Sist vår ble det lagt ut 4 felt i serien «Vårsprøyting mot ugras i høstkorn» på Østlandet. I serien blir ulike nye og gamle ugrasmidler og blandinger testet mot 1. og 2. valg i VIPS. Valgene i VIPS blir gjort ut fra:
- Mengden av de viktigste ugrasartene, ca-størrelse på ugrasartene
- Vekstforholdene
- At kravet om bekjempelse blir tilfredsstilt (eks mer enn 90% bekjempet)
- Pris
Programvaren ble utarbeidet i Danmark og var i bruk i flere år før vi tok det i bruk i Norge. I tillegg til dansk bakgrunnskunnskap er programmet matet med dokumenterte data fra norske forsøk og norske forhold. Selvsagt er blir alle nye midler også lagt inn, slik at programmet skal kunne hjelpe til med å velge best mulig blanding.
VIPS-ugras
For å få best mulig nytte av programmet må en kjenne de 4-5 mest vanlige ugrasartene på egen gård. Man må huske hvordan de ser ut mens de ennå har riktig størrelse for sprøyting. Mange frykter at dette er vanskelig kunnskap å erverve, men stort sett kan en si at artene endrer seg lite fra år til år og fra skifte til skifte. Mengden endrer seg, men ca-tall holder. Eks 20-50, eller 50-100 planter per m2. Programmet hjelper deg videre, med værdata fra nærmeste værstasjon. Ved å stole på anbefalingene programmet gir, øker du presisjonen i ugrasbekjempelsen. I tillegg gir du programmet mulighet til å anbefale beste blanding for hhv høstkornarealet og vårkornarealet ditt. Ofte er det svært liten forskjell i resultatet om du bruker 1. eller 2. valget. Forskjellen er ofte bare en prisforskjell på 50 øre per dekar. Så blir det din vurdering til slutt hvilke midler du vil bruke.
Egen værstasjon
De viktigste værparametere i de ulike modeller i VIPS er nedbør og temperatur. Vind, luftfuktighet og jordtemperatur er også viktig. Det jobbes med å kunne integrere private værstasjoner i VIPS. Jo flere parametere du har på værstasjonen – jo mer stedsnøyaktig blir varselet. Ofte vil de private stasjonene ha nedbør og temperatur, men mangle noen av de andre. Da vil modellene være avhengig av å hente disse fra nærmeste VIPS-værstasjon.
Ønsker du å ha alle værparametere selv: Kjøp værstasjon anbefalt av VIPS. Disse værstasjonene egner seg godt til felles eierskap i grender der det er for langt til VIPS sine værstasjoner.
Ønsker du en enklere værstasjon: VIPS vil komme med forslag om aktuelle værstasjoner seinere. Per i dag er Netatmo en utbredt værstasjon. NLR har vært tydelig i møter med NIBIO (NLR og NIBIO er eiere av VIPS) om at denne må kunne kobles til VIPS og gi best mulige grunnlag for sprøyteanbefalinger på egen gård.
Soppsprøyting
Gjennom siste 3 år har NLR vært delaktig i et Nordisk-Baltisk samarbeidsprosjekt ledet av NIBIO. Målet har vært å finne en god datateknisk plattform som benyttes i alle land. Dette skal kombineres med de beste varslingsmodellene som er å oppdrive. Både norske, danske og finske modeller er testet. En dansk modell (PVO) brukes av danske bønder per i dag. Den anbefaler sprøyting når det har vært nedbør (1mm) i 4 dager innen de siste 14 til 30 dagene (avhengig fra utviklingsstadium). En annen dansk modell (fuktmodell) anbefaler sprøyting når det har vært minst 20 timer med luftfuktighet over 85 %. En finsk modell beregner akkumulert angrepsrisiko basert på forgrøde, sort, jordarbeiding, luftfuktighet, temperatur, vindhastighet og nedbørmengde. Når akkumulert angrepsrisiko er over 50 %, skal sprøyting vurderes. Tabellene viser at de danske modellene var bedre enn VIPS i hvetefeltene. I bygg var både den danske og finske modellen bedre enn VIPS. Fuktighetsmodellen tilbys i år i hvete og det jobbes med å tilby en bedre sjukdomsmodell i byggogså allerede i år.
Modell vurdering | Fuktmodell | PVO-modell | VIPS bladflekkmodell |
Bra | 5 (62,5 %) | 4 (50 %) | 2 (25 %) |
OK | 3 (37,5 %) | 1 (12 %) | 6 (75 %) |
Ikke god nok | 0 (0 %) | 3 (37,5 %) | 0 (0 %) |
Modell vurdering | PVO-modell | Finsk modell | VIPS bygg modellene |
Bra | 4 (100 %) | 4 (100 %) | 1 (25 %) |
OK | 0 (0 %) | 0 (0 %) | 1 (25 %) |
Ikke god nok | 0 (0 %) | 0 (0 %) | 2 (50 %) |
Oppsummering
VIPS er en beslutningsstøtte for presisjonsjordbruk. Modellene blir stadig utviklet og forbedret. Ugrasmodellen reduserer ditt behov for å ha oversikt over alle mulige ugrasmidler og -blandinger. Kjenn dine 4-5 viktigste ugrasarter, og du har kommet langt. Internasjonalt samarbeid forbedrer soppmodellene. Sammen med mulig tilgang til å bruke egen værstasjon, vil du framover få varslingsmodeller innen soppsjukdommer i både bygg og hvete, som har bedre treffsikkerhet enn dagens system.