Jevnere plantebestand med variabel såmengde
Etablering av plantebestanden påvirkes av såbedet, sådybden utsåingsmengde, temperatur, nedbør og eventuelle skadegjørere. Temperatur og nedbør kan man vanskelig gjøre noe med. Å få til et jevnt såbed over flere jordarter på samme tidspunkt kan være krevende og resultatet påvirker også sådybden.
Generelt gjelder at stor såmengde og tett åker gir få buskingskudd og større risiko for legde sammenlignet med lav såmengde og tynn åker. Videre gir gode vekstvilkår bedre spiring og busking, flere aks og økt antall korn i akset sammenlignet med dårlige vekstvilkår. Planten, og i særlig grad 2-radsbygg, kan kompensere med sideskudd (Tabell 1), men et jevn bestand fra starten av legger det viktigste grunnlaget for en god avling. Såmengden er en faktor som lett kan kontrolleres og styres, ikke minst med nye maskiner og tilhørende datateknologi som gjør at jordvariasjon kan hensyntas.
Svenskemetoden: såmengden tilpasses jordarten
På leire kan vi ofte ha lavere oppspiring på grunn av et grovere såbed og lavere jordtemperatur, noe som igjen kan gi lavere busking. Derfor kan det på leire være en taktikk å øke på med såkorn, for en tettere bestand. Likedan på kaldere jordarter der en erfaringsvis ser at det kan lønne seg å øke såmengde.
Gjennom å styre utsåingsmengden etter jordart kan en gi mer såkorn på stivere leirjord og sikre etablering og planteantall der det er høyest avlingspotensiale. På lettere jordarter med god etablering kan en gå ned på såmengde for å redusere risikoen for legde og at det ikke blir for tett bestand med lette korn. I den svenske metoden har de redusert såmengden med 20 % på lette jordarter.
Danskemetoden: Maskinlæring fra foregående år
Den «danske metoden» er å kjøre etter CropSat som, der de benytter satellittbilder 6 – 8 uker etter såing fra året før. En øker såmengden der det er lav indeks og reduserer såmengden på en høyere indeks. Danske erfaringer sier at forskjellen mellom høyeste og laveste såmengde skal være 25% av snitt såmengde. I danske forsøk har de lagt 50 % mer såkorn på topper og sider, og en reduksjon på 30 – 40 % i dråg for å unngå legde. De danske jordartene har jevnt over høyere innhold av sand og silt enn norske jordarter.
Utvikling av den trønderske metoden
En forespørsel fra Einar Myhr og Fridtjov Skjerve om å lage tildelingsfiler på såkorn og gjødsel ga startskuddet for utviklingsarbeidet med tildelingsfiler i PresisTrønder. Nevnte gårdbrukere har tidligere variert såkorn og gjødselmengde ved å regulere såkornmengden opp og ned på terminalen på såmaskinen. Nå var det ønske om at dette kunne gå automatisk gjennom traktorterminalen og såmaskinen. Ønsket var å kunne variere såkornmengden fra 15 til 25 kg/daa og gjødselmengde fra 25 til 32 kg/daa. Et annet ønske var å kunne lage vendeteigsoner der en øker såmengden. Med en 6 meter bred såmaskin var det ønskelig med en vendeteig på 24 m. Skiftegrensene ble hentet fra brukernes MyJohnDeere der de allerede har kjørt opp skiftegrenser og lagt navn på dem. Med i bestillinga var også et ønske om at det ble laget tildelingsfiler som kan brukes til terminalen i traktorer både fra Fendt og John Deere.
For å kunne gjennomføre dette arbeidet har NLR investert i programvaren til AgLeader SMS Advanced som er et verktøy for å kunne lage variable tildelingsfiler. I tillegg kan dette programmet lage best mulige kjørespor for å spare tid og drivstoff, i tillegg færrest mulig overkjøringer og vendinger på skiftet.
For hvert enkelt skifte, tegnet gårdbrukerne opp sonene der de la inn ønsket såkornmengde og gjødsel etter det de mente var riktig ut fra egen kunnskap. Såmengdene varierte fra 20 til 25 kg/daa. Sonene ble tegnet opp i AgLeader SMS Advanced SMS, der det ble frembrakt én tildelingsfil for såkorn (Figur 1) og én tildelings fil for gjødsel. I samarbeid med Jens Gjølga i AGCO ble disse filene lastet over i Fendt-terminalen som igjen ga en mengde til terminalen på Väderstad Spirit såmaskinen. Dette er en såmaskin som kan variere både såkorn og gjødselmengde. I tillegg skjer det seksjonskontroll på såmaskinen der en kan stenge av halve såmaskinen, altså en seksjonskontroll på 3 m. Ifølge gårdbrukerne gikk all såingen som ønsket, uten problemer, selv om det tok litt tid å komme i gang.
Gjennom vekstsesongen ble antall planter registrert manuelt. Den 17.06.2020 ble første registrering gjennomført. Sorten på feltet var 2-radssorten Laurikka, en av de tidligste danske sortene. Det ble målt opp 1 m lange sårader og det ble foretatt en opptelling av antall planter (hovedskudd og buskingsskudd) på to sårader, en på hver side av meterstokken. Såradene ble merket med stikker og GPS koordinatfestet for å kunne komme tilbake å gjøre registreringer på samme såraden senere i vekstsesongen. Resultatene ble omregnet til antall pr m2.
På områder med antatt gode forhold for buskingsskudd var laveste såmengde 20 kg/daa (merket med rødt i kart og søylediagram). Her ble det nest høyeste planteantallet registrert, med stor andel buskingsskudd (Figur 1). Dette stemmer med teorien.
Der det var bakkeplanert leire ble det lagt på 25 kg såkorn pr daa (grønt område på kartet), og her hadde vi en stor andel hovedskudd og den laveste andelen buskingskudd, noe som stemmer med den svenske modellen. Her ser det ut til at en kunne økt såmengden.
Det ble også sådd med 25 kg/daa på vendeteigen. På vendeteig mot fjøs var det god jordstruktur og gode vekstforhold, og her ble både dhøyeste andel hovedskudd og buskingsskudd registrert. Her kan såmengden trolig reduseres neste år.
På grunn av vanskelige innhøstingsforhold ble dessverre ikke åkeren tresket. Feltet skal følges videre neste år. Målet er å finne avlingstall slik at en kan optimalisere avlingen ut fra det jordet kan yte.
Erfaringene vi har gjort så langt er at det under norske forhold kan være aktuelt å variere såmengdene både
i forhold til vekstvilkår (næringstilgang), leirinnhold, topografi (kul eller dråg) og pakkingsgrad (vendeteig).
Dine egne erfaringer teller, det kan være at en ser at det blir tynt på toppene og tykt i bunnen. Ofte som
mer legde i dråg og kiler. Hvordan var fremkomsten på samme skifte i fjor? Ved å bruke bondens egne erfaringer med tykk og tynn åker kan en kombinere praktisk agronomi og tildelingsfiler på en god måte.
Ta kontakt med oss i NLR Trøndelag om du ønsker tildelingsfiler for din gård.
Kilder: Einar Myhr (Gårdbruker Skogn), Fridtjov Skjerve (Gårdbruker Skogn), Jens Gjølga (AGCO),
Hans Alvemar (SOYL), Åsmund Langeland (NLR Innlandet),
Prosjekt Presis trønder
