksten blant annet.
Med de høye gjødselprisene vi har nå er det desto viktigere å gjødsle optimalt og til forventet avling. Et godt vekstskifte og gode forgrøder har og stor betydning for avling og kvalitet. Erter og åkerbønner samler 3-4 kg nitrogen som kan utnyttes til neste års vekster.

Gjødseltyper

Gjødseltypen må tilpasses jordanalysene og det som er plantenes behov. Normalt anbefaler vi at det benyttes en fullgjødseltype ved grunngjødslingen og N- gjødsel til delgjødsling.

Delt gjødsling

Mange benytter seg av delt gjødsling. Det er en fornuftig strategi hvor man tilfører næringsstoffer, særlig nitrogen og svovel, utover i vekstsesongen. På den måten har man mulighet til å tilpasse tilførselen etter hvordan været og planteveksten utvikler seg. Fosforbehovet bør dekkes ved såing, ved at det plasseres i bakken der røttene kommer. Fosfor beveger seg lite i jord, og legges dette oppe på bakken vil det i svært liten grad komme årets vekst til nytte. I forsøk med gjødsling ser vi at den største avlingsgevinsten oppnås med de første 8-10 kg nitrogen som tilføres. Til tross for økte gjødselpriser er det ikke noe som tilsier at det er fornuftig å strupe inn her. Skal det reduseres noe bør det gjøres på delgjødslinga. Dette gjelder for alle kornarter. Beregninger viser også at normen til NIBIO for behov av næringsstoffer er en god rettesnor i fht hva som er riktig gjødslingsnivå, tross økte priser. Det er gjort nye beregninger med gjødselpriser per 1.oktober 2022 og kornpris fra jordet høsten 2022.

For noen vil det være aktuelt å delgjødsle med en gjødseltype som inneholder kalium. Da er det ofte en fullgjødseltype som er aktuell. Delt gjødsling vil gi redusert risiko for tap av næringsstoffer. Det er gunstig både for lommeboka og for miljøet. Med økte gjødselpriser er det enda viktigere å få noe igjen for den innsatsen man setter inn.

For å oppnå ønska effekt av delgjødslinga, avling og/eller protein, må man vite når i planteutviklinga dette påvirkes. Zadoks skala brukes for å uttrykke planteutviklinga. Kornplanta lever mer eller mindre på nistepakka si i kornet fram til planta har 2-3 blad. Så begynner den å ta opp næring med røttene. Samtidig som kornplantene busker seg danner de også akset. Buskingsfasen (Z 20-29) kalles også anleggsfasen. Da er det viktig at planta har tilstrekkelig næring tilgjengelig. Dette dekkes normalt av grunngjødslinga. Ved avsluttende busking og begynnende strekning er det aktuelt å delgjødsle. Dette har stor effekt på avling. Det er viktig at plantene har god tilgang på næring gjennom strekningsfasen, hvis ikke vil planta redusere på potensiale. Derfor kalles også strekningsfasen reduksjonsfasen. Dyrker man hvete er det viktig at kornet oppnår et proteininnhold som tilfredsstiller kravet på minimum 11,5 % helst 12. Proteinet påvirker vi ved å sikre at planta ha god tilgang på nitrogen og svovel i kornfyllingsfasen. Da er det aktuelt å tildele 2-4 kg nitrogen ved begynnende skyting.

Mat eller fôrhvete

Hvete trengs både til menneskemat og dyrefôr. Vi er ikke sjølforsynt på noen av områdene. Hva som dyrkes styres hovedsakelig av pris/lønnsomhet. Slik det er nå har vi høsthvetesorter på markedet som har gode egenskaper for å brukes til menneskemat, altså baking og andre sorter som kun egner seg til fôrproduksjon. Fôrhvetesortene har vist seg for mange å ha god overvintringsevne og høyt avlingspotensiale. I tillegg kan disse dyrkes med noe lavere innsats enn mathvetesortene. Det har ført til at flere har funnet det mest lønnsomt å dyrke høsthvete til fôr tross lavere pris per kg korn. Dyrker man høsthvete til mat er det en viktig faktor at man oppnår tilfredsstillende protein. Det påvirkes med nitrogengjødsling ved begynnende skyting eller flytende nitrogen sammen med soppsprøyting i blomstringa. Avlingsnivåene av høsthvete kan være høye, og kombinasjonen avling og protein er en utfordring. Derfor er det viktig å planlegge med delt gjødsling for å kunne tilpasse gjødsling etter behov. Om man skal dyrke høsthvete til mat eller fôr bør også baseres på erfaringer. Pleier matkvalitet å være en utfordring vil det være fornuftig å dyrke fôr. Oppnår man ofte matkvalitet i 60 % av gangene kan det være en indikasjon på at man bør satse på mat. Avling er en viktig faktor for å skape lønnsomhet i produksjonen.

Alle vårhvetesortene våre er egna til mat. Avlingspotensialet er ofte lavere enn til høsthvete, og utfordringa med å oppnå høyt nok protein mindre. Dyrker man vårhvete bør matkvalitet etterstrebes, for slik å hente ut best mulig pris. Ønsker man ikke å dyrke vårhveten til mat vil en høytytende byggsort gi vel så god økonomi.

Økonomi

Dyrker man mathvete tar man en risiko. Innsatsfaktorene ved mathveteproduksjonen er større kontra fôrhvete og bygg, og fram til levering er det risiko for at matkvalitet ikke oppnås. Oppnås ikke matkvalitet vil hveten avregnes til fôrhvetepris. Dyrkes høsthvete er det som tidligere nevnt ofte en utfordring å klare kombinasjonen avling og protein. Økonomiske beregninger har sett på hvor ofte man må oppnå matkvalitet i løpet av 10 år for at det skal være lønnsomt i fht å dyrke fôrhvete fra start ved forskjellige avlingsnivåer. Disse beregningene tar utgangspunkt i at mathvete gjødsles med 2,5 kg N per 100 kg korn og fôrhvete med 2 kg N per 100 kg korn. Som det framkommer i tabellen bør man ved et avlingsnivå på 600 kg oppnå mathvetekvalitet i 6 av 10 år for at det skal være lønnsomt å satse på mathvete i høsthvetedyrkinga. Økt avling gir økt lønnsomhet, og større tålegrense for at matkvalitet ikke oppnås. Forventer man 100 kg større avling av en fôrhvetesort kontra en mathvetesort vil fôrhveten være mye mer lønnsom å dyrke.

På lik linje som for høsthveten er denne beregninga også gjort for vårhvete, her kl 2. Beregningene viser at man tåler å tape matkvalitet i flere år for vårhveten kontra høsthveten før fôrhveteproduksjon hadde vært mer lønnsomt. Derav anbefaler vi å dyrke vårhvete til mat. Sammenlikner vi vårhvete med bygg er det også interessant å se på hva som er forventa avling. Forventer man 100 kg mer i avling ved dyrking av bygg kontra vårhvete til mat, vil bygg være mer lønnsomt å dyrke.

Gjødslingsnorm - NIBIO

*N-normen korrigeres for moldinnhold i jorda og for forgrøde

**P-normen gjelder for P-AL 5-7, og korrigeres ved andre P-AL-nivå ***K-normen gjelder for K-AL 11-15, og korrigeres ved andre K-AL-nivå

****Hvis halmen fjernes, anbefales det å øke gjødslingen med 0,3 kg P og 2,0 kg K pr. daa det påfølgende året

***** Endring an NPK er g per kg endra avling per daa