Er det lønnsomt, når skal vi begynne, hvor stor avkastning kan vi regne med og hvilke vekster betaler best for vannet. Alle er spørsmål en må vite litt om før en setter i gang.
Vannbalanse
Områdene som er plaget av tørke har alle ulik historikk. Denne må tas i betraktning når en skal vurdere risiko for skadelig tørke. I Innlandet har vi hatt lite regn i mai, og langt mindre enn andre etter 17. mai. Nedbørunderskuddet er derfor stort. For vårkorn som spirte 15. mai på middels tørkesterk jord, er 60 % av plantetilgjengelig vann oppbrukt. Vatningsbehovet vurderes da til stort av NIBIO. For gras og høstkorn er hele 80 % brukt. De siste 20 % er også noe tyngre å få tatt opp, så selv om det er vann igjen vil veksten stoppe mer og mer opp.
Effekt av tørke
Redusert nedbør gir raskt en bekymring for redusert avling. Hugh Riley i NIBIO har laget modeller for vatning og utslag av tørke i ulike vekststadier. Med utgangspunkt i at en kan rekke over med vatningsvogna i rett tid er dette gode hjelpemidler for om, og når en skal sette inn innsats på vatning.
De ulike vårkornartene har ulikt utslag for tørke under hhv busking, strekning, skyting og modning. Mens bygg klarer seg godt med en tørr vår, reagerer både vårhvete og havre negativt, hveten mest. Tar en med strekningsfasen er utslaget i vårhvete inntil 50-60 % avlingsreduksjon. For bygg er reduksjonen 20-25 %. I havre er utslaget størst ved sein tørke.
Effekt av vatning
Riley har også laget en oversikt over gjennomsnittlig avlingstap uten vatning, fordelt på ulike perioder fra 60-tallet til 2018. Oversikten er laget for Mjøsområdet med Kise værstasjon som base. Oversikten viser følgende tall fra 80-tallet til nå. Vi bruker tall for middels tørkesterk jord:
- Korn: 10-11 % tap
- Potet: 10-11 % tap
- Eng: 8-9 % tap
I beregninger gjort i etterkant av 2018 har Riley også tatt sett på effekten av vatning i ulike områder. Hvis vi holder oss til Mjøsområdet viser tallene at avlinga økte for både 2 og 4 gangers vatning fra halv avling av normalen, til hhv 70 % og 90 % av en normalavling. Gjøres det om til avling i kg blir det:
- Uten vanning: 250 kg/ daa
- 2 vanninger: 350 kg/ daa
- 4 vanninger: 450 kg/ daa
Modellberegningen viste også at en har mest igjen for vanning i middels tørkesterk jord. I tørkesvak jord blir utslagene for hver vanning for liten da en ikke klarer å holde tritt. I tørkesterk jord klarer åkeren seg godt selv uten tørking.
I vatningsforsøk gjort av Hedmark Forsøksring, på 70-tallet vistes dette svært godt. På to områder på samme jorde var utslagene både mer enn 150 kg og under 50 kg/ daa. I forsøksmeldinga var jorda betegnet som tørkesvak og meget tørkesterk.
Tjener du penger på vatning?
Noen mener de har igjen for vatning, andre ikke. De som vatner må minst klare å holde avlingsnivået 100 kg over det staten kompenserer for å få litt betalt for jobben, etter at driftskostnadene er betalt.
Med hjelp fra vår tidligere økonomirådgiver Arne Ingvar Dobloug, har vi sett på strømkostnadene for vatning. Med et vatningspotensial på 1,3 m3/kWh er samlet strømkostnad 1 kr/ m3 vann. Med 3 overkjøringer med 30 mm hver gang * strømpris og et påslag andre variable kostnader, koster vatninga 95 kr/ daa for sesongen.
Regnestykke:
Gitt 500 kg korn/ daa som normalavling vil 70 % (avling - egenandel avlingsskade) være 350 kg/ daa.
Med vatning kan du oppnå 100 kg/ daa mer, altså 450 kg/ daa
Med dagens kornpris og gjødselpris fra i fjor høst, vil du få et dekningsbidrag på kr 300 høyere ved vatning enn det avlingsskadeordningen dekker.
Dobloug dokumenterte ca 200 kg/ daa mer på vatnet enn ikke vatnet areal i 2018.
Vatningskostnadene ble mindre enn forventet. For de som må løfte vatnet høyere, og bruker mer strøm/ m3 vann ut, blir kostnadene også høyere. Dette må hver enkelt regne på. Med 80 øre/ kWh, fastledd og energiledd, el-avgift og tilskudd til energifondet, har vi satt en snittpris på 123 øre/kWh.
Oppsummering
Avlingsøkningen for vatning ga i 2018, nesten en dobling av avlinga. Selv om manglende vatning utløste avlingsskadeerstatning, vil regnet komme tidligere tilbake de fleste årene, og vatning vil redusere avlingstapet. Med oppdaterte priser på korn og innsatsfaktorer, også strøm, trengs kun 20-30 kg avlingsøkning for å dekke strømkostnader. Med 100 kg avlingsøkning vil dekningsbidraget øke vesentlig. Likevel vil det være stor variasjon mellom bønder på hva som kreves av inntektsøkning for å holde vatningsanlegget gående over flere uker i det beste sommerværet.
